Strategier for å dele ideer og reflektere over læring

Elever trenger tid og støtte for å omdanne sine førstehåndserfaringer (fra egne undersøkelser) og andrehåndsinformasjon (ting de har lest eller hørt) til anvendelig kunnskap.

Publisert mandag 17. juni 2013

Naturfagsenteret, UiO
Forskerføtter og leserøtter

Det er viktig for elevene å dele kunnskap og å kommunisere det de tenker om de begrepene de har lært. Nedenfor følger flere strategier som hjelper elevene med å få oversikt over det de har gjort og lest, og lar dem reflektere over det de har lært.

Tankebytte

FORMÅL: Ved tankebytte hører elevene mange forskjellige ideer fra hverandre. Denne metoden åpner også for utvidede diskusjoner rundt et tema der hele klassen kan delta samtidig.

BESKRIVELSE: Elevene stiller seg opp på to rader vendt mot hverandre, der elever som står rett overfor hverandre danner et elevpar. I elevparene bytter elevene på å snakke og lytte til hverandre etter at læreren har gitt dem et diskusjonstema. Elevene kan noen ganger undersøke fysiske bevis eller bruke annet materiell som støtte i diskusjonen. Elevene bytter så partnere en eller to ganger, og vurderer et nytt spørsmål basert på det samme beviset.

Oppsummerende diskusjon

FORMÅL: Denne strategien består av strukturert spørsmålsstilling som hjelper elevene i gang med å snakke om det de har utforsket. Spørsmålene læreren eller elevene stiller hverandre oppmuntrer til videre tenking og refleksjoner rundt bevis for å utvide ideer og trekke konklusjoner. Elevene får trening i å snakke om bevis og bruke naturfaglig språk.

BESKRIVELSE: Elevgrupper deler det de har observert eller undersøkt ved at følgende spørsmål stilles av lærer eller medelever: Hva fant du ut? Hvilke konklusjoner kan vi trekke fra dette? Oppfølgingsspørsmål som oppmuntrer til videre tenking: Hva tror du vil skje neste gang? Hva kunne skjedd hvis du hadde gjort det en gang til?

Nøkkelsetninger

FORMÅL: Nøkkelsetninger er skriftlige utsagn som beskriver hovedinnholdet i en økt eller en sekvens av økter. Disse kan skrives på ark eller papirstrimler eller henges på en begrepsvegg som dere lager i klassen. Det elevene lærer i økta gjøres eksplisitt gjennom å lage nøkkelsetninger og dele dem med klassen.

BESKRIVELSE: Nøkkelsetninger kan lages på mange forskjellige måter og variere fra å være svært støttende (for eksempel kan læreren presentere et forberedt utsagn skrevet på et ark som henges opp), til svært selvstendig (for eksempel der grupper av elever jobber sammen for å lage nøkkelsetninger de senere kan dele med resten av klassen). Noen ganger kan elevene få starten på en setning de skal fullføre eller et spørsmål de skal besvare for å lage en nøkkelsetning. Andre ganger kan elevene bli bedt om å anvende nøkkelbegreper i en setning som viser det de har lært. Denne metoden repeteres mange ganger i løpet av et rikt undervisningsopplegg, og gir muligheter for gradvis å overlate mer ansvar til elevene etter hvert som de blir bedre kjent med innholdet i undervisningsopplegget, språket og selve strategien.

Begrepsvegg

FORMÅL: Klassens begrepsvegg fremhever begreper og faginnhold som er sentralt i undervisningsopplegget. Begrepsveggen er en synlig påminnelse om hva elevene har jobbet med.

BESKRIVELSE: Begrepsveggen viser hva elevene har jobbet med, og utvides i løpet av arbeidet med undervisningsopplegget. På begrepsveggen henges nøkkelbegreper og -setninger, tegninger, plakater og annet som formidler sentralt faglig innhold.

begrepsvegg2

Tankekart

FORMÅL: Tankekart kan brukes for å nå mange mål. Et tankekart organiserer informasjon, og viser elevene hvordan ideer er relatert til hverandre. Det er nyttig for å strukturere idémyldring eller en utspørringsdiskusjon, til hjelp for å planlegge skriving og til å reflektere rundt hvordan begreper henger sammen. Tankekart er en visuell måte å organisere og representere informasjon på.

BESKRIVELSE: Læreren leder elevene i en diskusjon om viktige, sentrale begrep. Elevenes ideer knyttet til de sentrale begrepene skrives inn i tankekartet av læreren. Tankekartet blir dermed et visuelt verktøy for å se hvordan ideer er relatert til hverandre.

Hva har vi gjort? Hva har vi lært?

FORMÅL: Denne strategien lar elevene reflektere over egen læring. Det er en nyttig måte å avslutte en økt eller en sekvens av økter, eller å gi elevene litt tid til refleksjon før man beveger seg videre i stoffet. Denne strategien setter elevene i gang med å snakke om det de har gjort i sin utforsking, og tilrettelegger for at de kan trekke konklusjoner og slutninger og å se sammenhenger.

BESKRIVELSE: Læreren lager en tabell på tavla med to kolonner. I den første kolonnen, «Hva har vi gjort?», noterer læreren det elevene forteller at de gjorde i en bestemt aktivitet eller økt. I den andre kolonnen, «Hva har vi lært?», noterer læreren det elevene mener de har lært av aktiviteten. Læreren stiller spørsmål underveis for å hjelpe elevene til å forstå at det er forskjell på hva de har gjort og hva de har lært. Hva har vi lært-utsagnene kan også henges opp på begrepsveggen som nøkkelsetninger.

Andre strategier som kan brukes for å nå disse målene er Tenk-par-del, Bevis-Forklaring, Delt skriving og Diskusjonssirkler.

Levert av

Naturfagsenteret, UiO

Levert av

Forskerføtter og leserøtter