Strategier for norskopplæring

1. Lesing av bok eller annen tekst

Sett mål for lesingen: For å støtte elevenes uavhengige lesing, kan du gi dem et nøkkelspørsmål. Be elevene tenke på dette spørsmålet mens de leser boka. Kanskje de vil ta noen notater underveis når de finner eksempler som passer til spørsmålet. Etter lesingen kan du be elevene snakke med sidemannen om det de har funnet ut om det veiledende spørsmålet, og på hvilke(n) side(r) de fant informasjonen.

Tilleggsøvelse: Gi elevene flere anledninger til å lese boken og til å gjenfortelle innholdet med egne ord. Gi positiv tilbakemelding på det elevene har forstått, og tydeliggjør eller rett opp i misforståelser. Ved å lese inn/lytte til en lydfil av boka, får elevene mulighet til å lytte til boka mens de leser den. Hvis mulig, kan boka også leses inn på elevens morsmål.

Begrepslæring: Flerspråklige elever kan oppleve at det er vanskelig når ord har flere betydninger, slik som ordet egenskap. Elevene kan kjenne til en vanlig betydning av ordet, men ikke andre, ofte naturfaglige betydninger. Fortell elevene at noen ord har to eller flere betydninger på norsk. Ordet egenskap kan for eksempel bety en persons natur, måten en person er på, men i undervisningsopplegget Utforske blandinger er betydningen knyttet til stoff som man kan se, høre, lukte, smake eller kjenne, og i undervisningsopplegget Variasjon og tilpasning betyr det kjennetegn ved en organisme. Inviter elevene til å finne flere ord som kan ha flere betydninger. Be elevene si setninger med disse ordene, og se hvor mange forskjellige betydninger de kan finne for hvert ord. Forklar at det er sammenhengen ordet befinner seg i som oftest viser hvilken betydning ordet skal ha.

Mange av Naturfagsenterets rike undervisningsopplegg har et forskerark X – Ord med flere betydninger. Sett av tid til at elevene kan jobbe med dette forskerarket før eller etter at de leser bøkene i opplegget. Denne valgfrie aktiviteten hjelper elevene med å finne sammenhengen mellom ord, og å forstå forskjellige betydninger av ordene.

Utvikling av ordforråd. Elever som har norsk som andrespråk kan synes det er vanskelig å lese og forstå naturfagbøker, fordi det er så mange nye ord. Forklar at denne boka har noen ord som kan være vanskelige å forstå. Gå gjennom noen av disse ordene før lesing, og bruk gjerne ordbok. Etter hvert som du går gjennom definisjonene, kan du be elevene tenke på tittelen på boka for å finne den definisjonen som gir den mest fornuftige betydningen.

2. Tabeller

Tabeller gjør det lettere å visualisere forholdet mellom deler av informasjon, organisere tanker og gjøre det lettere å huske informasjonen. Det er viktig å være klar over at visuelle strategier krever nøyaktige instruksjoner om hvordan man leser og lager slike grafiske figurer. Å modellere, gjennomgå og legge til rette for å lese og lage tabeller ofte, er ekstremt viktig. Det er også viktig å gå gjennom ordforrådet som er forbundet med tabeller (kolonner, rader, celler), og å forsikre deg om at elevene forstår disse ordene.

3. Grammatikk

Gradbøyning. Ved å legge til rette for andre språkmodaliteter (lytting, lesing, snakking, skriving) får elevene mulighet til å bygge et rikt lingvistisk grunnlag for å lære norsk og naturfaglig forståelse. Gi elevene ekstra trening med gradbøyning, slik at de er forberedt på språket de skal bruke når de skal diskutere. Lag en linje på et stort ark med ordet høy på venstre side, høyere  i midten og høyest helt til høyre. Fortell elevene at når du legger til bokstavene -ere til et adjektiv (et ord som beskriver et substantiv), betyr det at du sammenligner minst to ting, og at den ene tingen er mer enn den andre. Når du legger til –est på slutten av et adjektiv betyr det at det er mest av alle tingene som blir sammenlignet. (Foran noen adjektiv setter vi isteden «mer» eller «mest».) Be om tre frivillige, og få klassen til å sortere dem etter hvor høye de er. Lag setninger som «Maria er høy», «Jon er høyere», «Nadia er høyest». Øv på dette med andre gjenstander også (som hvor lave elevene er, hvor spisse blyantene er, hvor fine bøkene er osv). Skriv ordene på plansjen slik at elevene kan se mønsteret.

Øke ordforrådet. Gi elevene en liste over beskrivende ord for å øke ordforrådet når elevene skal observere noe. En slik liste kan gi tilleggsstøtte for elever som er nybegynnere i norsk. Definer ordene når det er nødvendig.   

Positiv korrigerende tilbakemelding. Flerspråklige elever kan ofte ha feil uttale, grammatikk og syntaks. For at de skal bevege seg framover i språklæringen, trenger de å høre og/eller se de riktige formene av ordene. Feil som blir observert under tenk-par-del  kan gjerne ha med setningskonstruksjon å gjøre (for eksempel «limet renne hvis jeg ta masse vann» i stedet for «limet blir rennende hvis jeg tilsetter masse vann»). Anerkjenn elevenes setninger, men gi dem også den riktige konstruksjonen. Etter hvert som elevenes evner øker og de blir mer komfortable med norsken sin, kan de gjenta den korrekte setningen for å styrke språklæringen. 

4. Tilpasninger

Multisensorisk miljø. Sanserelaterte oppgaver kan være et nyttig tillegg til aktiviteter som er abstrakte og/eller språkavhengige. Klosser i forskjellige former, hånddukker, fysiske bevegelser, og/eller audio/video kan støtte språkutvikling og naturfaglig forståelse.

Tilpass lærerspråket. Når læreren tilpasser språket sitt etter elevenes språkevner, kan forståelsen hos elevene øke. Noe som kan være spesielt nyttig er å gjenta setningen med andre ord (parafrasere) og å tydeliggjøre fremgangsmåten elevene skal følge. Andre ting å ta i betraktning:

1. Snakk saktere for å forsikre deg om at de fleste ordene blir uttalt tydelig – men ikke så sakte at det høres unaturlig ut. Gjør dette kun med elever som er nybegynnere i norsk.

2. Unngå bruk av idiomatiske uttrykk (uttrykk som er typiske for norsk språk), eller forklar hva de betyr hvis du bruker dem.

3. Følg med på setningsoppbygningen du bruker med elevene, pass på at den ikke blir for kompleks.

4. Hvis mulig og om nødvendig: klargjør ved hjelp av elevenes morsmål. 

5. Forsterk morsmålet

Forsterk morsmålet. Å anerkjenne elevenes erfaringer og språk kan ha en positiv påvirkning, både følelsesmessig og kognitivt. Tilgang til morsmålet styrker identiteten og kulturen, samtidig som det å bruke kunnskap fra morsmålet gir tilgang til ukjent innhold på norsk. La eleven(e) for eksempel fortelle hva ordet oppskrift er på morsmålet sitt, og hvordan de bruker oppskrifter hjemme. Når elevene forteller, kan du la dem svare på hvilket språk de vil, og du kan gi tilbakemelding på hvilket språk du vil og har mulighet til. Hvis du har mulighet til det, kan du få andre flerspråklige elever i klassen til å oversette det eleven sa til norsk. 

Beslektede ord. Minn elevene på at morsmålet deres også kan hjelpe dem med å forstå ukjente ord, særlig når det er ord som stammer fra latin, engelsk, tysk m.m. Hvis det er aktuelt, kan du be elevene finne ord som er beslektet med ord på morsmålet deres før de leser boka, og gi definisjoner som er basert på eget morsmål. Det kan være ord som metall, materiale, salt, sukker.

Koble til morsmål og kultur. Inviter elevene til å fortelle om en matrett de lager hjemme. Få dem til å beskrive hva det er og fremgangsmåten for å lage det, på morsmålet sitt. De kan også lage en oppskrift på matretten med alle tekstelementene de nå har lært om (en liste over materialer og mengder; trinn-for-trinn-instruksjon; illustrasjoner og bildetekster).

Flere måter å uttrykke forståelse på. Ved å oppmuntre elevene til å uttrykke forståelsen sin gjennom multiple uttrykksformer (lesing, skriving, snakking), kan du få et klarere bilde av hvilke begreper elevene forstår og hvilke de ikke forstår. Overvei å la elevene tegne, skrive på sitt eget morsmål, eller si høyt det de har observert om den bestemte ingrediensen de har testet. 

6. Øke og vurdere elevenes forståelse

Tid til trening. Sett av tid til tilleggstrening med oppslagsbøker og bruken av registeret for å finne informasjon, enten som en klasse eller med en medelev. Still spørsmål som elevene skal finne svar på, som: Hva blir (...) brukt til? Hvordan ser (...) ut? Elever som har et høyere nivå i norsk kan jobbe sammen i par, der den ene stiller spørsmål mens den andre slår opp informasjonen, og deretter kan de bytte. For å få mer trening, kan du skaffe flere oppslagsbøker om forskjellige emner og få elevene til å slå opp i registeret og finne informasjon de leter etter.

Flere måter å uttrykke forståelse på. La flerspråklige elever få vise sin forståelse gjennom spill som kan gi et klarere bilde over hvilke begreper de forstår og hvilke de ikke forstår.

Tilleggstrening. Ved å legge til rette for andre språkmodaliteter (lytting, lesing, snakking, skriving) får elevene mulighet til å bygge et rikt lingvistisk grunnlag for å lære norsk og vitenskapelig forståelse. Gi elevene tilleggstrening ved at de får reflektere over og diskutere hva de kunne forandret i undersøkelsen sin med andre i klassen. Få elevene til å komme med bevis som støtter ideene og tankene deres.

Samarbeidende læring. En samarbeidende innfallsvinkel inkluderer små, heterogene grupper som jobber sammen om en gruppeoppgave, der alle på gruppen har ansvar for hver sin del, slik at oppgaven ikke kan fullføres hvis ikke alle i gruppen jobber sammen. Med andre ord; gruppemedlemmene er positivt avhengige av hverandre. Spesielt for flerspråklige vil dette fremme språktilegning ved å gi et støttende og motiverende miljø. I en samarbeidende sammenheng kan du også gi elevene forskjellige roller og oppgaver. Gi oppgaver som bygger på elevenes styrker.