Undervisningsopplegg

Tidsbruk

  • Minimum tre dager for hele opplegget ute, samlet eller delt utover en lengre periode. Det tar lang tid å bli god til å ro og padle, men som et minimum, anbefales en dag for hver av de tre delene del 1, 2 og 3). I tillegg kommer for- og etterarbeid på skolen.

Ferdsel på vann - kano, kajakk og robåt

Ferdsel på vann er et metodisk opplegg for å formidle grunnleggende ferdigheter i roing og padling i kano, kajakk og robåt med tilhørende leker og aktiviteter og opplegg for ferdighetsprøver. I tillegg er det aktiviteter som gjør elevene kjent med sikkerhet og sjøveisregler. Det meste av elevenes arbeid er av praktisk karakter i kroppsøving, men opplegget innholder også aktivitetsforslag til arbeidet med flo og fjære (samfunnsfag). I tillegg finnes linker til støtteaktiviteter i andre fag koblet til kystsonen, vann og vassdrag.

Ferdsel på vann i kano

Undervisningsopplegget har sitt utgangspunkt i kroppsøving, men også samfunnsfag og arbeidet med flo og fjære omtales. Undervisningsopplegget retter seg primært mot ungdomstrinnet og kompetansemålene der. Selve opplæringsaktivitetene i kano, kajakk og robåt passer like godt til kompetansemålene i kroppsøving på mellomtrinnet. Opplæringsaktiviteter i roing og padling kan med fordel introduseres for denne aldersgruppa, spesielt for de som bor nær vann, vassdrag og sjø, mens kajakkaktivitetene (særlig kajakk 2 og kajakk 3) passer best for ungdomsskoleelever og i videregående skole (vg2)

Basiskunnskaper i friluftsliv er viktig for å kunne ta i bruk friluftsaktiviteter på egenhånd. Friluftsliv er for mange en kilde til økt trivsel både i hverdag og i ferier. Forskning viser at fysisk aktivitet i friluft har positive helsemessige effekter blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Kontakt med natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosessen for syke mennesker. Økt friluftslivsaktivitet i befolkningen vil sannsynligvis føre til en bedring i folkehelsen. Friluftsaktiviteter kan bidra positivt til elevenes trivsel og helse mens de går på skolen, men vil også danne et godt grunnlag for et aktivt liv gjennom hele livet. Derfor er det viktig at de lærer enkle teknikker og sikkerhetstiltak slik at de føler seg trygge og kan drive med aktivitetene på egenhånd.

Ferdsel på vann - med kano i dette tilfellet.

Bærekraftig friluftsliv?

Padling og roing er bærekraftige aktiviteter langs kysten og på ferskvann. Uten støy og med egen muskelkraft beveger vi oss tett på naturen, vi får oppleve den, og vi får en konkret mulighet til å ferdes sporløst og ta godt vare på naturen. Mange kommuner, friluftsråd og friluftsorganisasjoner har kanoer, kajakker og robåter til utlån, enten på faste steder eller plassert på hengere. Slik sambruk gjør det enklere og mer bærekraftig å gjøre store investeringer. Ønsker skolen å gå til innkjøp av utstyrspakker for ferdsel på vann, anbefaler vi å ta kontakt med lokale organisasjoner og få til et samarbeid om en søknad om økonomisk støtte til næringslivet, stiftelser (for eksempel bank- og forsikringsstiftelser) eller tilskuddsordninger gjennom kommune, friluftsråd og fylke.

Sikkerhet

Det er viktig at vi lærer å ta ansvar for egne handlinger og tenke sikkerhet i forhold til egne erfaringer. Derfor fokuseres det på elevenes ansvar for sikkerhet gjennom aktiviteter knyttet til vest, redningsline, bruk av fløyte, sjøveisregler og ansvar for hverandre og aktiviteten. Dette for å øve elevene i å se sammenheng mellom god planlegging, sikkerhet i faget og sammenheng mellom årsak og virkning. Dette er kompetansemål under forskerspiren, men like aktuelt i gjennomføringen av friluftsaktiviteter i kroppsøvingsfaget.

Det er viktig at du som lærer har tenkt igjennom sikkerheten ved gjennomføring av ferdsel på vann. Mer om dette finnes i egen lærerveiledning og i undervisningsaktivitet for elevene.

Lærer og elever på tur i robåt

Støtteaktiviteter

Både sikkerhet og utstyr setter begrensninger når det kommer til hvor mange elever vi kan ha på vannet samtidig. Derfor kan det være greit og ha ”støtteaktiviteter” i andre fag med utgangspunkt i det naturmiljøet vi befinner oss; ferskvann, vassdrag, sjøen, fjæra. Det er gitt linker til andre aktiviteter og undervisningsopplegg som kan være fine å gjennomføre samtidig, men det er ikke oppført kompetansemål for disse undervisningsoppleggene.

For- og etterarbeid

Kunnskap om padling og roing er gode eksempler på handlingsbåren kunnskap, en ferdighet som må læres i praksis. Det er først ved å prøve og feile at vi blir gode. Derfor er det først og fremst planlegging av dagsturen og gjennomgang av sikkerhetsrutiner som blir det viktigste forarbeidet. Støtteaktivitetene kan derimot kreve mer forarbeid. Forarbeid til aktivitetsopplegget for flo og fjæra finnes i eget opplegg og tar for seg en innledende diskusjon, formulering av hypoteser og planlegging av undersøkelsesmetoder.

Hvordan vi planlegger turer etter evne og gjennomfører Risiko- Og Sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er viktig å ta som etterarbeid. Det er viktig at du som lærer gjør denne jobben på forhånd. Men elevene trenger erfaring med hvilke potensielle farer som kan oppsto for å tenke sikkerhet og gjennomføre en ROS-analyse. I etterarbeidet har vi også god anledning til å ta utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter for å oppsummere hva vi har lært. Her er noen eksempler:

Å kunne uttrykke seg muntlig

  • Ferdsel på vann forutsetter god kommunikasjon og spesielt i kano er samhandling viktig. Vi øver begreper underveis som spesifikke for fagområdet friluftsliv. Gjennom å oppsummere muntlig i grupper og/ eller i plenum får elevene øvet sin muntlige framstilling. Oppsummeringen kan også gjøres i sammenheng med framvising av bilder.

Å kunne lese

  • Den litteraturen som er lettest tilgjengelig i dette tema, finnes på nettet. La elevene gå inn på f.eks. Eliassidene og Padleforbundets sider for å lese mer.
  • Se dette i sammenheng med hvilket tema som er aktuelt i norsk-faget. Les aktuell litteratur.

Å kunne uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy 

  • Se dette i sammenheng med norskfaget og lag rapporter, historier, artikler, skildringer, noveller eller benytt annen sjanger ut fra erfaringene med ferdsel på vann. Det er lettere å skrive om noe vi har opplevd.
  • Fremstill det skriftelige materialet ved hjelp av digitale verktøy, bruk tekstbehandlingsprogram, bildebehandling, internett og framvisning.
    Å kunne regne
  • I aktivitetsopplegget om flo og fjære skal elevene beregne og framstille grafisk. Målingene gjennomføres ute, men beregninger og framstilling må gjøres som etterarbeid.
     

Læreplan i kroppsøving

  • Kompetansemål etter 10. årssteget
    • Idrettsaktivitet
      • trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar
    • Friluftsliv
      • praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten
  • Kompetansemål etter 7. årssteget
    • Friluftsliv
      • vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve
  • Kompetansemål etter Vg1
    • Friluftsliv
      • praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring

Nettressurser

(nssr.no)
Eliasklubbens (Redningsselskapet) sjøvettsider
(padling.no)
Norges Padleforbund
(roing.no )
(kysten.no)
Organisasjon for alle som er interessert i kystliv og kystkultur.
(norskfriluftsliv.no)
Paraplyorganisasjon for alle friville friluftslivorganisasjoner
(friluftsrad.no )
Dette er en paraplyorganisasjon for 20 interkommunale friluftsråd. Ved å klikke på Læring i friluft kommer du inn på skole/barnehage-sidene.
(kartverket.no)
(miljolare.no)
(miljolare.no)
(miljolare.no)
(miljolare.no)
(miljolare.no)
(miljolare.no)
Forsøk og praktisk arbeid

Bli kjent med sikkerhetsutstyr

Flyte- og redningsvest er nødvendig å bruke ved opphold i og ved vann. Vi skal se nærmere på de vanligste typene og annet sikkerhetsutstyr. Vi skisserer også en enkel men nyttig øvelse i bruk av flyte- eller redningsvest.

Det er alltid en viss risiko knyttet til aktiviteter i og ved vann. Drukningsulykker er den største trusselen. Flyte- eller redningsvest er naturlig og nødvendig utstyr som i stor grad minsker risikoen for drukning. Redningsline og varselfløyte er enkelt utstyr som øker sikkerheten ved ferdsel på vann.

Generelt

Både flyte- og redningsvester skal gi brukeren oppdrift i vann slik at uten anstrengelser holder hodet over vannflaten. De skal være CE godkjente og har vektanvisninger som forteller hvilke vektklasser de passer for. Det er viktig å ta med tilleggsvekten av bekledningen i beregningen av vekt. Samtidig kan det være greit å kjenne til at luftlommer i bekledning kan gi oppdrift og likeså vil våt- og tørrdrakter gi noe oppdrift.

Viktig å merke seg for alle typer vester er at disse kan ha ulike løsninger for bruk. Noen har magebelter og skrittstropper, mens andre har strammereimer i sidene.

Hvordan vesten er festet på personen og hvor pålitelige disse stroppene er bør veilederen kjenne til. Dette er spesielt viktig i forbindelse med redning hvor flyte-/redningsvesten kan gi godt tak for ombordheising av en forulykket person. Det er også derfor det er viktig at alle fester vestene riktig og tilstrekkelig stramt. Da unngår vi å trekke vesten av personen fremfor å heise denne om bord eller i land.

Flytevest

Formålet med flytevesten er kun å gi oppdrift til en person i vannet. Flytevester har litt ulike konstruksjoner til eksempelvis seiling og padling. Sistnevnte har særlig gode egenskaper i forhold til bevegelighet og er derfor godt egnet til aktiviteter som roing, kajakk- og kanopadling.

Den viktigste begrensningen til en flytevest er at denne ikke sikrer hode og luftveier dersom en person er bevisstløs i vannet. Vedkommende kan bli liggende med ansiktet ned i vannet. Dette er særlig viktig å kjenne til for veiledere i ferdsel på vann. I praksis betyr dette at vi må ha kort aksjonstid for redning dersom noen forulykker og mister bevisstheten i vannet.

Elever med padlevester. Karakteristisk for disse er god bevegelighet for armene. Legg også merke til skrittstroppen – denne skal festet slik at vesten ikke kan dras over hodet ved heising av person. Elever med padlevester. Karakteristisk for disse er god bevegelighet for armene. Legg også merke til skrittstroppen – denne skal festet slik at vesten ikke kan dras over hodet ved heising av person.

Redningsvest

Redningsvestene har også den funksjonen at flyteelementene skal gi en person oppdrift i vann. Disse skal også være konstruert slik at en bevisstløs person vendes på rygg og før støtte for hodet ved hjelp av en nakkekrage. Dette kan være tilstrekkelig til å gi frie luftveier og dermed unngå drukning.

Bakdelen med redningsvester er at disse kommer i konflikt med bevegelser. Det blir litt vanskeligere å ro, vesten presses opp i ansiktet ved kajakkpadling og er i veien for gode padletak i kanoen. Det er fullt mulig å benytte slike vester også ved aktivitet, men de kan altså virke noe hemmende på bevegelsene.

Redningsvest med krage. Legg merke til at ryggdelen ikke har flyteelementer. Dette bidrar til at vesten snur personen i vannet ved hjelp av flytemidlene. Redningsvest med krage. Legg merke til at ryggdelen ikke har flyteelementer. Dette bidrar til at vesten snur personen i vannet ved hjelp av flytemidlene.

Oppblåsbare vester

Det finnes en rekke typer oppblåsbare vester på markedet. Disse har ei lukket pølse som henges over nakken og festes rundt livet med eget magebelte. Den innebygde gasspatronen utløses manuelt ved hjelp av snor eller ved at vesten havner i vannet og en oppløselig tablett eller liknende utløser gasspatronen.

Denne typen vester krever regelmessig vedlikehold og ettersyn på grunn av mekanismene. Gasspatroner og tabletter må skiftes ut regelmessig for at vesten skal fungere. Oppblåsbare vester har også den begrensningen at de utløser ved vannkontakt. Dette gjør at denne type vester er uegnet for bruk i kajakk og til opplæring i kano. Det er også veilederens ansvar at deltakerne har nødvendig sikkerhetsutstyr og denne må da ta ansvar for kontroll av disse vestene ved undervisning og opplæring.

De kompliserende faktorene ved oppblåsbare vester gjør at vi ikke anbefaler denne type vest til opplæring i ferdsel på vann.

Roveiledning – veileder har oppblåsbar vest. De øvrige har tradisjonelle seilervester. Roveiledning – veileder har oppblåsbar vest. De øvrige har tradisjonelle seilervester.

Redningsliner

Redningsliner/kasteliner er aktuelt for å få hurtig kontakt med en forulykket – enten fra egen farkost eller fra land. Disse kommer i en rekke utgaver, også i mindre formater som er greie å ha tilgjengelige. De består vanligvis av en sekk hvor tauet er stappet inni. Ved å holde i enden av tauet kan vi kaste sekken mot den forulykkede. Lina skal da løpe fritt ut av sekken og vi kan kaste relativt langt.

Gode kasteliner har tau med oppdrift slik at dette blir liggende i overflata. Viktig ved bruk av kasteline er at mottakeren ikke knyter eller surrer seg fast i tauet – personen må kunne slippe taket ved behov og for enhver pris unngå å få tauet rundt halsen. Fordelen med kasteliner er at vi kan nå personer på utilgjengelige steder og selv være sikret mot eventuelle farer så som bølger mot skjær eller strømvirvler i sund og elver.

Kasteliner må ikke benyttes til andre formål en redning eller øvelse til redning. Sikkerhetsutstyr skal alltid være tilgjengelig for redning og ikke misbrukes og være satt ut av funksjon.

Fløyte

Kommunikasjon på og ved vann kan være en stor utfordring. Faktorer som vind, bølger, stryk og aktivitetsstøy kan forhindre at vi får kontakt når det trengs. Vanlige idrettsfløyter eller tilsvarende kan benyttes av veiledere/voksne til å påkalle oppmerksomhet ved behov. Dette både for å forebygge uønskede hendelser, men også å signalisere behov for hjelp.

Noen redningsvester har fløyter i snor. Husk å gjøre brukere av slike vester klare over at dette er ment for å signalisere at du har falt i vannet eller på annen måte trenger hjelp. Som veileder bør du alltid ta fløytesignaler alvorlige, og ha tydelige konsekvenser ved misbruk.

Kommunikasjon med fløyte kan utvikles som eget språk, eller vi kan bruke det offisielle morsespråket også som lydsignaler. Ulike lydsignaler er imidlertid kompliserende faktorer under grunnopplæring i ferdsel på vann. Det er derfor tilstrekkelig å avtale et kallesignal. For eksempel kan  tre korte støt bety samling hos veileder (pip-pip-pip). Det kan være fornuftig at bare veileder kan kalle inn til samling, og alle andre som blåser i fløyte gjør dette for å påkalle oppmerksomhet og hjelp.

Aktivitet – bli kjent med flyte- og redningsvest

Alle som ferdes på vann bør bruke flyte- eller redningsvest. Loven sier at alle farkoster skal ha det antall vester som det er personer om bord. Det stilles ikke krav til at vesten skal være på.

En nyttig elevaktivitet er å la alle prøve vesten under trygge, men realistiske forhold. I grunnopplæring kajakk og kano kommer dette som en integrert del av øvelse i frigjøring fra kajakk og øvelse i velt og ombordstigning i kano.

Det er også mulig å gjennomføre øvelser uavhengig av farkost, men hvor fokus er på å takle forhold som er typiske for landet vårt. Det er også en god grunnregel, spesielt for kajakk og kano, at vi må vurdere temperaturen i vannet når vi bestemmer antrekk og om vi er villige til å dra ut.

  • Finn et egnet sted ved sjøen/vannet hvor elevene kan hoppe i vannet med vest og klær. Ikke bruk støvler.
  • Samtlige må ha med tilstrekkelig tøyskift og det kan lages varmekilde så som bål på land.
  • Ha redningsbåt tilgjengelig på vannet og tilstrekkelig veiledere/hjelpere til å håndtere elever som ikke klarer selvberging.
  • Eleven skal hoppe/ta seg ut i vannet og svømme en kortere distanse (10-20 m) og ta seg i land på egenhånd. Øvelsen skal foregå nært land.

Øvelsen kan gjøres på vår/høst og skal være realistisk i forhold til årstidstemperatur i vann og på land. Hensikten er å la elevene oppleve sin egen reaksjon på å havne i kjølig vann og mestre dette ved å selv ta seg til land. Samtidig opplever de effekten av rednings- eller flytevesten.
 

Materialer og utstyr

  • Rednings- eller flytevester
  • førstehjelpsutstyr
  • redningsbåt
  • tøyskift til samtlige
  • bål eller annen varmekilde
  • evt. telt el. til skifting
Forsøk og praktisk arbeid

Flo og fjære

Tidevannet og tidevannsbølgen er et merkelig fenomen som de fleste har lagt merke til,  men hva er det egentlig som skaper det? Hensikten med aktiviteten er å lære om flo og fjære, tidevann og hvilke årsaker som ligger bak. Elevene skal undersøker hvordan tidevannet endrer seg i løpet av en skoledag/døgn. Målingene skal fremstilles i et diagram.
 

flo og fjære

Hva vet elevene om flo og fjære? Lag et tankekart på hva elevene assosierer med begrepet. 

1. Spørsmål til diskusjon:

Hva betyr begrepene flo og fjære? Er det flo eller fjære nå? Hvordan kan vi se om vannstanden stiger eller synker uten å bruke måleredskap? Hva er det som skaper tidevann? Hvor stor forskjell er det på flo og fjære her? Hvor ofte er det flo og fjære?

2. Lag hypoteser (mulige forklaringer på noen av spørsmålene)

3. Legg en plan for undersøkelsen.  Hvor skal jeg finne svarene?

4. Innhenting av opplysninger.

  • Lær mer om flo og fjære - Bruk ”Faktaark: Flo og fjære” og Internett. 
  • Egne forsøk og observasjoner. Elevene skal undersøke om vannet stiger (flør)  eller synker (ebber). Elevene finner ut forskjellen i vannstanden på flo og fjære. (Se ”Forsøk: Flo og fjære” og ”Skjema: Vannstand”)
  • Vise og forklare med praktiske eksempler. (Se praktiske eksempler)

5. Elevene gjør målinger og fører resultatene i et diagram. (Se diagram) Sammenlign de to målemetodene med hverandre og målinger gjort av kartverket. (Se link)

6. Oppsummering av hva elevene har funnet ut og presentasjon av diagram/resultater. 

Forsøk og praktisk arbeid

Kajakk 1- grunnopplæring

Kajakk er historisk sett ein farkost utvikla for hav og bølgjer. I moderne friluftsliv har ein også elvekajakker laga for elv og stryk. Når du sitter i kajakken sitter du omtrent i vatnet og ikkje oppå. Det lave tyngdepunktet gir god stabilitet og når du nyttar spruttrekk er kajakken heilt tildekka og nesten tett.  Bølgjer og vatn kan slå over farkosten utan at det kjem inn. Kajakken si form og lengde i vatnet gir stor påverknad av eigenskapane i forhold til fart og korleis den oppfører seg i bølgjer. Men at du sitt så lavt i vatnet og har så god kontakt med farkosten (sitter inni) gjer at kajakkpadling fort gir stor meistringsglede når ein lærer nye teknikkar.

Følgjande grunnreglar bør alltid følgjast med aktivitetar på vatn:

  • Aldri vere utpå vatnet utan godkjenning og under oppsyn av ansvarlege
  • Alltid nytte padlevest/flytevest
  • Alltid minst en kajakk/båt tilgjengeleg for redning
  • Lærar/ansvarlege – godkjent livredningskurs for aktivitet i vatn

Bakgrunnsinformasjon

Padlevest

Alle som skal ut på sjøen i kajakk skal ha padle eller flytevest. Padlevestar er å føretrekke framfor flytevest fordi dei er konstruert for å gi litt meir rom rundt skuldrene for padlerørsler. Flytevestane blir ofte ”høg ved ørene” når ein sitt i kajakken. Instruktør må sjå over alle vestane før elevane sett seg i kajakken – eller delegere ansvar til andre vaksne.

Ror og kjøl

Ein kajakk treng ikkje ha ror eller senkekjøl. Den viktigaste funksjonen til eit ror eller ein senkekjøl er å gi betre retningsstabilitet i lange kryssar i bølgjer eller vind. Til all anna padling nyttar ein åra og skrogforma til kajakkane til å svinge. Til grunnopplæring er det difor vårt råd at ein ikkje bør nytte ror om det finst på kajakken – men at ein lærer seg å bruke åra og skroget.

Sittebrønn

Sidan kajakken er overbygd og vi sitt inni den, må vi bli kjent med sittebrønnen og korleis ein skal gå inn og ut av den. Ein god sittebrønn er anten svært liten, eskimoåpning, eller har form som eit nøkkelhol. Nøkkelholet gir storleik for å lettar gå inn og ut av kajakken – samtidig som den er trong nok til at du får pressa knea opp mot dekket/kantane på sittebrønnen. Kanten på ein sittebrønn har  som regel ei polstring eller eit rom forma til knea.

Ei god sittestilling er å sitte litt breibeint (skreve utover) og ha knea opp i dekket eller kanten på sittebrønnen. Sitt med overkroppen litt framover frå setet og ikkje ligg bakover på ryggstøtta som om du ser tv i godstolen.

Fotstøtte

Tilpass fotstøtta slik at ein har støtte for kvar fot og får eit svakt press på knea opp mot dekket/sittebrønnen.

Kajakkåra

Til kajakkpadling nyttar vi ei åre med to åreblad. Desse er vanlegvis vridd ca 83 grader  i forhold til kvarandre. I Noreg nyttar vi oftast ei venstrekontrollert åre – i utlandet ei høgrevridd. Padlar du mykje vil innarbeida bevegelsar og refleksar gjere det vanskelig å padle om ein skifter vridinga på åra. Eskimoane nytta ei tynn treåre som ikkje var vridd – og ofte i nybyrjarsamanheng er ei eskimoåre lettar å handtere enn dei moderne vridde årene.

Vår erfaring er at feil bruk av åra i regelen er den vanlegaste årsaka til at ein går ufrivillig rundt. Ofte er det elevar som opplever rask meistring (er flinke i forhold til dei andre) som skal padle litt ekstra fort som går rundt. Dei tek i når dei skal padle fort og gløymer å vri den…Uhell skjer og dersom ein tek støttetak eller oppbremsing med åra i feil posisjon. Eller ved spruting – om dei tek tak i vatnet med åra – og i staden for å løfte vatn mot nokon så vipper dei seg sjølve rundt.  Spruting er difor av prinsipp ikkje lov. Og å padle fort kjem difor som aktivitet i neste nivå 2.

Spruttrekk

Spruttrekk er laga av eit vasstett materiale. Det er formsydd til å passe rundt kanten på sittebrønnen og med ein krage som går oppover mot brøstet. Det er svært store kvalitetsforskjellar på spruttrekk i forhold til val av materiale og kor godt formsydd det er. Eit polyester/nylontrekk som ikkje sitter så veldig stramt vil fort samle ein dam med vatn og etter kvart vil det komme både kondens og lekkasje gjennom saumane – som ikkje er farleg, men som reduserer komforten og er til mykje irritasjon.

Viktig: I grunnopplæring så nyttar vi ikkje spruttrekk

Dersom ein går rundt med spruttrekk, så vil det av og til oppstå eit vakuum på innsida av spruttrekket/kajakken (om lag som ein sugekopp) og ein vil ikkje klare å presse seg ut. Då må ein ha trena på å dra av spruttrekket først (medan ein heng opp ned under vatn) og gå ut av kajakken etterpå. Dette er arbeidsoppgåver i neste nivå 2.

Del 1: Gjennomføring på land

1. Førebuing

  • Sjå også lærarrettleiinga ”Ferdsel på vann – forberedelser
  • Ha alt utstyr tilgjengelig og klargjort (sjå materiell under lærarrettleiinga ”Ferdsel på vann – forberedelser”)
  • Kajakkane ligg på land
  • Vatnet er stille (ikkje elv/større bølgjer/tidevatn-straum) og ikkje frålandsvind
  • Vatnet har naturlige avgrensingar som vik, øyer og liknande som alle kan sjå og oppfatte
  • Strand eller brygge som er egna til ombord- og ilandstiging

2. Informere

Samle elevgruppa og forklar kva som skal skje:

  • Alle skal alltid ha på padle/flytevest, sjå aktiviteten ”Bli kjent med sikkerhetsutstyr”
  • Alle skal ha ei padleåre
  • To og to skal padle i lag og passe på kvarandre
  • Følgjande reglar gjeld:
    • Ikkje lov å padle fort
    • ikkje lov å sprute på kvarandre
    • alltid padle/flytevest
    • alltid innanfor synsfeltet og hørevidda til redningsbåten!

3. Grunninstruksjon på land

  • Bruk ein kajakk og deg sjølv som eksempel. Kajakken bør ligge på mjukt underlag  og ein samlar gruppa rundt.
  • Vis og forklar sittestilling, justering av fotstøtta
  • Demonstrer korleis ein går ut av ein kajakk som har gått rundt
  • Demonstrer korleis ein held og brukar åra

Utfyllande rettleiing

Landdemonstrasjon - Vis korleis ein går ut av ein kajakk dersom ein går rundt

Forklar at dersom ein skulle gå rundt, så blir faktisk verden opp ned! Ein skal ikkje søke opp mot overflata, opp mot lufta som er instinktet vårt – men faktisk dykke litt ned mot botnen. Difor er det viktig med arbeidsoppgåva som dei øver på her!

Begge hender på bakdekket – skyv seg ut og sett rumpa på bakdekket, om lag som ein drar av seg ei bukse. Alle skal prøve dette og vise til instruktør at dei meistrar dette på land. Dess trongare sittebrønnen er – dess viktigare er det at ein øver på denne arbeidsoppgåva!

Bruk av kajakkåre

Instruktør viser at åra er vridd og at ein held ”fast” grep med venstre hand for å vite kvar åra er vridd. Venstre handa har normal grep når venstre åreblad ligg vertikalt (Årene har ofte eit ekstra spor eller oval form som hjelp til å kjenne når ho ligg vertikalt på venstre handtak). Når ein padlar til venstre side er venstre grepet normalt. Når ein skal padle på høgre side slurar ein grepet på høgrehanda medan ein vrir venstre handledd mot seg til høgre åreblad står vertikalt – tek nytt grep med høgrehanda og drar åra bakover.

Tips:
Pass på at åra ikkje er for lang eller har for stort blad.
La elevane balanserer midten på åra på hovudet og ta tak på kvar side med hendene slik at olbogeledda dannar 90 grader. Det er normal grepet dei skal ha på åra (avstand frå årebladet)

4. Elevaktivitet

  • Para går saman om å finne årer og vestar. Vestane skal festas korrekt, og godkjennast av ansvarlig lærer eller andre vaksne som har fått delegert ansvaret.
  • Elevane justerer fotstøttene på sin kajakk
  • Når fotstøtta er tilpassa så setter alle elevane seg ned i kajakken og får ei føling med god sittestilling.
  • Elevane demonstrerer på land korleis dei går ut av ein kajakk som har velta. Instruktør godkjenner kvar einskild elev.
  • Elevane sitter i kajakken på land og tørrtrener på rett bruk av åra

Tidsbruk: ca 20 minutt

Del 2 – Gjennomføring ute på vatnet
 

Tryggleik - Viktige beskjedar til folk før ein fer ut på sjøen!

Dersom dei går rundt – så skal dei ligge i ro ved kajakken og vente på hjelp frå instruktør! Instruktør tømmer kajakken som har gått rundt for vatn – også kan ein klatre opp i kajakken medan instruktør stabiliserer denne.

Alle skal padle nærme land (maks 20 meter frå land) og slik at dei ser instruktør godt (eventuelt maks 100 meter frå instruktør).

To og to kajakkar padlar i lag og passar på kvarandre.

Å komme seg ut på sjøen

Legg instruktørkajakken heilt klar og delvis på sjøen slik at instruktør svært kjapt kan komme seg ut om det trengs.

  • Legg kajakkane side om side ved sjøkanten
  • Ingen av borna får fare ut på sjøen før instruktør, eller hjelpar, skyver dei ut.
  • Send først ut ein vaksen. Denne personen har med fløyte for å tilkalle instruktør si merksemd ved behov.
  • Gi klar og tydeleg beskjed om at ingen skal padle utom denne vaksne sin kajakk.
  • Skyv kajakkane til borna ut fortløpande.
  • Instruktør fer sist ut – og sist på land.
Ivannstigning. Klare til å bli skyvd ut på sjøen. Vaksen hjelpar  i ”Sit on top”-kajakk som følgje- og redningsbåt. Ivannstigning. Klare til å bli skyvd ut på sjøen. Vaksen hjelpar i ”Sit on top”-kajakk som følgje- og redningsbåt.

I landstigning eller ”i vannstigning”

For grunnopplæring i kajakk er det svært kjekt med ei strand slik at elevane kan sette seg i kajakken først oppe på stranda og bli skyvd ut på vatnet medan dei sitt i.

Det er då svært viktig at stranda har gras/mark eller fin sand slik at steinar og liknande ikkje øydelegg kajakken.

Når du skyv kajakken ut frå ei strand vil den på eit tidspunkt ligge delvis på land og delvis på vatn. Denne problemstillinga er ingen kajakkar som er laga for å takle, så kajakken har dårleg balanse/tyngdepunkt, og den kan då tippe svært lett rundt! - Vi kallar det for ”ivannstigning”. Dess brattare stranda går ut i vatnet dess større er dette problemet. Ei god strand er difor svært slak ut i vatnet (har liten overgang mellom land og vatn) – då er dette problemet svært lite.

Ein annan måte å unngå dette problemet på er at hjelparen som skyv kajakken ut, eller drar den opp på land, skal holde og løfte litt i handtaket ved enden på kajakken. Når elevane etterpå kjem tilbake til stranda må dei sitte i båten og vente på å få hjelp til å bli dradd på land.

På sjøen

På grunnopplæring er det viktigaste at ein opplever stabilitet og øver inn støttetak. Turpadleteknikk med støttetak er å holde åra lavt heile tida og å føre årebladet frå framkant av kajakken (lene seg litt framover og ta åra fram ved sida av kajakken) og føre åra i ein kvart halvsirkel UT frå kajakken. Åra må ut frå kajakken for at årebladet skal vere grunt i vatnet og lavt over dekket. Når ein nyttar denne teknikken vil kvart åretak vere eit støttetak til den sida ein padlar på! Stikk ein åra rett ned og fører åra tett inn ved sida av kajakken vil ein oppleve at kajakken blir meir ustabil. Held ein hendene for høgt blir ein og fortare sliten.

Tips til instruktør er difor:

  • Sjå på skuldrane til borna – hendene skal heile tida vere lavare enn skuldra!
  • Åra skal ligge lavt over dekket.
  • Sjå på kvar dei gjennomfører åretaket - at dei ikkje dreg åra heilt inntil kajakken (gjer dei det vil du også sjå at det årebladet som ikkje er i vatnet stikk høgt opp/rett opp),
  • Sjå på sittestillinga til elevane, at dei ikkje synk bakover og ned i sete som slappe tv grisar…

Bildet under viser eit godt åretak med lav åre, handa lavt, åretaket er grunnt og går ut frå kajakken. Til høgre er eit dårleg åretak: høg åre, handa høgt, åretaket er nær inntil kajakken.

Eit godt åretak til venstre: lav åre, handa lavt, åretaket er grunnt og går ut frå kajakken. Eit dårlig åretak i turpadling til høgre: høg åre, handa høgt, åretaket er nær inntil kajakken. Eit godt åretak til venstre: lav åre, handa lavt, åretaket er grunnt og går ut frå kajakken. Eit dårlig åretak i turpadling til høgre: høg åre, handa høgt, åretaket er nær inntil kajakken.

Arbeid med padleteknikkar

  • Padle rett fram
  • Padle rett bakover
  • Ta lange svingar med å padle på ei side av kajakken
  • Rotere på eit punkt ved å padle fram på ei side og bakover på motsatt side
  • Ta kort sving ved å bremse på ei side og padle framover på motsatt side.
  • Kople saman kajakkane til ”flåte” slik at elevane får kvile og ein held dei samla.

Tidsbruk:
Ca 10 minutt per teknikkoppgåve.

Padle ein tur

  • Padle ein tur langs land, legg gjerne inn opplevingar eller løype mellom hindringar som fremmer øving med padleteknikkar.
  • Samle elevane i flåte for pauser og å holde gruppa samla. Medan elevane ligg i flåte kan ein gjerne fortelje litt om eskimoane sin bruk av kajakk. Gode kjelde her er tekster frå Fridtjov Nansen til dømes Eskimoliv.

Tidsbruk:
Ca 60 minutt eller gjerne meir om ein har tid og moglegheit

Tips på sjøen:

  • Nytt andre vaksne som for- eller baktropp og ha full kontroll på alle kajakkane til ei kvar tid – blikkkontakt og telling!
  • La elevane ha sjølvjustis og passe på at dei padlar i para og nærme redningsbåt.

Undring på sjøen

Skap rom for at elevane har tid til undring og still dei spørsmål de kan undre seg over. Ta utgangspunkt i kva inntrykk og opplevingar på sjøen – ver nysgjerrig! 

Materialer og utstyr

Per instruktør/redningsbåt:
6 kajakkar, 6 padle/flytevestar, 6 årer

I instruktørkajakk/redningsbåt
Reserveåre, slepeline, fløyte, pumpe, årepose, spruttrekk, førstehjelpssaker og evt klesskift.

Instruktør tek ei vurdering av temperaturen på vatnet og etter forholda nyttar eigna padlekle, våt- eller tørrdrakt med tanke på uforutsett redning/uhell eller anna som gjer at ein må arbeide i vatnet over litt tid.

På land eller eventuelt med instruktør/redningsbåt kasteline og fleire reserve årer

Forsøk og praktisk arbeid

Kajakk 2 - Vidarekomne teknikkar, leikar og aktivitetar

På kajakk 2 innfører vi spruttrekk og øver på å gå rundt og ut av kajakken!
Aktivitetar og teknikkar byggjer på kajakk 1.

Følgjande grunnreglar bør alltid følgjast med aktivitetar på vatn:

  • Aldri vere utpå vatnet utan godkjenning og under oppsyn av ansvarlege vaksne
  • Alltid nytte padlevest/flytevest
  • Alltid minst en kajakk/båt tilgjengeleg for redning
  • Lærar/ansvarlege – godkjent livredningskurs for aktivitet i vatn

Del 1: Gjennomføring på land

1. Førebuing

Sjå lærarrettleiinga ”Ferdsel på vann – forberedelser” og undervisningsopplegget kajakk 1

  • Kajakkane ligg på land
  • Vatnet er relativt roleg i forhold til padleteknikken til elevane (ikkje elv/større bølgjer/tidevatn-straum) og ikkje frålandsvind
  • Sidan vi no skal å trene på å gå ut av ein kajakk som har gått rundt er det viktig at vatnet har brukbar badetemperatur, og at elevane har kle som held på varmen når dei badar. Ull inst med allværsbukse og jakke utanpå. Dei kan med fordel nytte våtdrakt om det er mogleg.
  • Vatnet har naturlige avgrensingar som vik, øyer og liknande som alle kan sjå og oppfatte
  • Strand eller brygge som er egna til ombord- og ilandstiging

2. Informere

Samle elevgruppa og forklar kva som skal skje:

  • Alle skal alltid ha på padle/flytevest, sjå aktiviteten ”Bli kjent med sikkerhetsutstyr”
  • Alle skal ha ei padleåre og åretau til å knyte åra fast til kajakken
  • To og to skal padle i lag og passe på kvarandre
  • Følgjande reglar gjeld:
    • ikkje lov å sprute på kvarandre
    • alltid padle/flytevest
    • alltid innanfor synsfeltet og hørevidda til redningsbåten!
    • aldri gå rundt med vilje utan at det er avtalt med instruktør/ansvarlig vaksen

3. Grunninstruksjon på land

  • Bruk ein kajakk og deg sjølv som eksempel. Kajakken bør ligge på mjukt underlag og ein samlar gruppa rundt.
  • Repeter og vis og forklar god sittestilling og justering av fotstøtta
  • Repeter korleis ein held og brukar åra
  • Vis korleis ein knytar fast åretauet til åra og kajakken Sjå utfyllande tekst under
  • Nytt! Vis korleis ein går om bord i ein kajakk ved hjelp av åra. Sjå utfyllande tekst under.
  • Nytt! Vis korleis ein festar spruttrekket. Sjå utfyllande tekst under
  • Demonstrer korleis ein går ut av ein kajakk som har gått rundt – med spruttrekk! Sjå utfyllande tekst under

Utfyllande rettleiing

Åretau

Sidan vi no skal gå rundt, trene på kameratredning mm, så må alle knyte åra fast til kajakken med eit åretau som er passe langt eller passe kort og går frå festetaua på kajakken og til åra:

  • Legg eine tauenden ei runde rundt åra og knyt den fast til tauet (eigen ende som går inn) med ein dobbel fiskeknute – du får no ein knute som glir inn mot åra når du strammar til. På kajakken kan du knyte tauet med pålestikk eller åttetallsknute. Knyt åretauet til eit eigna solide feste/tau på kajakken og ikkje til feste- og oppbevaringsstrikk som ofte er rett foran sittebrønnen.

Å gå om bord i ein kajakk

Legg åra rett bak sittebrønnen og slik at mesteparten av åra ligg utanfor kajakken. Still deg foran åra og ved sidan av sittebrønnen. Hold eine handa både på sittebrønnen og åra. Og den andre bak deg på åra. Sett deg ned i sittebrønnen eller først bak på bakdekket/åra også skli ned i sittebrønnen. Viktig! Len deg litt mot den sida åra er på for der får du støtte – lener du deg mot motsatt side så går du rundt.

Spruttrekk

La alle få sette seg i kajakken og feste på spruttrekket medan kajakkane ligg på land. Det som er svært viktig å passe på når ein festar spruttrekket er at handtaket/snora framme på spruttrekket ligg slik at lett når det. Tørrtren på land på først å ta tak i denne snora og dra opp sprukttrekket, før dei sett hendene på bakdekket og skyv seg ut (dvs ned mot botnen om dei har gått rundt)

Landdemonstrasjon - Vis korleis ein går ut av ein kajakk dersom ein går rundt

Forklar at dersom ein skulle gå rundt, så blir faktisk verden opp ned! Ein skal ikkje søke opp mot overflata, opp mot lufta som er instinktet vårt – men faktisk dykke litt ned mot botnen. Difor er det viktig med arbeidsoppgåva som dei øver på her!

Ta tak i stroppa som er i framenden av spruttrekket og dra opp spruttrekket.
Sett begge hender på bakdekket – skyv seg ut og sett rumpa på bakdekket, om lag som ein drar av seg ei bukse. Alle skal prøve dette og vise til instruktør at dei meistrar dette på land. Dess trongare sittebrønnen er – dess viktigare er det at ein øver på denne arbeidsoppgåva!

4. Elevaktivitet

  • Para går saman om å finne årer, padle- eller flytevestar og spruttrekk. Vestane skal festas korrekt, og godkjennast av ansvarlig lærer eller andre vaksne som har fått delegert ansvaret.
  • Elevane justerer fotstøttene på sin kajakk
    • Når fotstøtta er tilpassa så setter alle elevane seg ned i kajakken og får ei føling med god sittestilling.
  • Elevane knyter fast åretau mellom kajakk og åre
  • Elevane sett seg i sin kajakk og festar fast spruttrekket. NB! Stroppa framme på spruttrekket skal stikke opp og vere lett å nå tak i!
  • Elevane tar kameratsjekk på kvarandre:
    • stroppa framme på spruttrekket ligg slik at den stikk opp og er lett å nå!
    • Alle har tatt på padle- eller flytevest
    • Åra er knytt til kajakken med eit åretau
  • Elevane viser på land korleis dei skal gå om bord i ein kajakk ved hjelp av åra
  • Elevane demonstrerer på land korleis dei går ut av ein kajakk som har velta. Instruktør godkjenner kvar einskild elev.
  • Elevane sitter i kajakken på land og tørrtrenar på rett bruk av åra

Tidsbruk: ca 30 minutt

Del 2 – Gjennomføring ute på vatnet

Tryggleik - Viktige beskjedar til folk før ein fer ut på sjøen!

Dersom dei går rundt – så skal dei ligge i ro ved kajakken og vente på hjelp frå instruktør! Instruktør tømmer kajakken som har gått rundt for vatn – også kan ein klatre opp i kajakken medan instruktør stabiliserer denne.

Alle skal padle nærme land (maks 20 meter frå land), og slik at dei ser godt instruktør (eventuelt maks 100 meter frå instruktør).

To og to kajakkar padlar i lag og passar på kvarandre.

Å komme seg ut på sjøen

Legg instruktørkajakken heilt klar og delvis på sjøen slik at instruktør svært kjapt kan komme seg ut om det trengs.

  • Send ut ein vaksen i hjelpe-/redningsbåt som passar på dei kajakkane som etter kvart kjem ut på. Alle skal padle mellom denne båten og land!
  • Elevpara hjelper kvarandre med å ta kajakkane ned til vatnet.
  • Dei legg kajakken litt utpå så den flyt – og går oppi ved hjelp av åra.
  • Festar fast spruttrekket slik at det er tett og at stroppa framme er lett å nå tak i
  • Padlar litt ut og gir plass til nestemann som skal ut.

Øving 1: Alle skal prøve å gå rundt og ut av kajakken

Instruktør sitt i sin kajakk på passe djupt vatn – eller står ute i vatnet.
Ein og ein av elevane kjem bort til instruktør – går rundt. Drar av spruttrekket og går ut av kajakken under vatn. – Gjerne fleire gonger så teknikken sitter. Når ein skal bade er det viktig å kle seg godt. Ull inst med allværsbukse og allværsjakke utanpå. Dei kan med fordel nytte våtdrakt eller tørrdrakter/padlekle om det er mogleg og vatnet er kaldt.

Øving 2: Kameratredning

Når elevane først har bada så kan ein godt trene på kameratredning med det same. Det er viktig for instruktør å ha oversikt over kven som trenar kameratredning slik at ein finn ein god måte å organisere dette på. Gjerne ved å nytte ein hjelpar til å ha leikeaktivitetar med dei andre og la to og to par trene kameratredning under rettleiing. Hugs fløyte som kommunikasjonsmiddel mellom instruktør og hjelpar.

Kameratredning skjer med 2 kajakkar. Denne kameratredningsteknikken blir kalle x-redning. Den eine kajakken har gått rundt og personen ligg i vatnet.

Bildet viser en kano som er opp ned i vannet

Kajakken fyller seg då med vatn. Den som har gått rundt tek tak i baugen på sin kajakk. Det er svært viktig å ta tak i baugen for å kunne tømme kajakken på lettaste måte. Tek ein bakenden på kajakken vil vatnet vere vanskelig å få ut – det vil samle seg framme i kajakken der ein har beina og kajakken vil bli ekstremt tung å handtere på grunn av alt vatnet - med fare for å skade både kajakken og seg sjølv ved feil løfteteknikk.

Den som reddar, padlar inn til personen som ligg ved kajakken sin, slik at han kjem 90 grader på tvers av den andre kajakken.

Bildet viser en kano som står opp ned i vannet

Den som sitter i kajakken drar – medan den som er i vatnet hjelper til med å skyve så godt han kan. Når kajakken kjem litt opp på dekket til reddaren sin kajakk, snur ein kajakken opp ned og vatnet startar å renne ut gjennom sittebrønnen. Få kajakken som er full av vatn, opp på sittebrønnen (den tømmer seg nesten heilt i denne prosessen) og vipp den litt opp og ned for å få ut siste rest med vatn. Den som har kajakken på tvers av sin, vil oppleve at kajakken som skal tømmast, gir svært god stabilitet og støtte.


Legg kajakken som no er tømt, på sida av reddar sin kajakk. Reddar ”ligg” over denne og stabiliserer. Den som har gått rundt, klatrar opp mellom begge kajakkane og får beina først ned i sin kajakk også rumpa til slutt.

kanoen som var opp ned er nå blitt snudd i riktig retning.

Tidsbruk

Første gangen elevane øver på rett ombordstigning med åra, tek det gjerne litt tid. Ca 10 minutt per par. Ein bør og rekne ca 10 minutt på ei kameratredning. 20 minutt per par når begge skal reddast.

Del 3: Aktivitetar som øver teknikk

  • Små stafettar der ein skal padle rundt ein holme, blåse eller båt.
  • Presisjonspadling slik at målet er å runde så nærme som mulig (kort sving).
  • Padle i 8-tall rundt to ulike holmar eller to kajakkar.
  • Slepe ein annan kajakk: Eit enkelt oppsett til å slepe er å ha ei 60 cm lang slynge som eleven har over skuldar. I slynga festar du ein karabin og slepetauet i karabinen. Vidare festar ein slepetauet framme i baugen på den kajakken som skal slepast. Slepetauet bør flyte og vere ca 15 meter langt. Utstyr per slep: 60 cm slynge, 1 stk syrefast karabin, 15 m slepetau som gjerne er ferdig knytt med ein dobbel 8-tallsknute til å feste på karabinen.
  • I samsvar med tur etter evne:
    • Padle sjø og bølgjer!
    • Prøve å surfe på bølgjene!
    • Prøve å slepe ein annan kajakk i litt bølgjer
  • Sidevegs padling:
    La elevane prøve å padle rett sidevegs gjennom å ta åra i ein åttetalls rørsle på ei side av kajakken. NB! Det er lett å gjere feil i starten og dermed vippe seg sjølv rundt.
  • Karving:
    La elevane prøve å svinge kajakken gjennom både å padle på ei side og å legge kajakken over på denne same sida ein padlar på slik at kajakken hjelper til med svingen. (Som å svinge med ski- berre motsatt, utsving og ikkje innsving). NB! Lett å gjere feil i starten å gå rundt om ein ikkje har god balanse eller har støtte tak i padlinga
  • Sculling:
    Når elevane klarer å padle sidevegs – kan dei prøve å gjere same bevegelse med årebladet medan årebladet ligg flatt i overflata. Det er viktig at årebladet blir liggande i overflata – elles går ein sakte, men sikkert rundt. Medan ein heile tida jobbar med åra – løfter ein hofta på motsatt side og legg seg meir og meir over på åra. Når ein klarer å ligge på åra med kajakken nesten opp ned er ein mestersculler!
  • Konkurransepadling:
    I motsetning til turpadling der kvart åretak i prinsippet er eit støttetak så er konkurranseteknikk ein ustabil padlemåte – men sjølvsagt effektiv.
    Du strekker deg fram og stikk åra ned så lang fram og inntil kajakken som du klarer. Åra går bratt ned i vatnet og du fører åra tett inntil/langs kajakken tilbake (i rake motsetning til turpadling som er lav åre og åretak UT frå kajakken). Du drar sjølvsagt i åra når du trekker den til deg – men samstundes skal du ”bokse” med den andre handa. Eit godt bokseslag startar ved skuldra og går rett fram. Etter litt prøving er elevane klar for å konkurrer mot kvarandre eller ei løype på tid! NB! Sidan åra blir ført ved sida av kajakken er det lett å gå rundt… Ikkje legg opp til konkurransar der du som instruktør misser elevane av syne!
  • Balanseutfordringar:
    • Balanseutfordring 1 – kan du klare å klatre om bord i kajakken utan hjelp?
    • Balanseutfordring 2 – kven kan klare å reise seg opp i kajakken og stå heilt oppreist i sittebrønnen?
    • Balanseutfordring 3 - Lag tømmerflåte (sette saman kajakkane side om side som ei flåte) og la elevane prøve å springe over flåten

Planlegg og dra på (overnattings) tur med kajakk! Sjå elevoppgåve – Risikovurdering ved ferdsel på vatn

Del 4: Leiker

Hente ballar

Definer eit avgrensa område.
Kast ut 10 ballar (eller fleire)

Når instruktør bles i fløyta, er det om å gjere å fange flest ballar.

Hente ballar kan varierast. Til dømes kan leiken bli utført utan åre, og at det er lov å stele ballar frå kvarandre undervegs. Ballane skal då ligge på spruttrekket når ein har plukka dei. Vinnaren er den som til dømes klarer å først få 3 eller 5 ballar.

Tare- eller tangkrigar

NB! Pass på at taren eller tangen er stein- og skjell-laus. Det er viktig at det ikkje heng stein på foten, eller skarpe skjell og snegler. Ein kan til dømes innføre at alle må bytte våpen (tangklase) når instruktør blåser i fløyta. Då vil ein kunne få eit vondt våpen brukt mot seg sjølv, og ofte vil den tanken føre til betre sjekk av våpenet. Krigen kan utkjempast på mange måtar.

Variant 1 – To og to kjempar mot kvarandre på ein kajakk.

Ein startar sittande overskrevs på kajakken på kvar sin ende (framme og bak) med ein god bunt tang som er like store og lange. Hold balansen og vær på kajakken medan du akar deg sittande eller krypande frå din ende nærmar fienden til du kan få inn eit slag og prøvar å få fienden ut i vatnet. Den som først går i vatnet har tapt…(Variant av putekrig på balanserande på ein stokk)

Variant 2 – Leik i kajakk utan åre.

Bli einige om eit mål og utan åre sjå kven som klarer å kaste taren i målet. Det er ikkje lov å vippe den andre rundt – men nesten alt er lov. Innfør reglar og handikapp etter behov for å få ein kjekk aktivitet.

Variant 3 – Flagg-krig

To lag og ein har kvart sitt skvalpeskjær eller holme med sin Tareklase ( =flagg) på. Det er om å gjere å ta tangklasen(flagget) til motsatt lag og få dette tilbake til sin holme. Det er ikkje lov å vippe motstanderen rundt – men elles berre reglar etter behov. Om ein ikkje har skjær eller holmar, kan ein nytte kvar si side av ei strand ol. 

Materialer og utstyr

Per instruktør/redningsbåt: 6 kajakker, 6 padle/flytevester, 6 spruttrekk, 6 årer, 6 åretau

I instruktørkajakk/redningsbåt: Reserveåre, slepeline, fløyte, pumpe, årepose, spruttrekk, førstehjelpssaker og evt klesskift

Instruktør tek ei vurdering av temperaturen på vatnet og etter forholda nyttar eigna padlekle, våt- eller tørrdrakt med tanke på uforutsett redning/uhell eller anna som gjer at ein må arbeide i vatnet over litt tid.

På land eller eventuelt med instruktør/redningsbåt: kasteline og fleire reserve årer

Anna ekstramateriell ved nokre aktivitetar: 10 ballar som flyt, eller fleire, til aktiviteten ”Hente ballar”. Til å trene på å slepe ein anna kajakk treng ein fleire slepetau, nokre slynger og karabinar. (sjå aktiviteten)

Forsøk og praktisk arbeid

Kajakk 3 –Teknikktesten

Å padle kajakk krev ferdigheiter i ulike teknikkar kombinert med forståing for vær, vatn, vind og strøm. Teknikktesten er primært eit virkemiddel for å motiverer til padletrening, men er også utviklet for å formulere dei ferdigheitsmål som vi kan forvente av ein 15 år gamal grunnskuleelev. Det er viktig å ikkje gløyme dei andre læringsmåla som går på tryggleik og naturforståing. Sjå nedst for gode interne lenker.

1. Førebuing

Testen startar på land, og vi testar berre ein og ein elev i gangen. Det betyr at vi må organisere dei andre elevane medan vi gjennomfører testen. Dei kan vere på padletur under oppsyn av ein annan instruktør, eller ha andre aktivitetar på land.

Elevane skal vise at dei kan gå ut av ein kajakk som har gått rundt og det er difor viktig at vatnet har brukbar badetemperatur, og at elevane har kle som held på varmen når dei badar. Ull inst med allværs-bukse og -jakke utanpå. Ofte kan det vere ein fordel å nytte våtdrakt eller tørrdrakt om det er mogleg.

Området/vær

  • Vi treng ei strand som er eigna til ombord- og ilandstiging
  • Vatnet må vere relativt roleg i forhold til padleteknikken til elevane (ikkje elv/større bølgjer/tidevatn-straum) og ikkje frålandsvind
  • Vi treng eitt eller to fastpunkt på vatnet (jmf padlebaner), eller nyttar instruktørkajakken som det ein fastpunktet

Anna praktisk førebuing

  • Lag ei rulleringsliste slik at dei som skal gjennomføre testen, kan kome fortløpande til prøvestaden
  • Kajakken til eleven som skal testast ligg på land like ved sjøen

2. Informere

Samle elevgruppa og forklar kva som skal skje. Elevane må vere kjent med kva teknikkar som dei skal vise på førehand og korleis testen skal gjennomførast.

3. Teknikktesten


Momentliste

  • Å vise at ein alltid nyttar padle- eller flytevest når ein padlar
  • Å vise at åra er knytt til kajakken
  • Å gå inn i kajakken frå land/grunt vatn når kajakken ligg på vatnet (ved å få støtte med åra på tvers av kajakken)
  • Å vise god sittestilling med korrekt påtatt spruttrekk
  • Padle rett framover med turpadleteknikk
  • Padle rett bakover med turpadleteknikk
  • Svingteknikk – lang sving og kort sving
  • Dreie kajakken 360 grader rundt sin eigen akse
  • Gå rundt med spruttrekk og vise at ein kan ta av spruttrekket ved å dra i handtaket/snora framme, og at ein kjem seg ut av kajakken
  • Vise at ein kan tømme ein kajakk full av vatn ved stranda/på land eller grunt vatn.Til dette punktet treng dei ein hjelpar. Det kan gjerne vere neste mann ut i testen.

Tidsbruk: Ca 15 minutt per kajakk.

Materialer og utstyr

Per instruktør/redningsbåt: 6 kajakker, 6 padle/flytevester, 6 spruttrekk, 6 årer, 6 åretau

Berre ein og ein elev skal testast i gangen – så strengt tatt klarer ein seg med ein kajakk, spruttrekk, åre og åretau om ein ikkje har andre padleaktivitetar medan testen pågår.

I instruktørkajakk/redningsbåt: Reserveåre, slepeline, fløyte, pumpe, årepose, spruttrekk, førstehjelpssaker og evt klesskift

Instruktør tek ei vurdering av temperaturen på vatnet og etter forholda nyttar eigna padlekle, våt- eller tørrdrakt med tanke på uforutsett redning/uhell eller anna som gjer at ein må arbeide i vatnet over litt tid.

På land eller eventuelt med instruktør/redningsbåt: kasteline og fleire reserve årer

Forsøk og praktisk arbeid

Kano 1 - Grunnleggende ferdigheter

Dette er første fase i kanoaktivitet og opplæring. Jeg beskriver viktige momenter for at deltakerne kommer seg trygt og effektivt på vannet og instruksjon og øvelser i grunnleggende padletak. Avslutningsvis beskrives redningsøvelse for kano.

Grunnleggende sikkerhetsregler

Det er alltid en viss risiko knyttet til bruk av kano. Aktiviteten foregår på vannet, og har slikt sett potensial for drukningsulykker. Følgende grunnregler kan forebygge ulykker og bør alltid følges.

  1. Aldri utpå vannet uten godkjenning og under oppsyn av ansvarlige
  2. Alltid flytevest
  3. Alltid minst én kano/båt tilgjengelig for redning
  4. Lærere/ansvarlige – godkjent livredningskurs for vannaktivitet
  5. Elever har alminnelige svømme- eller flyteferdigheter

Praktiske råd og litt teori

Bæring og sjøsetting

Kanoen bæres helt ned til vannet og legges pent på vann. Av hensyn til slitasje er det en klar fordel om vi ikke sleper kanoer, i så tilfelle bør dette kun foregå på mykt underlag så som gress, myr og lignende.

Kanoene kan bæres med armene eller på skuldrene. Det er enklest å bære med armene, enten ved å holde i håndtakene foran og bak som noen kanoer er utstyrt med, ved å holde i ripa eller ved å holde under kjølen og støtte kanoen mot hoftene. Ved de to siste teknikkene bør bærerne fordele seg på hver side av kanoen for å stabilisere den når de går. Skal kanoen bæres på skuldrene, løftes kanoen opp med kjølen i for-/akterstevn på skulder. Kanoen kan også vendes slik at ripa hviler på skulder. Barn kan bære kanoer, men bør da være flere sammen for å unngå belastningsskader.

Kanobæring Kanobæring

I land– og ombordstigning

Dette er ofte den mest kritiske fasen i forhold til velt da forflytningen inn og ut av kanoen skaper mye bevegelse og ustabilitet.

Hvis mulig; velg strand/brygge eller liknende som er egnet til ombord- og ilandstigning. Det vil si at det er tilstrekkelig dypt (ca 40 cm eller mer), fast underlag på land og lav terskel mellom land-vann. Videre bør det være mulig å legge kanoen med langsiden inntil land/brygge, men ikke en forutsetning.

Kanoen settes uti vannet slik at den ikke berører land/bunn ved iland-/ombordstigning. Kanoen støttes av medpadler og eventuelle hjelpere ved å holde den (fra land) eller med støttetak (om bord) (se forklaring på ”støttetak” lenger ut i denne aktivitetsbeskrivelsen). Hold tyngdepunktet midt i kanoen. En kano er mye mer ustabilt dersom den ligger halvveis oppå land.

Det er vanligvis greiest å gå om bord i en kano som ligger med bredsiden inntil land/brygge. Dersom dette ikke er mulig bør kanoen legges med bakdelen inntil land og støttes av medpadler. Den som skal sitte foran går/kryper frem i kanoen med lavt tyngdepunkt og setter seg ned. Deretter støtter denne med padleåra når bakpadleren går om bord.

Padleåra

Padleåra er kanopadlerens viktigste utstyr. Når padleren står skal denne nå omtrent opp til haka. Åra holdes med øverste hånd over T-grepet på toppen med håndflaten vendt nedover mot årebladet. Den nederste hånda griper tak om åreskaftet med bredt grep.

Det er et grunnprinsipp i kano at du aldri slipper åra. Forklaringen er at åra kan benyttes som støtteredskap hvis ubalanse. Dette må imidlertid øves da den naturlige refleksen er å støtte seg til ripa med hånda når kanoen blir ustabil. Konsekvensen er at vekta overføres til siden av kanoen og fremskynder velt.

Sittestilling

Den mest stabile og gunstige sittestillingen er på knærne, med baken hvilt mot setekanten og beina innunder setet (”Trappersits”). Vekta fordeles mellom knær og bak. Bruk liggeunderlag eller tilsvarende under knærne som plasseres ut til sidene i kanoen. Denne stillingen gir lavere tyngdepunkt og større kontroll, fleksibilitet og kraft i padlingen.

Ikke press beina fast under setet, de må komme løs ved velt. Ta av sko hvis nødvendig.

Trapper-sits Trapper-sits

Padleside

Når to personer padler sammen, skal det i utgangspunktet alltid padles på hver sin side av kanoen. Dette gir stabilitet og balanse. For retningsforandringer benyttes ulike padletak – det er verken nødvendig eller gunstig å flytte padleåra fra side til side.

De fleste har sin favorittside å padle på, og holder seg til den. Det er likevel å foretrekke at padlerne bytter på sidene. Dette gir mer allsidig bruk av kroppen, samt at begge sidene etter hvert bør beherskes like bra.

Lasting

Vanlige turkanoer har stor lastekapasitet (3-400 kg). Kanoen lastes fortrinnsvis når den ligger på vannet, ikke på land. Fordél vekta i lengderetningen slik at vannlinja er parallell med ripa. Både padlere og last kan flyttes for å oppnå en balansert kano. Lasten bør absolutt være vanntett pakket, og kan gjøres fast i tverrstag og seter (ikke under setene). I grunnopplæringa er det tilstrekkelig å ha tøyskift tilgjengelig på land dersom gruppa ikke skal forflytte seg langt. Lærer/ansvarlig bør imidlertid medbringe tøyskift og førstehjelpsutstyr uansett.

Del 1: Gjennomføring på land

1. Forberedelser:

  • Se også lærerveiledningen ”Ferdsel på vann – forberedelser”
  • Ha alt utstyr tilgjengelig og klargjort (se materiell)
  • Kanoer ligger på land
  • Vannet er stille (ikke elv/større bølger) og ikke fralandsvind
  • Vannet har naturlige begrensninger så som vik, øyer el. som alle kan se og oppfatte
  • Strand/brygge eller liknende er egnet til ombord- og ilandstigning

2. Informasjon

Samle elevgruppa og forklar hva som skal skje:

  • Alle skal ha på redningsvest alltid, se aktiviteten ”Bli kjent med sikkerhetsutstyr”
  • Ingen går på vannet før det er gitt klarsignal og det er en voksne på vannet
  • Andre regler: Ikke stå i kanoen, ikke sprute på hverandre, ikke kollider
  • Alle skal ha ei padleåre (ideell lengde er ”opp til haka”)
  • To og to padlepar skal hjelpe hverandre med a) sjøsetting og b) ombordstigning.
  • Vi venter på vannet til alle er klare innenfor avgrenset område. Forklare begrensninger, f.eks; innenfor vika, ikke forbi den vesle øya med furua.
  • Informasjon om sjøsetting
  • Informasjon om ombordstigning

3. Grunninstruksjon (alternativt på vannet):

Det enkleste er å gjennomføre grunninstruksjon på land, men erfaring tilsier at deltakerne er rimelig ivrige for å komme seg på vannet. For større elever som har erfaring med vannaktiviteter, kan den godt gjennomføres på vannet. En forutsetning for å slippe deltakerne nokså direkte på vannet er at disse forstår områdebegrensningene, at forholdene er gode (vind og lignende) og at deltakerne har et modenhetsnivå og en disiplin som gjør at du ikke mister kontrollen på vannet.

  • Bruk én kano og deg selv som eksempel. Kanoen kan ligge på gress/myr og gruppa kan samles rundt.
  • Vis og forklar; hvordan du går ombord, sittestilling, grep om åra, og at vi alltid padler med én åre på hver sin side.
  • Vis og forklar at kanoen er ustabil sideveis og fremhev viktigheten av å passe seg for dette. Alltid holde åra.

4. Aktivitet:

  • Gruppene på 2 + 2 går sammen om å finne årer og vester.
  • Vestene festes korrekt, og godkjennes av ansvarlig lærer.
  • Gruppene samarbeider om å bære kanoer og gå ombord i disse.

Ansvarlig bør i denne fasen være tilgjengelig ved vannkanten og veilede gruppene. Redningskano/båt skal være klar på vannet. Så snart hoveddelen av gruppa er klare på vannet, bør ansvarlig også gå om bord og være i beredskap. Ha kontroll på hele gruppa, og spesielt de som er på vannet. Hvis flere voksne/ansvarlige er tilgjengelig kan disse være klare på vannet med fløyte for å påkalle veileders oppmerksomhet.

Så snart samtlige kanoer er på vannet, flyter og er fornøyd kan vi gå videre med aktivitetene!

Tidsangivelse: ca 20 minutter.

Del 2: Gjennomføring på vann

SymbolforklaringA - Kanoens forstevn/baug
B - Padleåras blad og vinkel
C – Padleåras bevegelse og retning
D – Kanoens bevegelse og retning
A - Kanoens forstevn/baug B - Padleåras blad og vinkel C – Padleåras bevegelse og retning D – Kanoens bevegelse og retning

Gruppa er samlet på vannet og klar for grunnleggende padletak. Gruppa er samlet på vannet og klar for grunnleggende padletak.

1. Forberedelser og organisering

  • Gruppa er nå i kanoer på vannet i ymse formasjon og én veilederkano.
  • Gi beskjed til alle om å komme til din kano.
  • Samle kanoene side ved side og la deltakerne slippe åra og holde seg fast i nabokanoene. (merk: unntak fra regelen om å alltid holde åra).
  • Når alle er koblet sammen i ei flåte ved å holde hverandre fast og har baugen i samme retning forflytter du din egen kano foran denne flåta. Det er tid for grunnleggende padletak.

2.    Informasjon

Forklar hva som skal skje:
(Dersom pkt.3 Grunninstruksjon ikke er gjennomført, tas dette også nå)

  • Du skal vise og forklare sittestilling, padlegrep og padletak
  • Deretter skal deltakerne forsøke selv i et angitt område/bane (rundt din kano/ei bøye/ei badebrygge eller liknende – fortsatt innenfor et definert område.)

3. Padleinstruksjon grønn:

De grønne padletakene er basis og deretter de blå. Det er god metodikk å porsjonere instruksjonen i de ulike takene og derfor gjennomføre øvelser mellom instruksjonene.

  • Vis og forklar; sittestilling, grep om åra, og at vi alltid padler med én åre på hver sin side.
  • Vis og forklar at kanoen er ustabil sideveis og fremhev viktigheten av å passe seg for dette. Alltid holde åra.
  • Vis og forklar ulike padletak

Padletakene beskrives her og øves på som rendyrkede bevegelser, men i praktisk padling vil en bruke kombinasjoner av disse for å oppnå ønsket bevegelse.

Rett tak (drivtak)
Driver kanoen fremover

  • Padleåren settes loddrett i vannet, strake armer
  • Bruk magemusklene og hofta aktivt, spar armene
  • Mest kraft i første del av taket, lite kraft bak hofta
  • Forsøke å padle i takt
Rett tak - drivtak Rett tak - drivtak

Styretak (J-tak)

Bakpadlerens tak for å holde stø kurs/kompensere for ulik effekt hos padlerne

  • Som rett tak; i tillegg skal padleåren vris utover og tegne en ”J” i vannet
  • Tommelen på den øverste hånda vris ut og nedover
  • Begynn taket med svak vinkel – la den øke
  • Lettere med lange tak – tid til å vri
Styretak – J-tak Styretak – J-tak

Baktak (Hamletak)

Bremser/driver kanoen bakover

  • Padleåra settes i bak hofta og føres fremover
  • Bruk mage, rygg og hofte – spar armene
  • Ved å holde åra rett ned i vannet bremses kanoen
Baktak - hamletak Baktak - hamletak

4. Elevaktivitet grønn:

Sittestilling
Sitte på baken i setet med fotsålene i bunnen - kjenne på stabilitet sideveis.
Sitte på knærne ”Trappersits” – kjenne på stabilitet sideveis.

Frempadling
Begge padlere utfører rett tak, etter hvert i takt. Hvis begge padlere bruker lik kraft, vil kanoen gå til motsatt side av den bakpadleren padler på.

Frempadling med styretak
Frempadler utfører rett tak, bakpadler justerer kursen med styretak. Forsøk å padle ei rett linje, sikt på et fastpunkt.

Bakpadling
Begge padlerne utfører baktak. Dersom fart fremover – bremse kanoen til full stopp. Deretter forsøk å padle ei rett linje bakover.
Avansert – frempadler utfører baklengs styretak.

Ansvarlig veileder skal i denne fasen være tilgjengelig på vannet og veilede gruppene. Ha kontroll på hele gruppa – tell kanoer.

La deltakerne eksperimentere med kanoene og padleåra til de har noenlunde kontroll på takene.

Tidsangivelse (hvor lang tid tar det å gjøre aktiviteten): 10 + 30 minutter.

5. Padleinstruksjon blå:

  • Samle gruppa i flåte og vis og forklar de blå padletakene:

Støttetak
Støtter og balanserer kanoen
Padleåra legges flatt på overflaten rett ut fra padleren (90º på kjøllinjen) og beveges fra side til side slik at den ikke synker ned. På denne måten kan padleren sidestabilisere kanoen ved for eksempel iland-/ombordstigning og redning.

Støttetak Støttetak

Fremsveip
Svinger, støtter og driver fremover
Buen på sveipet avgjør svingeffekten;
Stor bue – mye sving/støtte, lite fremdrift
Liten bue – mindre sving og støtte, mye fremdrift

Frempadler – første halvdel gir mest svingeffekt
Bakpadler – siste halvdel gir mest svingeffekt

Fremsveip Fremsveip

Baksveip
Støtter, bremser/driver bakover, svinger
Buen på sveipet avgjør svingeffekten;
Stor bue – mye sving/støtte, lite fremdrift
Liten bue – mindre sving og støtte, mye fremdrift

Baksveip Baksveip

6. Elevaktivitet blå:

Støttetak (OBS—Velting!)

Elevene prøver støttetak ut til siden. Etter hvert kan de lene seg ut på padleåra så mye de klarer/tør eventuelt helt til de velter. Bør foregå nært land. Øvelsen viser hvor mye støtte en har i et korrekt støttetak.

Sveip/baksveip
Frempadler utfører fremsveip, bakpadler utfører baksveip. Kanoen skal snu på et kronestykke.

Husk å bytte slik at padlerne forsøker begge tak. (Frempadler utfører baksveip, bakpadler utfører fremsveip.)

360-graders vending 360-graders vending

La deltakerne eksperimentere med kanoene og padleåra til de har noenlunde kontroll på takene.

Ansvarlig veileder skal i denne fasen være tilgjengelig på vannet og veilede gruppene. Ha kontroll på hele gruppa – tell kanoer.

Kombinasjonsøvelser
Etter instruksjon og øvelse av de blå takene er det på tide med Kano 2 - lek og aktiviteter.

Et enkelt og godt alternativ til organiserte aktiviteter er fripadling. La elevene eksperimentere selv innenfor et tydelig avgrenset område. Ha gjerne regel om at det ikke er lov å treffe andre kanoer. Dette øver beregning, sving- og bremsende tak.

Tidsangivelse (hvor lang tid tar det å gjøre aktiviteten): 5 + 30 minutter.

Del 3: Redningsøvelse

Utgangspunktet for grunnleggende opplæring i kano er at undervisning og aktivitet foregår i trygge omgivelser. Det vil si i naturlig avgrensede områder på vann og under vær- og vindforhold som er akseptable. Videre er det en forutsetning at deltakerne har riktig bekledning og tøyskift i tilfelle utilsiktet bading.

All aktivitet på vann skal foregå med kort avstand til land og med redningskano/-båt tilgjengelig. De anbefalte formene for redning ved kanovelt er å:

  1. svømme inn til land (når kort avstand)
  2. henge bak kano og bli padlet inn til land
  3. ta seg om bord i kanoflåte på vannet

Det er ønskelig at alle kanopadlere kjenner til prinsippene og har gjennomført ombordstigning på vannet opp i kanoflåte.

1. Forberedelser:

  • Redningsøvelsen gjennomføres nært land, men med min. 2 meters dyp omkring kanoene.
  • Tøyskift og eventuelt varmekilde (bål) er klargjort på land.
  • Deltakerne skifter til ”badetøy”. Det er gunstig å øve med normal turbekledning. Ikke benytt støvler i kano – bruk joggesko, lette tursko eller sandaler med gode stropper.
  • Alle skal ha på flyte-/redingsvest.
  • Gruppa samles på vannet i flåte.
  • Dersom lav vanntemperatur bør øvelsen gjennomføres med én og én deltaker.

2. Informasjon:

  • Alle kanoene skal, etter tur, prøve støttetak inntil de velter.
  • De øvrige kanoene, minimum 2 kanoer + veilederkano, skal ligge klar i flåte like ved siden av kanovelten.
  • Når deltakeren har veltet, skal denne ta seg til baugen av kanoflåten og klatre om bord mellom kanoene.
  • Det er avgjørende at de som sitter i kanoene holder godt fast i hverandres kanoer og stabiliserer flåta.
  • Én av frempadlerne kan hjelpe å dra deltakeren opp og om bord i den éne kanoen.
  • Når deltakeren er om bord, padles deltageren inn til land og skifter og varmer seg. I mellomtiden rulleres kanoene og neste deltaker gjennomfører velt og redning.
  • Øvrige kanoer er hjelpekanoer ved siden.
  • Alle skal også prøve å være kanoflåte.
  • Hjelpekanoene sleper de veltede kanoene til land og klargjør disse slik at kanoen igjen er klar til øvelse.

3. Grunninstruksjon redning:

  • Forklar og vis velt og ombordstigning i kanoflåte.

Forutsetningen er at det er flere veiledere slik at gruppa kan ivaretas mens den våte instruktøren skifter og kommer seg tilbake på vannet. Alternativt kan denne øvelsen vises før lunsjpause på land og demonstrasjonen avsluttes med at alle går i land. Veilederen har da mulighet til å skifte i pausen. Det bør uansett være 2 veiledere tilgjengelig for å demonstrere og gjennomføre redningsøvelse.

4. Elevaktivitet:

  • Alle deltakerne gjennomfører velt og redning slik beskrevet.

Tidsangivelse: 10 minutter pr. kanovelt

Materialer og utstyr

Pr. ansvarlig/redningskano/båt:

  • 9 kanoer, 18 padleårer, 18 flytevester
  • 2-3 reserveårer, kasteline, tøyskift og førstehjelpsutstyr (pr.ansvarlig – i farkost).
Forsøk og praktisk arbeid

Kano 2 – Leker og ferdigheter

Dette er andre fase i kanoaktivitet og opplæring. Jeg skisserer leker og aktiviteter som fremmer ferdigheter i kanopadling. Det er naturlig å gjennomføre fase én – grunnleggende ferdigheter i forkant.
 

Grunnleggende sikkerhetsregler

Det er alltid en viss risiko knyttet til bruk av kano. Aktiviteten foregår på vannet, og har slikt sett potensial for drukningsulykker. Følgende grunnregler kan forebygge ulykker og bør alltid følges.

  1. Aldri utpå vannet uten godkjenning og under oppsyn av ansvarlige
  2. Alltid flytevest
  3. Alltid minst én farkost tilgjengelig for redning
  4. Lærere/ansvarlige har godkjent livredningskurs for vannaktivitet
  5. Elever har alminnelige svømme- eller flyteferdigheter

Gjennomføring av leker og aktiviteter

Symbolforklaring

Forberedelser og organisering

Generelt for alle leker og aktiviteter er å tydeliggjøre formålet med aktiviteten og understreke få, men viktige regler. I det følgende presenteres flere leker og aktiviteter som kan gjennomføres lineært eller som parallelle forløp dersom det er ønskelig å differensiere i gruppa.

Er gruppa moden for flere definerte padletak, finnes disse i eget vedlegg ”Lærerveil - Padletak for viderekomne”.

  • Gruppa er i kanoer på vannet.
  • De har gjennomgått grunnleggende ferdigheter med grønne og blå padletak og øvd på disse.
  • Samle kanoene i flåte, og forklar aktiviteten.

Padlebaner

En padlebane eller kanoløype kan lages ved hjelp av mobile merker (bøyer/veilederkano) eller ved å bruker eksisterende objekter så som skjær/småholmer eller badebrygger. Utformingen må gjerne være kreativ, men det er i det videre beskrevet med utgangspunkt i 8 talls formasjon.

8-tall fremover
Padlerne må benytte seg av ulike ”svingende” tak for å forflytte seg i et 8-talls mønster.  Variasjon – forsøk den samme banen baklengs!

8-tall sideveis
Kanoen skal nå peke i samme retning hele tiden. Padlerne må benytte seg av ulike sideveis-tak for å forflytte seg i et 8-talls mønster. Kombinasjoner av drag-bend og drag-/skyv-vrikking vil være gunstig.

Bane 8-tall fremover(t.v.) og bakover Bane 8-tall fremover(t.v.) og bakover

Å stryke langs land

Kanoene flyter høyt i vannet og trenger liten klaring under kjølen. I områder med formasjonsrik strand/svaberg er det en flott aktivitet å utfordre deltakerne til å padle så nært de klarer langs land uten å berøre fast grunn med kano eller årer. Dette gir anledning til å bruke alle padletak, men også øve samhandling og kommunikasjon. Videre er det sikker ferdsel ettersom det er hurtig redning til land hvis velt.

Kanoflåte

Alle kanoene ligger ved siden av hverandre og holdes fast av padlerne. Dette er beskrevet i grunnleggende ferdigheter. En kanoflåte er en gunstig måte å samle gruppa. Det gir meget god stabilitet, og en kan bytte plass, skifte klær, spise niste osv. i stabile omgivelser.

En lekpreget tilnærming er å la de 2 ytterste kanoene padle ”flåta” fremover, eventuelt i runddans.

Kanoseiling

2-3 kanoer holdes sammen av padlerne (”katamaran/trimaran”) og lager en stabil farkost. Bruke årer/pinner og teltduk/jakker/liggeunderlag etc. som seil.

Viktig:

Forutsetter noe vind, men ikke overdriv! Ikke gjør mast/seil fast i kanoen – må kunne slippes hvis en mister kontrollen. Begynn med små seil. Sørg for at vinden driver kanoene mot land. Vær også bevisst hvor langt fra land gruppa gis tillatelse til å padle opp mot vinden. Et egnet sted vil kunne være ei vik med vind på tvers hvor en seiler langs land.

Kanoleker

Kanosisten

  • Velg et tydelig avgrenset område (bukt, innenfor holmen/ veilederkanoen/ bøyer/ flytetau).
  • Én kano har sisten og skal forsøke å fange en av de andre. Her kan alle padletak tas i bruk! Prøv også med to eller flere fangere hvis det er mange kanoer.
  • Avgjør selv om det er lov å berøre med padleåra eller om det kun er gyldig når kano treffer kano eller berøres med hånd.
  • Sett eventuelt begrensninger om vannspruting (avhenger av vær, temperatur og vind)

Kanoløping (OBS—velting!)

  • Lag en lenke av kanoene (fest baug/akter) uten padlere oppi.
  • Strekk lenka mellom land-øy/over et sund eller tilsvarende ved hjelp av tau.
  • Se hvem som klarer å gå/løpe over hele lenka, eventuelt frem og tilbake!
  • Deltakerne kan skli og falle i kanoene og slå seg.
  • Deltakerne kan falle i vannet – det må være dypt nok/ingen steiner eller liknende nær kanoene.
  • Alle bør ha på seg flyte-/redningsvest.
  • Redningskano skal være på vannet.

Se også leker for robåt i " Robåt 2 – Leker og ferdigheter".

Materialer og utstyr

Pr. ansvarlig/redningskano/båt:

  • 9 kanoer
  • 18 padleårer
  • 18 flytevester
  • 2-3 reserveårer
  • kasteline
  • tøyskift
  • førstehjelpsutstyr (pr.ansvarlig - i farkost).
Forsøk og praktisk arbeid

Kano 3 – Ferdighetsprøve

Ferdighetsprøven skal vise at deltakeren har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i temaet kano. Dette er en praktisk prøve som kan gjennomføres i forlengelsen av undervisningen eller som en frittstående aktivitet i etterkant.

Ferdighetsprøve

1. Forberedelser og organisering

  • Gruppa er tilgjengelig på land eller i kanoer på vannet - under oppsyn av annen ansvarlig veileder.
  • Det er definert et adskilt område skjermet for gruppa for øvrig.
  • Ha enten ett eller to fastpunkter på vannet (jmf. padlebaner), eller benytt veilederkanoen som det ene fastpunktet på vannet.
  • Lag en rulleringsliste slik at de som skal gjennomføre ferdighetsprøven kommer fortløpende til prøvestedet.

2. Informasjon

  • Alle deltakerne er på forhånd gjort kjent med hvilke elementer de skal prøves i og naturligvis gitt anledning til å øve og få veiledning.
  • Det er viktig at alle har prøvd rollen som både frem- og bakpadler.
  • De som skal prøves bør trekkes i vilkårlige kanopar, men gis anledning til å samkjøre seg og øve litt sammen før prøven.

3. Gjennomføring

Utgangspunktet er at deltakerne sitter i kanoen med hver sin padleåre på hver sin side.

Øvelse 1

Deltakerne skal vise korrekt sittestilling, grep om padleåra og støttetak.

Øvelse 2

Deltakerne skal padle baklengs vekk fra veilederkano og stanse kanoen når det gis beskjed (15 meter). Deretter padle i rett linje tilbake og stanse nært men uten å treffe veilederkano.

Øvelse 3

Deltakerne skal forflytte kanoen sideveis i begge retninger. Valgfri teknikk.

Øvelse 4

Deltakerne skal dreie kanoen om senteraksen i begge retninger. Valgfri teknikk.

Øvelse 5

Deltakerne skal padle åttetallsbane to ganger; med baugen først gjennom hele banen og deretter med sideveis forflytning. Valgfrie padletak.

Øvelsene skal gjennomføres effektivt og med god presisjon. Presisjonskravet må imidlertid vurderes i forhold til hvor samkjørte deltakerne er, hvor gamle de er og målet med kanoopplæringen. Dersom deltakerne har hatt liten tid til øvelse og samkjøring kan det også gis noe rettledning underveis.

Redning

Deltakerne skal ha gjennomført velt og ombordstigning til kanoflåte. Det er tilstrekkelig å ha gjennomført dette én gang som øvelse og trenger ikke tas med som egen del av ferdighetsprøven.

Materialer og utstyr

Pr. ansvarlig/redningskano/båt:

  • 2 kanoer
  • 4 padleårer
  • 3-4 flytevester
  • 2-3 reserveårer
  • kasteline
  • tøyskift
  • førstehjelpsutstyr (pr.ansvarlig – i farkost).
Forsøk og praktisk arbeid

Risikovurdering ved ferdsel på vatn – kano, kajakk, robåt

Denne aktiviteten skal danne grunnlag for at elevane skal få tenkje rundt sikkerheit og risiko ved ferdsel på vatn og prøve ut å bruke ROS-skjema (sjå vedlegg) for aktivitetane.

Teksten i denne aktiviteten er forma slik at både elevar og lærarar kan bruke han. Det inspirerer bra om du vekselvis  fortel og lar elevane prøve og undre seg gjennom teorien. Så kan dei i små grupper (2-3 elevar) foreta ein ROS-analyse enten av ei aktivitet dei har vore med på eller ei aktivitet dei skal gjennomføre. Kva som passar best, kjem av kva erfaringar elevane sit inne med. Til slutt kan teksten i denne aktiviteten brukast av elevane som repetisjon på kva ei risikovurdering er.

1. Introduksjon – stoltesten

For å vurdere risiko kan vi stille to spørsmål:

  • Kva kan gå galt?
  • Kva er konsekvensen dersom det går galt?

Du kan fort gje ei lita innføring for elevane med Stoltesten. Lat elevane få under seg over dei to spørsmåla.

Stoltesten 1)

Lat stolen stå ved sidan av pulten din og stig opp på den med begge beina.

  • Kva kan gå galt?
    • Du kan miste balansen og måtte stige ned på golvet
  • Kva er konsekvensen dersom det går galt?
    • Svært liten – mest truleg stig du berre rett ned på golvet

Stoltesten 2)

Sett stolen din oppå pulten. Klatre opp på pulten og stig opp på stolen med begge beina

  • Kva kan gå galt?
    • Du kan miste balansen og måtte hoppe ned på golvet
  • Kva er konsekvensen dersom det går galt?
    • Middels? – Om du må hoppe heilt ned på golvet så er det ikkje sikkert at du klarer å lande på beina og du kan risikere å slå deg i møtet med golvet.

Stoltesten 3) Eit tankeeksperiment

Kva om du sette stolen på kanten av eit stort stup- til dømes på kanten av Trollveggen, Preikestolen

  • Kva kan gå galt?
    • Du kan miste balansen og ramle ned
  • Kva er konsekvensen dersom det går galt?
    • Verst tenkelig – Om du dett utfor kanten vil du mest truleg dø.

Sannsynleg heita for at du skal ramle ned frå stolen, er i prinsippet ikkje større i stoltesten 2 og 3 – men konsekvensane er så mykje større. Påstand: Det er like trygt å stå på stolen når den står på kanten av eit stup som når den står på golvet! :-) Det er først om du skulle miste kontrollen og må gå av stolen, at det eine er mykje farlegare enn det andre…

Vi følgjer difor opp med to spørsmål til:

  • Korleis kan vi redusere muligheita for at det kan gå galt?
  • Korleis kan vi redusere konsekvensen dersom det går galt?

I stoltesten 1) er det lite vi kan gjere for å redusere muligheita for at det går galt. Konsekvensen dersom det går galt, er heller ikkje stor og det er difor lite eller ingenting vi treng.

I stoltesten 2) kjem vi litt meir oppe i høgda, og ved å ha noko eller nokon å halde seg i, vil det redusere muligheita for at det kan gå galt. Dersom det går galt og ein ramlar på golvet så kan det vere kjekt å ha litt førstehjelpssaker for å redusere konsekvensen. Støttebandasje mot overtrakk osv.

I stoltesten 3) vil også noko å holde i vere med på å redusere muligheita for at det kan gå galt. For å redusere konsekvensen om det skulle gå galt, så kan den som står på stolen ha på seg klatresele og bli sikra i eit klatretau i ei trygg forankring. Skulle ein ramle vil ein kanskje slå seg – men ikkje ramle lenger enn det er slakk i tauet. Ein bør difor ha med seg førstehjelpssaker også.

Oppsummering

I ei riskovurdering prøvar vi å svare på fire spørsmål:

  1. Kva kan gå galt?
  2. Kva er konsekvensen om det går galt?
  3. Kva kan vi gjere for å redusere sannsynlegheita for at det skal gå galt?
  4. Kva kan vi gjere for å redusere konsekvensen om det går galt?

2. Tur etter evne

Tur etter evne er ei av dei viktigaste læresetningane vi har i norsk friluftslivstradisjon.

Tur etter evne er risikovurdering basert på sjølvinnsikt og kjennskap til naturelementa. Sjølvinnsikt er ei god forståing av kor flink er eg til å meistre både aktiviteten og kjennskapen til vær og vind, og kva marginar har eg om noko uforutsett skal skje. Forståing av naturelementa er å ha innsikt i vær, vind og strøm. Og å kjenne værteikn som gir varsel om endringar i været. Marginar om noko ufortsett skulle skje, vil vere om eg kan sjølvberging eller kameratberging, og har med slepetau, øse, klesskift osv.

I forhold til tur etter evne vil risikovurderinga vere:

  • Kor flink er eg til å ro eller padle den farkosten eg har?
  • Kor god er farkosten min til det naturmiljøet eg ferdast i (skjærgård, vatn, ope hav, elv)?
  • Skjer det noko med naturmiljøet eg ferdast i? Strøm på grunn av tidevatn (flo/fjære), endrar været seg, kjem det sterkare vind?
  • Kva utstyr har eg med dersom det skulle skje noko uforutsett?
  • Hamnar eg i vatnet? Har eg flytevest eller redningsvest? Er vatnet kaldt? Har eg gode kle eller spesialutstyr til kaldt vatn (våtdrakt, tørrdrakt)

Tur etter evne oppsummert:

  • Sjølvinnsikt
  • Kjennskap
  • Sjølvredning eller kameratredning

3. ROS-analyse

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) er det teknologiske samfunnet sin måte å gjere tur etter evne vurdering på. Vi setter då opp vurderingane våre i eit skjEksempel på ROS-analyse med kajakktur på eit vatn. Eksempel på ROS-analyse med kajakktur på eit vatn er vedlagt til høgre.

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Forskerspiren
      • forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
      • følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger
Forsøk og praktisk arbeid

Robåt 1 – Grunnleggende ferdigheter

Å ro er de fleste steder i Norge en tradisjonell måte for ferdsel på vann. Å ro må læres. Dette er forslag til et metodisk opplegg for grunnopplæring i roing. Vi forutsetter at elevene har fått grunnleggende opplæring i sikkerhet og i hvordan man skal gå om bord i en robåt. Videre forutsetter opplæringen at vi har en skjermet lokalitet og rolige vind- og bølgeforhold.

Vi starter med å gripe tak i årene

Uerfarne elever kan gripe åren på de mest forunderlige måter. Derfor er det greit at læreren viser det rette taket. Vi kan si at åren skal holdes slik man holder på sykkelstyret. Sørg for at eleven tar tak i handtaket (årelommen) og holder årene ganske nært inntil hverandre, midt over knærne.

En roåre

For en nybegynner kan det være vanskelig nok å holde styr på årene til å begynne med. Et godt tips kan være å ta ei åre og legge den i tollegangen, og så legge den over det ene låret og under det motsatte kneet og ”låse” den der. Da har eleven kontroll, og kan ta ut den andre åra. Tilsvarende kan eleven låse begge årene hvis de trenger å ha begge hendene fri, eller er ferdig å ro og skal ha en liten pause.

gutt på rotur

Når årene skal legges tilbake i båten etter roing, kan man ”låse” den ene åra, og dra den andre åra bakover i tollegangen til årebladet kommer til tollegangen. Så løftes åra enkelt inn og legges på plass. Tilsvarende med den andre åra. Da unngår vi at elevene ”peiver” med årene og mister dem eller treffer noen andre.

Sittestilling på tofta

Eleven sitter midt på tofta, ikke for langt innpå. Det er viktig med godt fotfeste: Dersom eleven ikke rekker ned til spenntreet kan læreren spenne mot med egne føtter. Mesteparten av krafta i rotaket kommer fra spenntaket! ”Uten fottak blir roinga kraftlaus,” sa di gamle!

Å ro - En kjapp 5-trinns rosyklus

Instruksjon:

  1. Sitt med ryggen mot baugen på den tofta som er en drøy fot foran tollegangene.
  2. Legg årene ut i hver sin tollegang med årebladet loddrett over vannet, grip fast om håndtaket på hver åre og før hendene - med fast grep om årene - inntil hverandre over knærne.
  3. Løft hendene opp - samtidig - slik at årebladene kommer ned i vannet og trekk begge hendene mot deg helt inntil magen, slik at årebladene skyver vannet akterover og dermed båten forover.
  4. Trykk hendene ned i fanget slik at årebladene kommer opp i lufta og la hendene - med fast grep om årehåndtakene - gli over lårene mot knærne slik at årebladene er i lufta og peker i en liten vinkel forover mot baugen.
  5. Løft hendene opp fra knærne slik at årebladene kommer ned i vannet samtidig og DRA!
To elever på rotur

Viderekommet teknikk

  1. Dette gjøres ved å vri årene i stadium 4 - med håndleddene nedover - slik at årebladene blir horisontale for å minske luftmotstanden mens de er oppe av vannet og vri dem loddrette igjen - håndleddene rette igjen -  i det de tar vannet i stadium 5 i rosyklusen.
  2. Å greie å ro uten å vingle på kursen, kommer best ved å finne ett merke på land akterover. Men det krever øving med mange gjentakelser.
  3. To som hver for seg har lært å ro, kan ro en båt sammen ved å ta hver sin åre. Men de må kunne ro fra før for å greie å ro i takt.
  4. To som ror i lag med hvert sitt årepar krever øving, og at de er samstemte. For å hjelpe til med å holde rytmen kan man sammen si: RO, når man har årene i vannet og drar til
Hvordan en åre skal føres

Instruksjon:

  • Hvordan holde i årene?
  • Å ha kontroll på årene
  • Sitte- og fotstilling
    •    Bruk av mage - og ryggmusklene: ikke bruk armene
  • Ikke vri på handleddene
  • Å bevege årene

Elevaktivitet:

Hele syklusen innøves slik at den kan utføres minst 25 gjentakelser i jevn rytme. Elevene ror til de behersker teknikken. Så bytter de.
Eleven læres opp til å kaste et blikk over skuldra (forover – i båtens fartsretning) av og til uten å glømme å ro. Når dette ”sitter”, kan vi gå videre til ”viderekommet teknikk”.


Ulike teknikker

a) Å hamle (å ”hammel” på dialekt i Nordland. I andre steder i Norge er det andre navn for denne teknikken, for eksempel ”skåte”)

Å hamle er å ro bakover – altså i ansiktsretningen! Det er det samme som å skyve fra seg under roinga. Da får vi ikke samme nytte av spenntaket, og kroppstyngda kommer mer til nytte. Det kan være lurt å ha en fot mot spenntreet og den andre bøyd under tofta som en sitter på.

Instruksjon:

  • Å bevege årene

Elevaktivitet:

  • Elevene hamler til de behersker teknikken. Så bytter de.

b) Å snu båten 360grader

Teknikken varierer avhengig av om vi ønsker en slakk sving (stor bue) eller en knapp sving:

  • Slakk sving: Hold åra i ro nedi vannet på den siden du vil svinge til, og ro vanlig med motsatt åre til båten har oppnådd ønsket kurs. God begynnerøvelse.
  • Knapp sving: Hamle med den åra som er ”inni svingen”, og ro normalt med motsatt åre. Denne teknikken krever en del øvelse, ettersom roeren må gjøre motsatte bevegelser med hendene.

Instruksjon:

  • Å bevege årene

Elevaktivitet:

  • De snur båten til de behersker teknikken. Så bytter de.

c) Å ro i rett strekning

Elevene har fått innføring i ”vanlig” roing – å ro i rett strekning. Å holde kursen er imidlertid ikke så lett. Ikke minst vil straum og vind kunne bringer båten ut av kurs. For å holde rett kurs over ei lengre strekning må elevene lære ”å ta med”. Caplex Nettleksikon definerer med slik:  ”midtpunkt, midte; skjæringspunkt mellom to siktelinjer. Siktelinje gjennom to iøynefallende el. kjente punkter i terrenget for å bestemme en kurs el. orientere seg mot et sted, især til sjøs også om det stedet en slik navigerer mot, f.eks. en fiskeplass el. -grunne.”

Rettest ror gir kortest fjord

Likeså er det viktig at roeren med jevne mellomrom ser seg over skuldra for å forsikre seg om at båten har rett retning og at det ikke finnes hindringer i båtens fartsretning. Dette ikke minst fordi man jo faktisk tar seg fram med ryggen først!

Instruksjon

  • Å sikte /ta me
  • Å se seg over skuldra (oppleves som bakover - men rettere: framover/i båtens fartsretning)

Elevaktivitet.

  • De ror til de behersker teknikken. Så bytter de.

d) Om vi mister en åre

Instruksjon:

  • Fange den tilbake med en åre
  • Hente den ved å ro med en åre/bytte side
  • Å hente den ved å padle med en åre
  • Å hente den ved å bruke reserveåra

Elevaktivitet

  • Hver elev prøver ut de fire metodene.

Fortøyning – knuter

Elevene får utdelt en tauende hver, (1-2 meter lang). Læreren viser hvordan knuten lages og elevene prøver selv.  Vi anbefaler at elevene læreren noen få knuter og så heller bruker disse ofte. Til fortøying av båter anbefaler vi å bruke dobbelt halvstikk eller pålestikk.

Ved visning av hvordan man lager et pålestikk kan læreren fortelle følgende eventyr mens han/hun viser:

Det var en gang en vakker prinsesse som var ute i skogen. Der kom hun til et lite rundt tjern. Hun stilte seg støtt ved kanten av tjernet og speilte seg i vannflaten. Mens hun stod slik kom sakte en stor slange snikende opp fra bunnen av tjernet og mot overflata. Plutselig stakk slangen hodet opp av vannet, slynget seg rundt hoftene til prinsessa og stupte tilbake ned i tjernet. Da ble prinsessa redd, og fant fram alle sine krefter og strittet imot. Og vips:  der var pålestikket ferdig.

Tips: Å lære knuter kan varieres ved å bruke lakrissnorer! Når noen klarer knuten, får de lakrissnora i premie.


Instruksjon:

  • Å lære halvstikk
  • Å lære pålestikk

Elevaktivitet:

De lager halvstikk og pålestikk til de behersker knutene godt. 

diverse knuter

Når så elevene har lært knutene så arrangeres konkurranse i hvem som kan lage knutene raskest, fortøye båten raskest eller andre aktiviteter der knutene må lages for å lykkes. Kombiner gjerne knutene som en del av andre aktiviteter.

Organisering og utstyr:

Tilgang på robåt er en forutsetning for å drive opplæring i roing. Det kan i dag være vanskelig å skaffe egnede robåter til opplæring. Lokale kystlag, friluftsråd og privatpersoner er erfaringsmessig gode samarbeidspartnere. Kan man skaffe 3-4 robåter på 12 -13 fot er dette et godt utgangspunkt for ro-opplæring i skolesammenheng. Ro-opplæringen kan da skje som stasjonsundervisning.
 

Elever på rotur

 

Materialer og utstyr

Tilgang på robåt er en forutsetning for å drive opplæring i roing. Det kan i dag være vanskelig å skaffe egnede robåter til opplæring. Lokale kystlag, friluftsråd og privatpersoner er erfaringsmessig gode samarbeidspartnere. Kan man skaffe 3-4 robåter på 12 -13 fot er dette et godt utgangspunkt for ro-opplæring i skolesammenheng. Ro-opplæringen kan da skje som stasjonsundervisning.

Forsøk og praktisk arbeid

Robåt 2 – Leker og ferdigheter

Etter at elevene har innøvd de grunnleggende ferdigheter, er det på sin plass med noen øvelser og litt konkurranse. Dette er både motiverende i seg selv, og er videre en fin måte å øve mer på ferdighetene slik at de ”sitter”.

Øvelsene nedenfor har vi foreslått bl.a. med tanke på å ta ”Rosertifikat” ( Se : Robåt 3 – Ferdighetsprøve).
 
A) Kapproing

Den første – og enkleste øvelsen kan være å ro om kapp. Denne øvelsen gir mulighet til å øve de grunnleggende ferdighetene i roing. Alt etter elevenes alder og ferdighetsnivå kan man ha en eller flere elever i båtene samtidig: Kapproing med par – to roere i hver båt. Øvelsen kan varieres med å ro ut og hamle tilbake.

Kapproing med par – to roere i hver båt

Instruksjon:

  • Ro oppmerket løype – f.eks rundt ei utlagt blåse og tilbake.

Elevaktivitet:

  • To båter mot hverandre
  • Ro på tid (én båt av gangen)

B) Presisjonsroing

Øvelse i å ta ”me” og holde stø kurs. Det gjelder å treffe utlagt(e) markør(er). Elevene ror fra land mot oppgitt mål, skifter kurs – tar ”me” – ror videre mot meste markør. Til sist gjelder det å holde stø kurs tilbake til målområdet/støa. Et tilleggsmoment kan være å variere mellom roing og hamling.

C) Åttetallsroing

Sett ut 2 blåser med ca 10 m mellomrom. La elevene ro i 8-tall rundt blåsene. Kan bytte på å ro/hamle. God trening av sving/360º

Instruksjon:

  • Læreren instruerer på land: Bruk gjerne illustrasjon.

Elevaktivitet:

  • Ro på tid (én båt av gangen)
  • En eller to elever i hver båt

D) Ro-orientering.

Elevene får utdelt kart over ro-området. Poster er på forhånd lagt ut og tegnet inn på kartet. Trening i å ro/hammel/snu, ta ”me”, lese kart, fortøye båt, inn og utstigning av båt. Postene kan inneholde oppgaver om sjøvett/sjøveisregler/fakta om ro-båten, styringsled, knuter, vindskala, redningsutstyr og lignende.
NB.  Ro-orientering kan også brukes i andre fag, f.eks norsk, naturfag. Da får man oppfylt 3 ønsker på en gang: Roing, fysisk aktivitet og fag!

Instruksjon:

  • Lærer orienterer om den aktuelle løypa, og (evt.) viser på kartet.
  • Om å fortøye/belegge båten når de er på land og løser oppgavene

Elevaktivitet:

  • Vise at de forstår kart / løypa
  • Vise at de kan fortøye båten
  • Gjennomføre ro-løpet

E) Hente baller

10 baller kastes ut, og elevene skal ro og hente flest mulig. Kun elevene i båten.

Instruksjon:

  • Båtene starter samtidig og fra samme sted. Den båten om har fanget flest baller, går videre i cupen.

Elevaktivitet:

  • Elevene ror ut og henter ballene.
  • En eller to elever i hver båt

F) Sleping av båt

Elevene velger selv hvem som skal ro - begge i båten alene.

Instruksjon:

  • En båt sleper den/de andre.
  • Hvem vinner? (Cup)

Elevaktivitet

Ulike slepingsaktiviteter:

  • De tre båtene bindes sammen og den fremste drar de andre.
  • To og to båter festes med tau i bakendene til hverandre, og de ror i motsatt retning av hverandre.

Ulike konkurranseformer:

  • Båt 1 mot båt 2 - Vinner mot Båt 3.
  • Fra A til B på tid

Nettressurser

(roing.no)
Forsøk og praktisk arbeid

Robåt 3 – Ferdighetsprøve (Rosertifikat)

Å ro krever ferdigheter i å bevege årene i en båt i samhandling med vind, nedbør, strøm i vannet og vind. Rosertifikat er primært et virkemiddel for å motivere til rotrening, men er også utviklet for å formulere de ferdighetsmål som vi kan forventet av en 15 år gammel grunnskoleelev.

Tilrettelegging

Du tilrettelegger vannet ved å legge ut 5 blåser på rekke med om lag 10-15 meters mellomrom. Blåsene kan legges parallelt med land. Blåsene forankres ved å feste et lodd eller en stein til et tau. Dette slippes til bunns og tauet festes til blåsa.

Øvelse 1:Hammel-slalom

Båten skal hamles i slalåm mellom blåsene. Båten skal bevege seg kontrollert mellom blåsene uten at disse berøres.

Øvelse 2: Ro-slalåm

Båten skal ros i slalåm mellom blåsene. Båten skal bevege seg kontrollert mellom blåsene uten av disse berøres.

Øvelse 3: Presisjonshamling


Båten skal hamles. Den skal føres i rett retning fra et startpunkt og mot en angitt blåse og treffe denne med bakenden av båten.

Øvelse 4: Presisjonsroing

Båten skal ros. Den skal føres i rett retning fra et startpunkt og mot angitt blåse og treffe denne med spissen av båten.

Øvelse 5: 360 graders rotasjon

Båten skal rotere 360 grader med roeren i sentrum i rotasjonen.

Forsøk og praktisk arbeid

Sjøveisreglene

Roere, kajakkpadlere og kanopadlere er vannets «myke trafikanter». De sitter (med ryggen i fartsretningen) i små spinkle båter, og er helt avhengige av at andre som bruker vannet, tar hensyn til den som ror. Som myke trafikantene må vi også selv gjøre vårt beste for å manøvrere båten slik at vi ikke skaper fare eller er til sjenanse for andre.

I alle trange farvann, som f.eks. bukter, viker, sund o.s.v. gjelder regelen om høyrekjøring, d.v.s. at man holder seg så nær som mulig den siden av farvannet man har på styrbord side.

En båt som tar igjen en annen skal vike, fortrinnsvis til høyre (styrbord).

Hvis du må endre kursen, så gjør det slik at det er helt tydelig for andre båter. Det er bedre å stoppe, bruke årene for å snu båten, og så begynne å ro/ padle igjen, enn mange småendringer. Usikkerhet og misforståelser om hvilken kurs du tar, kan føre til mange farlige situasjoner.

For at roere skal holde stø kurs, er det vanlig å ta seg ut siktemerker på land som du styrer etter. Roerne skal likevel snu hodet med jevne mellomrom for å kontrollere kursen.

Alle andre fritidsbåter har vikeplikt for roere og padlere - også seilbåter. Men husk: Det er du som sitter i den minste og spinkleste båten og vil komme dårligst ut av det i en kollisjon. Derfor bør du alltid gjøre ditt ytterste for å unngå andre fartøyer og sørge for å endre kursen i god tid før en farlig situasjon kan oppstå.

Som alle andre fritidsbåter har også vi vikeplikt for nyttetrafikk. Dette betyr i praksis at du må holde deg borte fra skipsleden der de større fartøyene går. Hvis vi må krysse leden, er det viktig at vi holder spesiell utkikk etter næringsfartøyer, og sørger for å holde god avstand. Vi må holder oss langt borte fra landingsområder for sjøfly.

Småbåter som robåter, kanoer og kajakker bør ikke brukes etter mørkets frembrudd. Selv med en hvit lanterne er båtene vanskelige å se. Vær oppmerksomme på tussmørket - vi har ofte inntrykk av at det er lysere enn det faktisk er.

Vi holder god avstand til land ved badestrender. Årebladene er tynne og skarpe, og vi kan lett komme til å skade folk som er ute og svømmer. Dersom det er lagt ut gule bøyer for å markere det beskyttede området rundt badestranden, sørger vi for å holde oss godt på utsiden av bøyene.

Sjøveisregler

Instruksjon:

  • Når du møter en annen båt
  • Når du krysser kurs med en annen båt
  • Når du innhenter en annen båt

Elevaktivitet:

  • De tre båtene prøver ut reglene i praksis..