Strategier for å utvikle det naturfaglige språket

Strategiene nedenfor kan hjelpe elevene å lære det naturvitenskapelige språket, og hvordan de kan anvende det. Elevene lærer nye ord og språkstrukturer, og får nødvendig støtte til å bruke dem muntlig og skriftlig.

Publisert mandag 17. juni 2013

Naturfagsenteret, UiO
Forskerføtter og leserøtter

Disse strategiene fremhever også hvor viktig det er å bruke spesifikt, naturvitenskapelig språk når man snakker om vitenskapelige ideer, og legger vekt på at forskere bruker spesielle måter å snakke og skrive på.

Naturfagsord og hverdagsord

FORMÅL: Denne strategien oppfordrer elevene til å bruke mer spesifikke begreper når de snakker og skriver om naturfaglige emner. Det gir også elevene en knagg å henge det nyutviklede vokabularet på. Elevene bruker det de vet fra hverdagsspråket og knytter dette opp mot et mer naturfaglig språk. Denne oversikten lar også elevene se forbindelser mellom det de de allerede kan og det de lærer.

BESKRIVELSE: Klassen lager en oversikt som skiller mellom naturfagsord og hverdagsord, som for eksempel observere og se/høre/føle/smake/lukte. Oversikten kan henge framme, og tilføres nye ord i løpet av undervisningsenheten. Den brukes som en felles notatbok og referanse. Etter hvert som klassen skriver opp nye ord i oversikten, kan læreren lede klassen i diskusjon om hvorfor det er viktig å bruke naturfaglige ord i naturfaglige sammenhenger.

Slik jobber vi som forskere!

FORMÅL: Formålet med denne strategien er å tydeliggjøre for elevene hvordan de jobber som forskere gjennom måtene de snakker, leser og skriver. Å la elevene få sjansen til å reflektere metakognitivt rundt dette er grunnleggende for at de skal forstå sammenhengen mellom det de gjør i klassen og naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter.

BESKRIVELSE: Før og etter en utforsking eller serie av utforskinger, reflekterer elevene rundt hvordan de skal jobbe eller hvordan de har jobbet som forskere. Læreren leder klassen i en diskusjon og noterer ned elevenes ideer på en oversikt. Læreren og elevene diskuterer spesifikk oppførsel og aktiviteter som kan ligne på forskeres naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter.

Ordkoblinger

FORMÅL: Å lage ordkoblinger er en strategi der elevene øver seg på å bruke viktige naturfaglige ord fra temaet de jobber med til å utrykke forholdet mellom ordene. Strategien hjelper elevene med å øke forståelsen av fagspesifikke ord og forskerspireord, og med å bli mer vant til å bruke ordene. Den hjelper også elevene med å kjenne igjen og reflektere over sammenhenger mellom ordene, og de får en dypere naturfaglig forståelse.

BESKRIVELSE: Elevpar eller grupper får utdelt et sett med ordkort. På hvert kort er det skrevet et ord som er relevant til nylige undersøkelser og tekster de har lest. Elevene samarbeider om å finne to og to ord de mener hører sammen, og forklarer hvordan eller hvorfor ordene hører sammen. Elevene deler til slutt det de har kommet fram til, og begrunnelsene sine, med resten av klassen.

TILPASNING: Hvis elevene trenger en større utfordring, kan du be elevene lage ordkortene selv, med ord de synes er de viktigste for undersøkelsen eller teksten de nylig har vært gjennom. Alternativt kan de lage sett med ordkort til hverandre, og dele det de kommer fram til i små grupper.

Sammenheng mellom naturfaglige ord

FORMÅL: I denne åpne aktiviteten øver elevene på å uttrykke sammenhengen mellom naturfaglige ord de har møtt på i temaet de jobber med. Denne strategien hjelper elevene å øke forståelsen av et spesifikt vokabular, og blir mer vant til å bruke ordene. Den hjelper dem også med å kjenne igjen og reflektere over hvordan ordene hører sammen, og gir dem en dypere naturfaglig forståelse.

BESKRIVELSE: Elevene jobber i par eller i små grupper, og får utdelt noen få ordkort. Hvert kort har et ord som er relevant for undersøkelser de nettopp har gjort eller tekster de nylig har lest. Elevene samarbeider med å lage en representasjon som viser hvordan ordene de har fått utdelt hører sammen (de kan for eksempel lage et tankekart, skrive setninger som inneholder begrepene eller tegne en figur). Læreren kan velge hvordan elevene skal lage representasjonen, eller elevene kan finne sin egen måte. Til slutt deler elevene representasjonene med klassen og forklarer sammenhengen de har kommet fram til.

TILPASNING: Hvis denne metoden viser seg å være for avansert, kan elevene istedet fokusere på lage koblinger mellom to og to ord. (Da kan de gjerne få utdelt flere ordkort.)

Ordlister

FORMÅL: Ordlister er viktige ressurser som støtter elevenes læring av nye naturfagsord. En ordliste gir en oversikt over undervisningsoppleggets vokabular sammen med presise definisjoner. Elevene bidrar med å definere ordene, og de bruker ordlista som en referanse når de snakker eller skriver om innholdet i undervisningsopplegget.

BESKRIVELSE: Ved å jobbe sammen hele klassen, i mindre grupper eller i par, skal elevene definere viktige begreper i undervisningsopplegget. Læreren kan notere definisjonene av begrepene på en felles oversikt, eller elevene kan skrive dem ned hver for seg til senere bruk.

Delt skriving

FORMÅL: Denne strategien sammenfatter kunnskapen som elevene har oppnådd ved praktisk erfaring og lesing, og modellerer også en effektiv skriveprosess for elevene.

BESKRIVELSE: Læreren leder klassen i et felles arbeid med å lage en tekst. Denne teksten kan for eksempel skrives på tavla av læreren, og skal være basert på elevenes ideer. Delt skriving tar utgangspunkt i klasseerfaringer. Læreren får frem ideer fra klassen og hjelper til med å lage en sammenhengende tekst ved å omformulere muntlig språk til skriftlig. Denne strategien kan ha en stor grad av lærerinvolvering, spesielt i begynnelsen av undervisningsopplegget, eller den kan basere seg mer på innspill fra elevene etter hvert som elevene blir mer erfarne.

Andre strategier som kan brukes for å nå disse målene: Tankebytte, Bevis – Forklaring, Nøkkelsetninger og Diskusjonssirkler.

Levert av

Naturfagsenteret, UiO

Levert av

Forskerføtter og leserøtter