Forsøk og praktisk arbeid

Hvor

  • Ute

Tidsbruk

  • Grunnleggende opplæring i roing krever at elevene får prøve ut teknikkene. Delen som krever instruksjon skjer greit i løpet av en timesøkt. Etter dette krever opplæringen at elevene får prøve ut det de har lært over tid. Kortere perioder med fri roaktivitet over tid er det ideelle.

Robåt 1 – Grunnleggende ferdigheter

Å ro er de fleste steder i Norge en tradisjonell måte for ferdsel på vann. Å ro må læres. Dette er forslag til et metodisk opplegg for grunnopplæring i roing. Vi forutsetter at elevene har fått grunnleggende opplæring i sikkerhet og i hvordan man skal gå om bord i en robåt. Videre forutsetter opplæringen at vi har en skjermet lokalitet og rolige vind- og bølgeforhold.

Vi starter med å gripe tak i årene

Uerfarne elever kan gripe åren på de mest forunderlige måter. Derfor er det greit at læreren viser det rette taket. Vi kan si at åren skal holdes slik man holder på sykkelstyret. Sørg for at eleven tar tak i handtaket (årelommen) og holder årene ganske nært inntil hverandre, midt over knærne.

En roåre

For en nybegynner kan det være vanskelig nok å holde styr på årene til å begynne med. Et godt tips kan være å ta ei åre og legge den i tollegangen, og så legge den over det ene låret og under det motsatte kneet og ”låse” den der. Da har eleven kontroll, og kan ta ut den andre åra. Tilsvarende kan eleven låse begge årene hvis de trenger å ha begge hendene fri, eller er ferdig å ro og skal ha en liten pause.

gutt på rotur

Når årene skal legges tilbake i båten etter roing, kan man ”låse” den ene åra, og dra den andre åra bakover i tollegangen til årebladet kommer til tollegangen. Så løftes åra enkelt inn og legges på plass. Tilsvarende med den andre åra. Da unngår vi at elevene ”peiver” med årene og mister dem eller treffer noen andre.

Sittestilling på tofta

Eleven sitter midt på tofta, ikke for langt innpå. Det er viktig med godt fotfeste: Dersom eleven ikke rekker ned til spenntreet kan læreren spenne mot med egne føtter. Mesteparten av krafta i rotaket kommer fra spenntaket! ”Uten fottak blir roinga kraftlaus,” sa di gamle!

Å ro - En kjapp 5-trinns rosyklus

Instruksjon:

  1. Sitt med ryggen mot baugen på den tofta som er en drøy fot foran tollegangene.
  2. Legg årene ut i hver sin tollegang med årebladet loddrett over vannet, grip fast om håndtaket på hver åre og før hendene - med fast grep om årene - inntil hverandre over knærne.
  3. Løft hendene opp - samtidig - slik at årebladene kommer ned i vannet og trekk begge hendene mot deg helt inntil magen, slik at årebladene skyver vannet akterover og dermed båten forover.
  4. Trykk hendene ned i fanget slik at årebladene kommer opp i lufta og la hendene - med fast grep om årehåndtakene - gli over lårene mot knærne slik at årebladene er i lufta og peker i en liten vinkel forover mot baugen.
  5. Løft hendene opp fra knærne slik at årebladene kommer ned i vannet samtidig og DRA!
To elever på rotur

Viderekommet teknikk

  1. Dette gjøres ved å vri årene i stadium 4 - med håndleddene nedover - slik at årebladene blir horisontale for å minske luftmotstanden mens de er oppe av vannet og vri dem loddrette igjen - håndleddene rette igjen -  i det de tar vannet i stadium 5 i rosyklusen.
  2. Å greie å ro uten å vingle på kursen, kommer best ved å finne ett merke på land akterover. Men det krever øving med mange gjentakelser.
  3. To som hver for seg har lært å ro, kan ro en båt sammen ved å ta hver sin åre. Men de må kunne ro fra før for å greie å ro i takt.
  4. To som ror i lag med hvert sitt årepar krever øving, og at de er samstemte. For å hjelpe til med å holde rytmen kan man sammen si: RO, når man har årene i vannet og drar til
Hvordan en åre skal føres

Instruksjon:

  • Hvordan holde i årene?
  • Å ha kontroll på årene
  • Sitte- og fotstilling
    •    Bruk av mage - og ryggmusklene: ikke bruk armene
  • Ikke vri på handleddene
  • Å bevege årene

Elevaktivitet:

Hele syklusen innøves slik at den kan utføres minst 25 gjentakelser i jevn rytme. Elevene ror til de behersker teknikken. Så bytter de.
Eleven læres opp til å kaste et blikk over skuldra (forover – i båtens fartsretning) av og til uten å glømme å ro. Når dette ”sitter”, kan vi gå videre til ”viderekommet teknikk”.


Ulike teknikker

a) Å hamle (å ”hammel” på dialekt i Nordland. I andre steder i Norge er det andre navn for denne teknikken, for eksempel ”skåte”)

Å hamle er å ro bakover – altså i ansiktsretningen! Det er det samme som å skyve fra seg under roinga. Da får vi ikke samme nytte av spenntaket, og kroppstyngda kommer mer til nytte. Det kan være lurt å ha en fot mot spenntreet og den andre bøyd under tofta som en sitter på.

Instruksjon:

  • Å bevege årene

Elevaktivitet:

  • Elevene hamler til de behersker teknikken. Så bytter de.

b) Å snu båten 360grader

Teknikken varierer avhengig av om vi ønsker en slakk sving (stor bue) eller en knapp sving:

  • Slakk sving: Hold åra i ro nedi vannet på den siden du vil svinge til, og ro vanlig med motsatt åre til båten har oppnådd ønsket kurs. God begynnerøvelse.
  • Knapp sving: Hamle med den åra som er ”inni svingen”, og ro normalt med motsatt åre. Denne teknikken krever en del øvelse, ettersom roeren må gjøre motsatte bevegelser med hendene.

Instruksjon:

  • Å bevege årene

Elevaktivitet:

  • De snur båten til de behersker teknikken. Så bytter de.

c) Å ro i rett strekning

Elevene har fått innføring i ”vanlig” roing – å ro i rett strekning. Å holde kursen er imidlertid ikke så lett. Ikke minst vil straum og vind kunne bringer båten ut av kurs. For å holde rett kurs over ei lengre strekning må elevene lære ”å ta med”. Caplex Nettleksikon definerer med slik:  ”midtpunkt, midte; skjæringspunkt mellom to siktelinjer. Siktelinje gjennom to iøynefallende el. kjente punkter i terrenget for å bestemme en kurs el. orientere seg mot et sted, især til sjøs også om det stedet en slik navigerer mot, f.eks. en fiskeplass el. -grunne.”

Rettest ror gir kortest fjord

Likeså er det viktig at roeren med jevne mellomrom ser seg over skuldra for å forsikre seg om at båten har rett retning og at det ikke finnes hindringer i båtens fartsretning. Dette ikke minst fordi man jo faktisk tar seg fram med ryggen først!

Instruksjon

  • Å sikte /ta me
  • Å se seg over skuldra (oppleves som bakover - men rettere: framover/i båtens fartsretning)

Elevaktivitet.

  • De ror til de behersker teknikken. Så bytter de.

d) Om vi mister en åre

Instruksjon:

  • Fange den tilbake med en åre
  • Hente den ved å ro med en åre/bytte side
  • Å hente den ved å padle med en åre
  • Å hente den ved å bruke reserveåra

Elevaktivitet

  • Hver elev prøver ut de fire metodene.

Fortøyning – knuter

Elevene får utdelt en tauende hver, (1-2 meter lang). Læreren viser hvordan knuten lages og elevene prøver selv.  Vi anbefaler at elevene læreren noen få knuter og så heller bruker disse ofte. Til fortøying av båter anbefaler vi å bruke dobbelt halvstikk eller pålestikk.

Ved visning av hvordan man lager et pålestikk kan læreren fortelle følgende eventyr mens han/hun viser:

Det var en gang en vakker prinsesse som var ute i skogen. Der kom hun til et lite rundt tjern. Hun stilte seg støtt ved kanten av tjernet og speilte seg i vannflaten. Mens hun stod slik kom sakte en stor slange snikende opp fra bunnen av tjernet og mot overflata. Plutselig stakk slangen hodet opp av vannet, slynget seg rundt hoftene til prinsessa og stupte tilbake ned i tjernet. Da ble prinsessa redd, og fant fram alle sine krefter og strittet imot. Og vips:  der var pålestikket ferdig.

Tips: Å lære knuter kan varieres ved å bruke lakrissnorer! Når noen klarer knuten, får de lakrissnora i premie.


Instruksjon:

  • Å lære halvstikk
  • Å lære pålestikk

Elevaktivitet:

De lager halvstikk og pålestikk til de behersker knutene godt. 

diverse knuter

Når så elevene har lært knutene så arrangeres konkurranse i hvem som kan lage knutene raskest, fortøye båten raskest eller andre aktiviteter der knutene må lages for å lykkes. Kombiner gjerne knutene som en del av andre aktiviteter.

Organisering og utstyr:

Tilgang på robåt er en forutsetning for å drive opplæring i roing. Det kan i dag være vanskelig å skaffe egnede robåter til opplæring. Lokale kystlag, friluftsråd og privatpersoner er erfaringsmessig gode samarbeidspartnere. Kan man skaffe 3-4 robåter på 12 -13 fot er dette et godt utgangspunkt for ro-opplæring i skolesammenheng. Ro-opplæringen kan da skje som stasjonsundervisning.
 

Elever på rotur

 

Materialer og utstyr

Tilgang på robåt er en forutsetning for å drive opplæring i roing. Det kan i dag være vanskelig å skaffe egnede robåter til opplæring. Lokale kystlag, friluftsråd og privatpersoner er erfaringsmessig gode samarbeidspartnere. Kan man skaffe 3-4 robåter på 12 -13 fot er dette et godt utgangspunkt for ro-opplæring i skolesammenheng. Ro-opplæringen kan da skje som stasjonsundervisning.

Nettressurser

(kysten.no)
(roing.no)