Strategier, språk og vurdering

Strategier

I Naturfagsenterets rike undervisningsopplegg er undervisnings- og læringsstrategier bakt inn i lærerveiledningene. Bruk av strategiene gir gode rammer for undervisningen og hjelper elevene å fokusere på ideene som presenteres. Strategiene tilrettelegger for at elevene kan dele tankene sine i møte med ukjente begreper, og bidrar til å øke elevenes selvstendighet. Bruk av strategier som fremmer elevdiskusjoner gir gode muligheter for underveisvurdering.

Beskrivelser av strategiene er gruppert etter formål. Ulike strategier kan brukes for å oppnå samme mål, og lærere velger de strategiene som passer best til sin klasse.

Språk

For å forsterke lese- og skriveopplæringen viser vi syv overordna strategier som har fokus på språk. Dette er gode strategier som også er lett overførbare til andre temaer i naturfag, og til andre fag. I hver undervisningsøkt er det lenket til aktuelle strategier.

Vurdering

I Naturfagsenterets rike undervisningsopplegg får du som lærer tilgang til verktøy for å vurdere elevenes faglige progresjon. Underveisvurdering er spesielt vektlagt. Dette er vurdering for læring hvor du kartlegger elevenes forståelse og bruker informasjonen til å støtte og fremme elevenes læring og tilpasse undervisningen etter elevenes behov.

Tips til underveisvurdering er integrert i lærerveiledningen på steder der det passer å sjekke elevenes forståelse og progresjon, og på steder der dette er strategisk viktig. Det kan for eksempel være når du går rundt og hører elevene diskuterer, eller før du går videre til en ny aktivitet.

Det står Tips til underveisvurdering under punktet i lærerveiledningen hvor det er aktuelt. Når du klikker på teksten, åpner du en boks med vurderingstips og lenke til en tilhørende progresjonstabell.

Strategier for å legge til rette for diskusjon

Diskusjon om viktige ideer i naturvitenskap engasjerer elevene til å øve seg på å bruke nytt vokabular og aktivt ta i bruk naturfaglige begreper.

Ved diskusjon får elevene trening i å lage forklaringer ut ifra bevis. Dette er en praksis som er sentral både i lesing, skriving og naturfag. Når elevene diskuterer seg imellom, utvikles evnene til å kommunisere viktige ideer, og elevene blir motivert til å uttrykke seg mer presist.

Andre strategier som kan brukes for å oppnå de samme målene er: Nøkkelsetninger, Delt lytting,   Tenk-par-del og Tankebytte.

 

Strategier for å aktivere forkunnskap

Å aktivere elevenes forkunnskaper er en effektiv strategi for å hjelpe elevene til å forme og modifisere forståelse for et aktuelt tema.

Ved å gjøre elevene bevisst på sine eksisterende kunnskaper blir det lettere å knytte nye ideer til det de allerede kan. Ved aktivering av elevenes forkunnskaper kan læreren avdekke om elevene har alternative forestillinger om temaet, og lettere tilrettelegge videre undervisning ut ifra elevenes ståsted. Nedenfor følger noen strategier som kan hjelpe elever med å bygge forståelse for nye begreper basert på eksisterende kunnskap.

Andre strategier som kan brukes for å oppnå samme mål er:  Tankebytte og Tankekart.

Strategier for å dele ideer og reflektere over læring

Elever trenger tid og støtte for å omdanne sine førstehåndserfaringer (fra egne undersøkelser) og andrehåndsinformasjon (ting de har lest eller hørt) til anvendelig kunnskap. 

Det er viktig for elevene å dele kunnskap og å kommunisere det de tenker om de begrepene de har lært. Nedenfor følger flere strategier som hjelper elevene med å få oversikt over det de har gjort og lest, og lar dem reflektere over det de har lært.

Andre strategier som kan brukes for å nå disse målene er Tenk-par-del, Bevis-Forklaring,   Delt skriving og Diskusjonssirkler.

Strategier for å utvikle det naturfaglige språket

Strategiene nedenfor kan hjelpe elevene å lære det naturvitenskapelige språket, og hvordan de kan anvende det. Elevene lærer nye ord og språkstrukturer, og får nødvendig støtte til å bruke dem muntlig og skriftlig.

Disse strategiene fremhever også hvor viktig det er å bruke spesifikt, naturvitenskapelig språk når man snakker om vitenskapelige ideer, og legger vekt på at forskere bruker spesielle måter å snakke og skrive på.

Andre strategier som kan brukes for å nå disse målene: Tankebytte, Bevis –— Forklaring,   Nøkkelsetninger og Diskusjonssirkler.

Strategier for norskopplæring

1. Lesing av bok eller annen tekst

Sett mål for lesingen: For å støtte elevenes uavhengige lesing, kan du gi dem et nøkkelspørsmål. Be elevene tenke på dette spørsmålet mens de leser boka. Kanskje de vil ta noen notater underveis når de finner eksempler som passer til spørsmålet. Etter lesingen kan du be elevene snakke med sidemannen om det de har funnet ut om det veiledende spørsmålet, og på hvilke(n) side(r) de fant informasjonen.

Tilleggsøvelse: Gi elevene flere anledninger til å lese boken og til å gjenfortelle innholdet med egne ord. Gi positiv tilbakemelding på det elevene har forstått, og tydeliggjør eller rett opp i misforståelser. Ved å lese inn/lytte til en lydfil av boka, får elevene mulighet til å lytte til boka mens de leser den. Hvis mulig, kan boka også leses inn på elevens morsmål.

Begrepslæring: Flerspråklige elever kan oppleve at det er vanskelig når ord har flere betydninger, slik som ordet egenskap. Elevene kan kjenne til en vanlig betydning av ordet, men ikke andre, ofte naturfaglige betydninger. Fortell elevene at noen ord har to eller flere betydninger på norsk. Ordet egenskap kan for eksempel bety en persons natur, måten en person er på, men i undervisningsopplegget Utforske blandinger er betydningen knyttet til stoff som man kan se, høre, lukte, smake eller kjenne, og i undervisningsopplegget Variasjon og tilpasning betyr det kjennetegn ved en organisme. Inviter elevene til å finne flere ord som kan ha flere betydninger. Be elevene si setninger med disse ordene, og se hvor mange forskjellige betydninger de kan finne for hvert ord. Forklar at det er sammenhengen ordet befinner seg i som oftest viser hvilken betydning ordet skal ha.

Mange av Naturfagsenterets rike undervisningsopplegg har et forskerark X – Ord med flere betydninger. Sett av tid til at elevene kan jobbe med dette forskerarket før eller etter at de leser bøkene i opplegget. Denne valgfrie aktiviteten hjelper elevene med å finne sammenhengen mellom ord, og å forstå forskjellige betydninger av ordene.

Utvikling av ordforråd. Elever som har norsk som andrespråk kan synes det er vanskelig å lese og forstå naturfagbøker, fordi det er så mange nye ord. Forklar at denne boka har noen ord som kan være vanskelige å forstå. Gå gjennom noen av disse ordene før lesing, og bruk gjerne ordbok. Etter hvert som du går gjennom definisjonene, kan du be elevene tenke på tittelen på boka for å finne den definisjonen som gir den mest fornuftige betydningen.

2. Tabeller

Tabeller gjør det lettere å visualisere forholdet mellom deler av informasjon, organisere tanker og gjøre det lettere å huske informasjonen. Det er viktig å være klar over at visuelle strategier krever nøyaktige instruksjoner om hvordan man leser og lager slike grafiske figurer. Å modellere, gjennomgå og legge til rette for å lese og lage tabeller ofte, er ekstremt viktig. Det er også viktig å gå gjennom ordforrådet som er forbundet med tabeller (kolonner, rader, celler), og å forsikre deg om at elevene forstår disse ordene.

3. Grammatikk

Gradbøyning. Ved å legge til rette for andre språkmodaliteter (lytting, lesing, snakking, skriving) får elevene mulighet til å bygge et rikt lingvistisk grunnlag for å lære norsk og naturfaglig forståelse. Gi elevene ekstra trening med gradbøyning, slik at de er forberedt på språket de skal bruke når de skal diskutere. Lag en linje på et stort ark med ordet høy på venstre side, høyere  i midten og høyest helt til høyre. Fortell elevene at når du legger til bokstavene -ere til et adjektiv (et ord som beskriver et substantiv), betyr det at du sammenligner minst to ting, og at den ene tingen er mer enn den andre. Når du legger til –est på slutten av et adjektiv betyr det at det er mest av alle tingene som blir sammenlignet. (Foran noen adjektiv setter vi isteden «mer» eller «mest».) Be om tre frivillige, og få klassen til å sortere dem etter hvor høye de er. Lag setninger som «Maria er høy», «Jon er høyere», «Nadia er høyest». Øv på dette med andre gjenstander også (som hvor lave elevene er, hvor spisse blyantene er, hvor fine bøkene er osv). Skriv ordene på plansjen slik at elevene kan se mønsteret.

Øke ordforrådet. Gi elevene en liste over beskrivende ord for å øke ordforrådet når elevene skal observere noe. En slik liste kan gi tilleggsstøtte for elever som er nybegynnere i norsk. Definer ordene når det er nødvendig.   

Positiv korrigerende tilbakemelding. Flerspråklige elever kan ofte ha feil uttale, grammatikk og syntaks. For at de skal bevege seg framover i språklæringen, trenger de å høre og/eller se de riktige formene av ordene. Feil som blir observert under tenk-par-del  kan gjerne ha med setningskonstruksjon å gjøre (for eksempel «limet renne hvis jeg ta masse vann» i stedet for «limet blir rennende hvis jeg tilsetter masse vann»). Anerkjenn elevenes setninger, men gi dem også den riktige konstruksjonen. Etter hvert som elevenes evner øker og de blir mer komfortable med norsken sin, kan de gjenta den korrekte setningen for å styrke språklæringen. 

4. Tilpasninger

Multisensorisk miljø. Sanserelaterte oppgaver kan være et nyttig tillegg til aktiviteter som er abstrakte og/eller språkavhengige. Klosser i forskjellige former, hånddukker, fysiske bevegelser, og/eller audio/video kan støtte språkutvikling og naturfaglig forståelse.

Tilpass lærerspråket. Når læreren tilpasser språket sitt etter elevenes språkevner, kan forståelsen hos elevene øke. Noe som kan være spesielt nyttig er å gjenta setningen med andre ord (parafrasere) og å tydeliggjøre fremgangsmåten elevene skal følge. Andre ting å ta i betraktning:

1. Snakk saktere for å forsikre deg om at de fleste ordene blir uttalt tydelig – men ikke så sakte at det høres unaturlig ut. Gjør dette kun med elever som er nybegynnere i norsk.

2. Unngå bruk av idiomatiske uttrykk (uttrykk som er typiske for norsk språk), eller forklar hva de betyr hvis du bruker dem.

3. Følg med på setningsoppbygningen du bruker med elevene, pass på at den ikke blir for kompleks.

4. Hvis mulig og om nødvendig: klargjør ved hjelp av elevenes morsmål. 

5. Forsterk morsmålet

Forsterk morsmålet. Å anerkjenne elevenes erfaringer og språk kan ha en positiv påvirkning, både følelsesmessig og kognitivt. Tilgang til morsmålet styrker identiteten og kulturen, samtidig som det å bruke kunnskap fra morsmålet gir tilgang til ukjent innhold på norsk. La eleven(e) for eksempel fortelle hva ordet oppskrift er på morsmålet sitt, og hvordan de bruker oppskrifter hjemme. Når elevene forteller, kan du la dem svare på hvilket språk de vil, og du kan gi tilbakemelding på hvilket språk du vil og har mulighet til. Hvis du har mulighet til det, kan du få andre flerspråklige elever i klassen til å oversette det eleven sa til norsk. 

Beslektede ord. Minn elevene på at morsmålet deres også kan hjelpe dem med å forstå ukjente ord, særlig når det er ord som stammer fra latin, engelsk, tysk m.m. Hvis det er aktuelt, kan du be elevene finne ord som er beslektet med ord på morsmålet deres før de leser boka, og gi definisjoner som er basert på eget morsmål. Det kan være ord som metall, materiale, salt, sukker.

Koble til morsmål og kultur. Inviter elevene til å fortelle om en matrett de lager hjemme. Få dem til å beskrive hva det er og fremgangsmåten for å lage det, på morsmålet sitt. De kan også lage en oppskrift på matretten med alle tekstelementene de nå har lært om (en liste over materialer og mengder; trinn-for-trinn-instruksjon; illustrasjoner og bildetekster).

Flere måter å uttrykke forståelse på. Ved å oppmuntre elevene til å uttrykke forståelsen sin gjennom multiple uttrykksformer (lesing, skriving, snakking), kan du få et klarere bilde av hvilke begreper elevene forstår og hvilke de ikke forstår. Overvei å la elevene tegne, skrive på sitt eget morsmål, eller si høyt det de har observert om den bestemte ingrediensen de har testet. 

6. Øke og vurdere elevenes forståelse

Tid til trening. Sett av tid til tilleggstrening med oppslagsbøker og bruken av registeret for å finne informasjon, enten som en klasse eller med en medelev. Still spørsmål som elevene skal finne svar på, som: Hva blir (...) brukt til? Hvordan ser (...) ut? Elever som har et høyere nivå i norsk kan jobbe sammen i par, der den ene stiller spørsmål mens den andre slår opp informasjonen, og deretter kan de bytte. For å få mer trening, kan du skaffe flere oppslagsbøker om forskjellige emner og få elevene til å slå opp i registeret og finne informasjon de leter etter.

Flere måter å uttrykke forståelse på. La flerspråklige elever få vise sin forståelse gjennom spill som kan gi et klarere bilde over hvilke begreper de forstår og hvilke de ikke forstår.

Tilleggstrening. Ved å legge til rette for andre språkmodaliteter (lytting, lesing, snakking, skriving) får elevene mulighet til å bygge et rikt lingvistisk grunnlag for å lære norsk og vitenskapelig forståelse. Gi elevene tilleggstrening ved at de får reflektere over og diskutere hva de kunne forandret i undersøkelsen sin med andre i klassen. Få elevene til å komme med bevis som støtter ideene og tankene deres.

Samarbeidende læring. En samarbeidende innfallsvinkel inkluderer små, heterogene grupper som jobber sammen om en gruppeoppgave, der alle på gruppen har ansvar for hver sin del, slik at oppgaven ikke kan fullføres hvis ikke alle i gruppen jobber sammen. Med andre ord; gruppemedlemmene er positivt avhengige av hverandre. Spesielt for flerspråklige vil dette fremme språktilegning ved å gi et støttende og motiverende miljø. I en samarbeidende sammenheng kan du også gi elevene forskjellige roller og oppgaver. Gi oppgaver som bygger på elevenes styrker.

Språk

For å forsterke lese- og skriveopplæringen framhever vi sju tilnærminger som legger vekt på språk. Disse er felles for, og integrert i, Naturfagsenterets utforskende undervisningsopplegg. Nedenfor følger en beskrivelse av dem. Dette er gode strategier som også er lett overførbare til andre temaer i naturfag og til andre fag.

1. Utvikling av ordforråd

Ukjente naturfagord kan ofte hindre elevers forståelse av naturvitenskapelige oppgaver og tekster. For at elevene skal kunne ta i bruk og forstå nye naturvitenskapelige begreper, er det nødvendig med eksplisitt fokus på et lite antall nøkkelbegreper. Å introdusere elevene for en liste med ord før de selv har utforsket og fått erfaring med ordene kan virke skremmende og ta motet fra dem. Ofte læres nye ord mest effektivt når elevene møter ordene i konteksten av en utforskende aktivitet – det er da elevene er mest mottakelige. Vi anbefaler likevel å definere og repetere de aktuelle begrepene før elevene går i gang med ulike aktiviteter. Dette vil bidra til å gi elevene kontroll over nøkkelbegrepene og skape en språklig kontekst før elevene f.eks. gjør oppgaver eller leser en tekst.

En del av det å lære vokabular handler om å lære at ord kan ha to eller flere betydninger. Ord som for eksempel modell, salt eller krefter kan være problematiske ettersom elevene ikke nødvendigvis kjenner alle betydninger av ordet, eller dersom ordet har en spesiell betydning innenfor naturvitenskapene.

2. Å ha et mål for lesinga

Å kjenne til og bruke strategier før, under og etter lesing er svært viktig for alle elever. Å støtte elevene gjennom disse tre stegene av leseprosessen kan bidra til å gjøre selv veldig utfordrende tekster tilgjengelig.

Før elevene begynner å lese, kan læreren se over teksten og undersøke muligheter for å knytte den direkte til elevenes erfaring med en allerede utført utforskende aktivitet. Læreren kan også introdusere naturvitenskapelige begreper som utvikles i teksten. Bruk av forskerarkene Før lesing, der elevene tar stilling til om de er enig eller uenig i påstander om innholdet i teksten, kan både bidra til å aktivere forkunnskaper og skape leseengasjement. Etter lesinga går elevene tilbake til forskerarket og sjekker om de har endret standpunkt som følge av ny kunnskap.

Under lesing kan det lages en grafisk fremstilling eller en forhåndsfremstilling for elevene, som inneholder et begrenset antall spørsmål med tilknytning til nøkkelbegrepene som elevene kan svare på mens de leser. Dette hjelper elevene å fokusere lesinga og forstå viktige ideer i teksten. Dette kan vise seg spesielt nyttig hvis spørsmålene er organisert grafisk i et visuelt lett tilgjengelig format. Aktiviteter elevene gjennomfører etter lesing kan åpne for ekstra muligheter for samhandling med teksten. En strategi for å legge til rette for utvidet samhandling med teksten er å be små elevgrupper lese teksten og deretter gjenfortelle det de leste med sine egne ord. Dette gir en mulighet til å vurdere elevenes forståelse og få oversikt over eventuelle misforståelser.

3. Lærer tilpasser språkbruk

Elevenes forståelse kan forbedres ved at læreren tilpasser språkbruken til elevenes nivå. Noen foreslåtte tilpasninger er:

  • Å snakke sakte for å sikre at alle ord uttales tydelig – men ikke så sakte at språket virker unaturlig. (Mest aktuelt for norskopplæring.)
  • Be elevene gjenta og forklare på en annen måte hvis det de sier er uklart. Gjenta det eleven sier, hvis du bruker andre ord, forsikre eleven om at det du sier er det samme som eleven mente. 
  • Begrens bruken av metaforer og idiomer, eller pass på å forklare dem godt hvis du bruker dem. 
  • Bruk kroppsspråket for å forklare det du sier enda bedre.
  • Bruk plakater, bilder og fysiske gjenstander for å illustrere det som blir sagt.
  • Bruk tavla/en stor oversikt til å notere nøkkelbegreper, ideer og viktige ord.
  • Oppfordre elevene til å snakke om begrepene og ideene slik at ulike måter å uttrykke den samme ideen kan høres og ytres.

4. Tilrettelegge for bruk av flere sanser

Suppler mer abstrakte og språkavhengige aktiviteter med gjenstander, lyd- og videomateriell, fysisk bevegelse eller andre sanseaktiviteter som støtter språklig utvikling. Abstrakte begreper blir tydeligere og mer konkrete når elevene kan finne en sanselig forbindelse mellom ordene og gjenstandene eller begrepene de representerer. I Naturfagsenterets rike undervisningsopplegg er det forslag til sanselige aktiviteter som kan hjelpe og støtte språklig og begrepsmessig forståelse.

5. Grafiske fremstillinger

Grafiske fremstillinger er verktøy som ved hjelp av visuelle hint lar elevene fokusere på den viktigste informasjonen og å få oversikt over nøkkelbegreper i tekster. Det er viktig at elevene får eksplisitt informasjon om hvordan de skal lese, lage og bruke grafiske fremstillinger.

Bruken av visuelle representasjoner slik som skjemaer og tabeller, hjelper elevene til å:

  • visuelt fremstille sammenhenger mellom ulik informasjon
  • organisere ideer fra teksten på en enkel, men likevel meningsfull måte
  • strukturere egne notater, tanker og ideer
  • legge til rette for å huske informasjon fra aktiviteten

6. Tilleggstrening for å sikre forståelse

Utdypende aktiviteter bidrar til at elevene blir enda bedre kjent med innholdet. Elever er f.eks. bedre i stand til å huske og bruke informasjon når de har fått mange muligheter til å erfare og øve på å bruke faglige begreper.

Dersom det er nødvendig med mer utdyping av et tema, går det an å gjøre en alternativ versjon av en oppgave, for eksempel i form av et spill, en diskusjon, en sketsj, en alternativ tekst, en grafisk eller billedlig representasjon eller en ny «runde» med eksperimenter. Flere og ulike framstillinger øker læringsmuligheten ved å legge til rette for å praktisere bruk av nye ord i ulike sammenhenger. Dette bidrar også til å forsterke begrepsforståelsen og innsikten i viktige ideer i naturvitenskap. Elever som ikke har erfaringer med utforskende aktiviteter trenger mye hjelp og tydelige instruksjoner i starten.  Deretter kan de gradvis veiledes til mer selvstendig læring gjennom videre utforsking av tekster, praktiske aktiviteter og diskusjoner.

7. Flere måter å uttrykke forståelse

Å sikre at elever viser sin forståelse gjennom alternative former for ytring – ikke bare avhengig av språk – er viktig for å fremskaffe et nøyaktig bilde av hvilke begreper de forstår, og hvilke de ikke forstår (andre former kan være tegning, begrepskart, demonstrere med objekter, rollespill osv.). Å legge til rette for ulike måter å uttrykke forståelse på, er et viktig aspekt ved undervisningen.

Underveisvurdering

Underveisvurdering

Underveisvurdering betyr at du kartlegger elevenes forståelse og bruker denne informasjonen til å støtte og fremme elevenes læring og tilpasse undervisningen etter elevenes behov. I Naturfagsenterets rike undervisningsopplegg finnes det mange muligheter for å vurdere elevenes forståelse. Underveis i øktene fremheves det hva som skal vurderes samt forslag til hvordan elevenes forståelse kan synliggjøres. Det gis også tips til aktiviteter som støtter elevens videre læring. Dette hjelper deg som lærer med å kommunisere klare forventninger og å gi konstruktive tilbakemeldinger til elevene, elementer som er avgjørende for elevenes læring.

Du kan samle informasjon om elevers forståelse for eksempel ved klassediskusjoner, når du som lærer går rundt og hører på elevene diskuterer i grupper eller ser over skriftlige elevarbeider. Naturfagsenteret vektlegger at elevene skal lære gjennom å lese, skrive, gjøre og diskutere, slik at du har mange muligheter til å samle informasjon om elevenes kompetanse. Det er viktig at du på forhånd vet hva du vil observere av ferdigheter og forståelse hos elevene slik at du er målrettet i hva du lytter eller ser etter. Når du veileder elevene og gir tilbakemeldinger, er det nødvendig å formidle både hva de har forstått og hvordan de skal jobbe videre for å oppnå dypere forståelse. Innsamling av informasjon om elevers forståelse kan også avsløre et behov for å tilpasse undervisningen. For eksempel hvis flere av elevene viser usikkerhet eller manglende forståelse kan det være nødvendig at du gjennomgår stoffet på nytt, gjerne med en annen tilnærming, for å oppklare og utdype eventuelle misoppfatninger. Ettersom en og samme undervisningsmetode sjelden eller aldri passer for alle elevene i en klasse, er det samlet en rekke strategier her med forslag til hvordan du kan tilpasse undervisningen til en variert elevgruppe.

Progresjonstabeller

Naturfagsenteret har utarbeidet progresjonstabeller som støtte for vurderingsarbeidet.  

Progresjonstabell: Felles

Progresjonstabellene beskriver hva som kjennetegner ulike nivåer av elevforståelse: naiv forståelse – begynnende forståelse – god forståelse – over forventet forståelse (se tabell 1), og de tar høyde for at elever uttrykker sin forståelse på forskjellig måte. Ved oppstarten av et tema, en ny undervisningsenhet, er det forventet at elevene har naiv forståelse. Utover i undervisningsenheten er det lagt opp til en progresjon av elevenes forståelse og ferdigheter, og du kan overvåke og støtte elevenes læring ved hjelp av progresjonstabellene. Tabellene kan hjelpe deg til å tolke informasjon om elevenes forståelse, og de synliggjør hva elevene trenger av støtte for å komme videre i sin læringsprosess. Progresjonstabellene omfatter læringsmål innenfor naturfaglig kunnskap, naturfaglig vokabular, utforskende arbeidsmåter samt lese- og skrivestrategier og ferdigheter. 

Progresjonstabellene kan også være til hjelp ved sluttvurdering av elevene. For eksempel ved en skriftlig prøve eller presentasjon av resultater fra en utforsking.