Lag en sugerørrakett og opplev hvordan endringer i lufttrykk kan brukes til å skyte ut en rakett. Samtidig får dere erfaring i å designe et produkt.
Eli Ording
Forskerfabrikken
Lag en rakett av papir og bruk sugerøret som en utskytingsrampe.
Når alle har laget raketter, kan dere eksperimentere med hvordan rakettene kan skytes opp i ulike baner (rett opp, rett frem, ulike buer). Deretter kan dere skyte på blink. Blinken kan for eksempel være tavla eller søppelbøtta.
Hvilke raketter fungerer godt og hvorfor?
Her er en fin oppskrift på en rakett som fungerer godt:
Bruk et halvt A4-ark.
Arket kan snurres rundt blyanten og tapes igjen på tre steder.
Blyanten taes ut og raketten tapes igjen i den ene enden.
Sugerøret stikkes inn i den åpne enden av raketten.
Blås i sugerøret og raketten tar av.
Styrevinger kan lages ved å klippe ut trekanter av resten av A4-arket som limes på nederst på raketten. Raketten blir da noe enklere å styre.
Kommentarer/praktiske tips
Åpent forsøk
Dette forsøket kan gjennomføres som et åpent forsøk der elevene skal finne framgangsmåten selv. Dersom du vil gi tips til elevene underveis eller du ønsker å ha et mer styrt forsøk kan du bruke oppskriften på raketten som fungerer godt.
Sikkerhet
Rakettene kan bli spisse og få stor fart. Så det er viktig å være forsiktig med øynene. Dere kan bruke vernebriller under oppskytingen eller lage et eget testområde hvor alle må passe på å skyte i samme retning.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Vil dere vite mer om raketter? Bruk "rakett" som søkeord på nettsiden.
Forsøk og praktisk arbeid
Ballongraketten
Her er en oppskrift på hvordan du kan lage en rakett av en ballong.
Svenn Lilledal Andersen
Otto Øgrim
Fest en ende av hyssingen høyt oppe i et hjørne av rommet. Sett deg ned i det motsatt hjørnet. Klipp vekk den bøyelige delen av sugerøret. Blås ballongen litt opp sånn at du med to teipbiter kan feste den omtrent midt under sugerøret. Pass på at åpningen peker langs sugerøret. Træ sugerøret inn på hyssingen med ballongåpningen bakover. Blås mye luft inn i ballongen. Hold hyssingen stram. Slipp ballongen.
Faglig forklaring
Den lufta som blir blåst ut bakover, skyver ballongen forover.
Kommentarer/praktiske tips
I raketter blir framdriften laget på samme måte som i denne ballongraketten. Noe blir skutt ut bakover og da går raketten forover. Jetfly virker på liknende vis. De tar luft inn foran, og skyver lufta ut igjen med mye større fart bakover. Da skyver denne lufta jetflyet forover.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Forskerspiren
bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Har du lyst til å gjøre noe som er virkelig gøy sammen med elevene dine? Her kommer en oppskrift på hvordan dere kan lage en rakett av papir som kan gå høyere enn et ni etasjes hus. Garantert moro og lett å gjennomføre. Denne aktiviteten passer for alle fra barnehage til ungdomstrinn og koster nesten ingen ting å lage.
Anne Lea
Inger Hilmo
Kari Holter
OsloMet – storbyuniversitetet
Slik lager dere raketten (elevene bør lage hver sin rakett)
Rull et A4-ark på langs rundt slangen eller et kosteskaftslik at det blir en sylinder, og lim den sammen. Papirsylinderen skal være litt større i diameter enn slangen, slik at den kan gli lett på utsiden. Blir den for trang (tett), vil den sitte fast. Blir den for romslig, vil den slippe ut luft og da går ikke raketten høyt og langt.
Brett papirsylinderen på tuppen og stift med stiftemaskin. Pass på at raketten blir helt tett i tuppen slik at ikke luft slipper ut.
Raketten går lenger og rettere dersom den har styrevinger. (Se eksempel på styrevinger i PDF). Dette kan være en oppgave der elevene kan prøve kreativiteten sin og teste noen hypoteser. Hvordan skal en styrevinge se ut for at den skal være god og hvor mange styrevinger bør raketten ha?
Slik lager dere utskytingsrampen
Bruk for eksempel en stor tom brus plastflaske. Til åpningen på denne skal dere feste en slange. Overgangen mellom flasken og slangen må være helt tett. For å få til dette, må dere finne en dimensjon på slangen som passer til flaskeåpningen. Kanskje kan en rørlegger eller hagespesialist hjelpe dere med å skaffe en slange som passer. Det kan være lurt å teipe overgangen fra flasken til slangen for å få det helt tett. Dere kan også bruke en slangeklemme.
Deretter kan flasken og slangen festes slik at den ligger støtt. På bildet under (avansert rampe) er den surret fast til en plankebit.
Nå blir utfordringen å få den andre enden av slangen til å stå rett opp. Her kan dere finne en kreativ løsning sammen med elevene. Vi har brukt noen metallbeslag vi fikk av en rørlegger. Det er sikkert mange andre måter å gjøre dette på, for eksempel å feste slangen til en trekloss.
Enkel utskytingsrampe (kun punkt 1)
Avansert utskytningsrampe
Slik skyter du opp raketten
Nå gjenstår oppskytingen. Alle bør være med å se på når rakettene skytes opp. Ta med alt dere har laget ut. Dere bør lage mange oppskytingsramper slik at dere for eksempel kan stille dem opp ved siden av hverandre og ”ta bølgen” fra den ene siden når dere skyter opp rakettene.
Papirraketten trer dere ned på den (ene) enden av slangen som er ”fri”, og så hopper en person på flasken. Da farer raketten til værs. Plastflasken blir flat, men den kan dere rette ut og bruke på nytt.
Vurdering av raketten
Hvem lager den fineste raketten? Hva er finest i denne sammenhengen? Hvilke kriterier vil dere bruke? Er den fineste raketten den som går lengst, er penest, beveger seg finest i lufta, eller….? Hvordan vil dere systematisere utprøvingen og hvem skal være dommer? Hva hender om dere forandrer vinkel som dere skyter ut raketten med?
Faglig forklaring
Rakettforsøket kan blant annet brukes til å illustrere partikkelmodellen (kompetansemål etter 7. trinn) og til å beskrive energioverganger (kompetansemål etter10. trinn).
I følge partikkelmodellen består luft av partikler i bevegelse, og inni flasken er det luft. Når en elev hopper på flasken, vil luftpartiklene i flasken bevege seg raskere fordi volumet blir mindre. Trykket øker raskt i flasken, i plastslangen og dermed inne i raketten. Siden tuppen på rakketten er tett, blir trykket stort mot den lukkede enden. Det er dette trykket som får raketten til å fare til himmels.
Forsøket er også ypperlig til å illustrere energioverganger. Elevene bruker muskelenergi til å hoppe opp i luften. Mens elevene svever i luften, har de stillingsenergi. Når elevene treffer flasken, blir øker luftmolekylenes bevegelse og selve raketten blir satt i bevegelse. Stillingsenergien er omformet til bevegelsesenergi osv. Her kan være formålstjenelig å sette opp energikjede.
Kommentarer/praktiske tips
Når dere kommer inn i klasserommet igjen, kan det være morsomt og lærerikt for elevene at dere samtaler om hvordan raketten fungerer.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Forskerspiren
beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Etter 7. årstrinn
Forskerspiren
formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
Fenomener og stoffer
beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
Lag en varmluftsballong av en plastpose og en hårføner.
Svenn Lilledal Andersen
Otto Øgrim
Få tak i en stor plastpose av den lette plastsorten. Noen steder får man levert tepper og annet tøy fra renserier i slike poser.
Blås posen full av varm luft med en hårføner, og la varmluftsballongen gå til værs. Hårføneren må være på 1500 W eller mer.
Hvis du holder plasten tett rundt munningen på hårføneren mens du blåser, kan plasten lett smelte av den høye temperaturen. Det går lettest om dere er to, sånn at den ene kan holde plasten vekk fra den varme hårfønertuten.
Faglig forklaring
Det er oppdrift i luft akkurat som i vann. Den varme lufta inni ballongen veier mindre enn et like stort volum av den kaldere lufta utafor. Derfor stiger ballongen opp.
Kommentarer/praktiske tips
Seiling med varmluftsballonger en populær sport mange steder i verden.
Et godt alternativ til å bruke føner er brødrister. Varm brødristeren og plasser papp rundt hele brødristeren før du setter posen over.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Forskerspiren
beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Etter 7. årstrinn
Fenomener og stoffer
beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
Bruk et A4-ark, hvitt eller farget ark, og klipp det til så det blir kvadratisk. Klipp halvveis innover mot midten fra hvert av de fire hjørnene. Ta annenhver flipp, stikk en knappenål gjennom dem, bøy dem til og stikk knappenåla gjennom midten av arket. Du kan holde i knappenåla på baksida av propellen, eller du kan stikke nåla inn i enden av en pinne. Når du skyver propellen fram gjennom lufta, så skyver lufta propellen rundt. Du kan også holde propellen stille og blåse på den.
Kommentarer/praktiske tips
Vind driver vindmøller som ble brukt til å male korn og å pumpe vann, men nå mest til framstilling av elenergi. På midten av 1800-tallet fant svensken John Eriksson på å bruke propell til å skyve en båt gjennom vannet, og fra begynnelsen av 1900-tallet ble det også brukt i flyvemaskiner.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Forskerspiren
beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Last ned det vedlagte elevarket "Lønnefrø og helikopter" og klipp langs de fete linjene så du får 5 lønnefrø. Klipp videre langs de linjene som er merket med en saks. Brett langs de prikkete linjene. Brett ut de to vingene, men ikke helt på tvers, de skal stå litt på skrå oppover. Noen syns det er en fordel å brette sammen litt av den aller nederste enden av helikopteret. Da blir det kanskje mer stabilt. Nå kan du slippe helikopteret fra et vindu, eller du kan stå på en stol og slippe det.
Kommentarer/praktiske tips
Helikoptre kan skru seg oppover i lufta. Luftstrømmen rundt fugle- og flyvinger gjør at de kan sveve i høyden.
Noen trær har frø som likner litt på vårt helikopter. Når frøene faller av treet, daler de langsomt, og vinden kan føre dem langt av sted. Sånn sprer disse trærne frøene sine over store områder.
Utforsking
Denne aktiviteten passer godt for utforsking. Be elevene velge én ting å forandre på helikopteret (for eksempel lengde på propellene, tyngde). Deretter velger de hvordan de skal observere eller måle forskjellen (for eksempel tida det tar før helikopterne når bakken, stabilitet). Elevene må også bevisstgjøres på hva som ikke må forandres (kun én ting skal forandres, alle andre forhold må være så like som mulig). For eksempel kan det være lurt om samme person slipper begge helikopterne. Når elevene har planlagt hva de skal undersøke, lager de seg en hypotese som er et forslag til svar på det de skal undersøke. Deretter setter de i gang med å sjekke ut hypotesen sin, gjentar mange ganger og trekker til slutt en konklusjon.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Forskerspiren
beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Slike papirfly har barn lekt med i sikkert mer enn 100 år.
Svenn Lilledal Andersen
Otto Øgrim
Her er et bilde av to forskjellige typer papirfly. Da vi var barn kalte vi flyene i midten for svaler, mens de to på hver side var spyd.
Under er et bilde av et kassefly. Det minner om en type drager som ble brukt under krigen 1939-45. Redningsbåter på skip var utstyrt med slike kassedrager. Under de fleste vindforhold kan man få dem høyt opp i lufta, så man blir sett på langt hold.
Lag to papirremser: én som er 12,5 cm bred og 17 cm lang, den andre kan være 22 cm bred og 13 cm lang. Brett og lim hver av dem sammen til en firkanta (eller rund) ring. Lim ringene fast til sugerøret sånn som du ser på bildet. Pass på at begge ringene står likt i forhold til sugerøret.
Du kan prøve deg fram med større eller mindre eller breiere eller smalere ringer og kanskje få bedre flyegenskaper. Noen påstår det er bra å belaste den forreste enden med en liten binders. Nå er kasseflyet ferdig, og du kan sende det av gårde med den minste ringen foran.
Du kan også lage et kassefly av et brettet A4-ark.
Brett arket dobbelt, tegn strekene du skal klippe etter og klipp. Teip endene sammen og plasser en binders (eller nål) ved den minste ringen.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Forskerspiren
bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Når uroen står over en ovn, er det luftstrømmen oppover fra den varme ovnen som holder uroen i bevegelse. En uro er en varmekraftmaskin fordi den lager bevegelsesenergi av varmeenergi.
Turbinuroen
Den er lett å lage og forholdsvis lett å få til å gå. Klipp til en sirkel med diameter på f eks 15 cm. Sett et merke på midten sånn at du kjenner balansepunktet. Klipp f eks 12 kutt fra kanten og halvveis inn mot sentret. Da blir det også 12 områder, som vi bretter til vinger eller skovler ved å vri dem omtrent 45o, alle i samme retning. Da ser uroen sånn ut.
Bildet viser hvordan vi lager en uro. Lag 8–12 klipp halvveis inn mot sentrum. Brett og vri hver enkelt papirskovl. Stikk først hull, deretter sett uroen på en spiss.
Så må vi balansere den på en spiss. Vi syns det gikk best om vi stakk et lite hull i papiret og teipet det igjen på oversida. Da går spissen gjennom hullet og stopper opp mot teipen. Som spiss har vi brukt en knappenål som stakk ut fra innsida av en fyrstikkeske. Vi har også brukt spissen på en kulepenn, eller en skarpt spisset blyant. Blyanten og kulepennen teipet vi fast på en radiator. Jo tynnere spissen er, dess mindre blir motstanden mot rotasjonen. Det går også an å henge uroen i en sytråd, men da går den bare rundt noen få ganger fordi tråden tvinner seg. Men i de to neste figurene har vi hengt uroene opp i en sånn kjede som blir brukt på bad til å holde kumproppene på plass. Kjeden består av en slags sviveler som roterer lett.
Faglig forklaring
Den varme lufta som komme opp fra ovnen under, støter mot skovlene og skyver dem til side. Alle skovlene må være vridd samme vei.
Kommentarer/praktiske tips
Vindmøller blir holdt i gang av en vannrett luftstrøm. Her har vi en loddrett luftstrøm. Vi har ikke gjort mange nok forsøk til å finne ut antall og form på skovlene som gir det beste resultatet. Så det kan dere kanskje finne ut noe om sjøl.
Tilknytning til utgående læreplan (LK06)
Læreplan i naturfag
Etter 2. årstrinn
Teknologi og design
lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker
Etter 4. årstrinn
Forskerspiren
bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
Fenomener og stoffer
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer