I praksis: Naturfag på 1.–7. trinn

Ressurspakka I praksis: naturfag på 1.–7. trinn er ei samling med over 30 filmar om naturfagundervisning på 1. til 7. årstrinn. Filmane syner undervisningspraksis som kan inspirera lærarar og lærarstudentar til å diskutera undervisningsmetodikk og til å tenkja nytt om undervisninga i faget. Materiellet skal kunne brukast på seksjonsmøte, fagdagar, i lærerteamet og til sjølvstudium.

Ressurspakken I praksis. Ressurspakken i praksis: naturfag på 1.–7.trinn er laget i samarbeid mellom Naturfagsenteret, Snöball Film og Bro Kompetanseutvikling. Det er Utdanningsdirektoratet som har finansiert filmene som en del av regjeringen sin satsing på realfag.

 

 

Filmar mest for 1.–4. trinn

Forskerkroken
Meitemark
Langs Gamlevegen
Temperatur
Sportegn
Næringskjedelek
Sansene
Måne og sol
Planetane
Luft er noe!
Krystallhage
Supersåpebobler
Luft i bevegelse
Brobygging
Filmar mest for 5.–7. trinn

Torvrivaren
Soppriket
Mose og lav
Livet i fjæra
Tidevann
Pust
Knoklene våre
Papir
Tjuverialarm
Tetthet
Faseovergang
Syre og base
Lyd
Mekanisk leke

Generelle filmar

Naturvitenskapelig metode
Mitt naturfagrom


Innspel til diskusjon

Uteskole
Undring
Tverrfaglighet
Trenger vi læreboka?
Grunnleggende ferdigheter
Å være naturfaglærer

Mer info

I denne filmen fortel fem lærarar om det å vera naturfaglærar. Dei fem lærarane er:
Kristin Ruud (Jessheim skole og ressurssenter), Thomas Bedin (Åsgård skole), Geir Haugland (Jansløkka skole), Anne Syrdahl Grette (Nærsnes skole) og Hilde Haugland (Jansløkka skole).

Spørsmål til diskusjon
Korleis synest du det er å vera naturfaglærar?

Mer info

I Kunnskapslyftet er dei fem grunnleggjande dugleikane, å kunna uttrykka seg munnleg, å kunna lesa, å kunna skriva, å kunne rekna og å kunne bruka digitale verkty, integrert i kompetansemåla og skal bidra til utvikling av fagkompetansen.

Spørsmål til diskusjon
På kva måtar kan naturfagundervisninga stø opp om dei ulike grunnleggjande dugleikane?
Korleis kan dei grunnleggjande dugleikane vera med på å gjera naturfagundervisninga betre?

Mer info

I kva grad er det trong for lærebok i naturfag på 1.–7.trinn? Er det best om læraren fritt kan velja undervisningsmetodar og læremiddel utan føringar frå læreboka? Eller er det ei større føremon å ha læreboka å støtta seg på – for læreboka sikrar den faglege progresjonen?

Spørsmål til diskusjon
I kva grad bør læreboka styra undervisninga?
Korleis bør tilhøvet vera mellom aktivitetar/forsøk og lesing/løysing av oppgåver i læreboka?
Kva kjenneteiknar ei god lærebok i naturfag?
På kva måtar kan læreboka brukast i naturfagundervisninga?

Mer info

I den førre læreplanen var tema- og prosjektarbeid obligatoriske arbeidsmetodar. Særleg på 1.–4.trinn er det tradisjon for tverrfagleg arbeid. Men i Kunnskapslyftet er ikkje føringane for tverrfagleg undervisning like tydelege lenger.

Spørsmål til diskusjon
På kva måtar opnar Kunnskapslyftet tverrfagleg arbeid?
I kva samanhengar og emne vil det vera naturleg å integrere naturfag i tverrfagleg arbeid?
Korleis kan den naturfaglege delen verta synleg i eit tema- eller prosjektarbeid?

Mer info

Undring er ei motiverande kraft i all undervisning, og det nye hovudområdet Forskarspiren oppmodar til undring og filosofering kring naturvitskaplege spørsmål.

Spørsmål til diskusjon
Kvifor er undring viktig i naturfag?
Korleis kan du som lærar leggja til rette for undring i naturfagundervisninga?
På kva måtar kan elevane si undring vidareutviklast til fagleg læring?

Mer info

Uteskule er eit omgrep som syner til at undervisninga skjer utandørs. I uteskulen kan naturfag vera eit viktig element, men treng ikkje vera det. Leik, oppdagarglede, sosialt samspel, fellesopplevingar i naturen og fagleg læring. Dette er alle sider ved uteskulen. I denne filmen er det uteskule og naturfagundervisning som vert diskutert.

Spørsmål til diskusjon
Kva kjenneteiknar den gode naturfaglege uteskulen?
Korleis kan du som lærar få til meir uteaktivitetar i naturfag?
Kva kan du gjera for at den naturfaglege læringa er tydeleg i uteskulen?

Mer info

Gjennom Kunnskapsløftet og hovedemnet forskerspiren blir naturvitenskapelig metode vektlagt som en viktig del av naturfagundervisninga gjennom hele det 13-årige skoleløpet.

Elevene skal få en planmessig opplæring i metoder som hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling av resultat.

Denne filmen viser et konkret eksempel på naturvitenskapelig metode og hypotesetesting gjennomført på Eiksmarka skole med elever på 2. årstrinn. Å lage og teste hypoteser er en del av forskerspiren på 5.–7. årstrinn, men det er ingen ting i veien for at metoden brukes på yngre barn som i denne filmen.

Læreren tar utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden som er et verktøy for å realisere deler av forskerspiren. Nysgjerrigpermetoden har seks faser. I denne filmen har vi valgt å dele inn forløpet i sju faser for å kunne understreke flere didaktiske poenger. Lærer Tuva Bjørkvold og leder av Naturfagsenteret, Anders Isnes, kommenterer de ulike fasene.

Dette lurer jeg på
Idemyldringsfasen hvor elevene slipper til med sin nysgjerrighet. Elevene diskuterer og kommer med forslag og undrespørsmål. Lærer skriver ned spørsmålene elevene kommer med.
Formulere spørsmål og hypoteser
Idemyldringen systematiseres slik at elevene får en overordnet problemstilling. En god problemstilling begynner ofte med hvorfor eller hvordan. Problemstillingen bør være så åpen at elevene ikke finner svar på den med en gang.
Elevene lager hypoteser, det vil si forslag til svar på problemstillingen de har kommet fram til. De yngste barna må ofte ha hjelp til å gjøre hypotesene så konkrete at de kan brukes som utgangspunkt til videre undersøkelser.
Lage en plan for å finne ut
Hvordan skal vi gå fram for å få svar på hypotesen vår? Kan vi få svar gjennom en undersøkelse eller et eksperiment, trenger vi å intervjue noen eller kan vi lete etter informasjon i lærebøker og på Internett? Hvilke opplysninger må vi innhente? I denne fasen trenger de yngste barna tydelig veiledning for å organisere det videre arbeidet.
Hente informasjon og undersøke
Elevene samler inn informasjon på bakgrunn av planen de har laget. Hvis elevene skal finne svar gjennom et eksperiment, kan det være lurt å gjennomføre eksperimentet flere ganger.
Dette har jeg funnet ut
Elevene samler og sammenfatter det de har funnet ut. De yngre elevene trenger ofte hjelp til å trekke en konklusjon på bakgrunn av informasjonen de har samlet.
Vurdere og sammenlikne resultater
Stemmer det vi har funnet ut med den opprinnelige hypotesen vår? Er hypotesen feil eller trenger den å reformuleres? Hvordan stemmer funnene våre med det andre har funnet ut?
Formidle til andre
Hvordan skal vi formidle til andre det vi har funnet ut? Det er mange presentasjonsformer som kan velges: skriftlig rapport, muntlig framføring, PowerPoint-presentasjon, dramatisering, forskermesse, veggavis, radioprogram etc.

Det som skal formidles, bør være systematisk ordnet og klart formulert. Svarene på undersøkelsen kan også publiseres på Internett slik at andre elever, skoler og foreldre kan lese om det som er gjort.

Spørsmål til diskusjon
Hvordan kan elevene øves opp systematisk i naturvitenskapelig metode?
Hva er lærerens oppgave i de ulike fasene av et slikt arbeid?
Hvordan bør forskerspireaktivitet tilrettelegges for de yngste barna i forhold til barna på 5.–7. årstrinn?
Hva lærer elevene av å arbeide etter denne metoden?

Mer info

5.–7. trinn
Lærar: Gro Wollebæk
Vevelstadåsen skole, Ski

Målet med undervisningsopplegget er at elevane skal planleggja og gjennomføra ei undersøking i eit naturområde; livet i fjæra. Livet i fjæra er eit todelt undervisningsopplegg. Om våren gjennomfører elevane eit lengre forarbeid på skulen der dei lagar lærebøker om livet i fjæra. Andre del av opplegget er ein ekskursjon til ei strand ved fjorden i slutten av mai.

Del 1 – Forarbeid (tre veker)

Kartlegging av forkunnskapen til elevane. Kva veit elevane på førehand om kva for dyr og plantar som lever i fjæra? Kva kjenneteiknar fjæra som biotop?
I første del lagar elevane kvar si lærebok om livet i fjæra. I boka skal elevane teikna og skriva om ein fugl, ein fisk, ein tangart, eit skjell og plantar/dyr/fiskar som elevane vel sjølve. Lærar gjev førelesingar om nokre vanlege artar som til dømes torsk og sei, svartbak og gråmåke, grisetang og blæretang, strandsnigel og kamskjell, krabbe og hummar. Elevane bruker Internett og faktabøker for å finna tilleggsinformasjon. Alle arbeida som skal inn i livet-i-fjæra-boka, må godkjennast av lærar. Arka vert bunde inn i ein limperm, og elevane får eit flott produkt å visa fram heime.
Elevane avsluttar del 1 med å laga ein stor veggplansje som syner ein bryggekant og det som er under vassflata. På denne plansjen plasserer elevane kvar si teikning. Då er det viktig at proporsjonane på teikningane stemmer med storleiken på brygga.

Del 2 – Ekskursjon til stranda

Lærar har gjort klart utstyret. Kvar gruppe tek med seg sitt utstyr.
Kort introduksjon nede på stranda. Kvar kan elevane leita for å finna insekt, småkryp og plantar? Korleis kan oppslagsverk vera til nytte? Dersom elevane skal ut i vatnet, bør dei bruka redningsvest.
Elevane arbeider i grupper og undersøkjer livet i fjæra. Gruppene må bruka oppslagsbøker når dei er usikre på kva art dei har funne. Alle funn skal noterast i arbeidsboka.
Kvar gruppe syner fram og fortel om artane dei har funne.
Oppsummering: Kva har elevane oppdaga eller lært som dei ikkje visste frå før?
Etterarbeid der elevane fyller inn fleire sider i læreboka dei sjølve har laga.

Spørsmål til diskusjon
Kva tykte du var bra ved dette undervisningsopplegget?
Kva ville du gjort annleis?
Korleis bør for- og etterarbeidet leggjast opp for at ein ekskursjon skal bli best mogleg?

Utstyr
Håv, florabøker, iskremboksar, luper, spadar, plastakvarium, redningsvestar.

Les meir:
miljolare.no/tema/naturomrader

Mer info

Denne filmen syner fem ulike døme på korleis skular har lagt til rette fysiske rom for naturfagsundervisning. Ein naturfagslærar på kvar skule presenterer skulen sitt naturfagsrom og fortel kort om kva slags utstyr dei har tilgjengeleg.

Ammerud skole i Oslo
Ny barneskule med eit eige forskarrom, det vil seia eit rom spesialbygd for naturfagsundervisning.

Jessheim skole og ressurssenter i Ullensaker
Barneskule der det ikkje er eige naturfagsrom og naturfagsundervisninga må leggjast til rette ut frå dei føresetnadane som er.

Åsgård skole i Ås
Barneskule som har gjort om eit vanleg klasserom til eit oppdatert naturfagsrom med mykje nyttig utstyr.

Bispehaugen skole i Trondheim
Skulen satsar på teknologi og design. Difor har dei innreidd eit eige rom til dette formålet der det også er spesialutstyr som til dømes plastknekkar.

Dragsten oppvekstsenter i Selbu
Fådelt skule som saman med to andre naboskular har restaurert ei gamal seter til å verta base for uteskuleaktivitetar.

Mer info

1.–2. trinn
Lærar: Ingvill Krogstad Svanes
Eiksmarka skole, Bærum

Målet med dette undervisningsopplegget er at elevane gjennom praktiske øvingar skal sjå korleis månen og jorda flyttar seg i forhold til kvarandre. Elevane skal få kjennskap til omgrep som fullmåne, halvmåne og nymåne. Dei praktiske øvingane må gå føre seg i eit mørkt rom.

Eit år
Ein elev vert vald ut til å vera sola, ein annan jorda og ein tredje elev månen. Først går «jord»-eleven i ein stor sirkel rundt «sol»-eleven. Kor lang tid brukar jorda på å gå rundt sola?

Eit døgn
Deretter går «jord»-eleven rundt og rundt seg sjølv. Kor lang tid brukar jorda på ei slik omdreiing? Kva retning roterer jorda?

Ein månad
Elevane får spørsmålet: Kva gjer månen? Står han stille, eller går også han i bane? «Måne»-eleven går rundt jorda. Kor lang tid brukar månen på å gå rundt jorda?

Månefasane
«Måne»-eleven går rundt «jorda» med ein kvit ball (= månen) heva over hovudet. Same side av ballen må alltid peike mot sola. «Sol»-eleven får i oppgåve å lyse på ballen med ei sterk lommelykt. Kva del av månen er lys? Kva del er mørk? Er ein del av månen alltid mørk? Når kan vi sjå mykje av månen, og når ser vi lite?

Baksida av månen
Forsøket ovanfor syner òg at éi side av månen aldri er synleg frå jorda. I filmen får elevane sjå fotografi av månen si bakside. Dette tykkjer elevane er spennande.

Spørsmål til diskusjon
Korleis kan praktiske øvingar som desse vera til hjelp for å forstå vanskelege omgrep? På kva måte ville du gjennomført «måne-og-sol»-forsøka? Korleis får elevane synleggjort forkunnskapen sin i dette opplegget?

Utstyr
Sterk lommelykt, kvit ball (månen), plakatar, mørkt rom, kvit ball, lyskanon.

Bileta av månen si bakside er tekne av NASA og er lett tilgjengelege på Internett.

Mer info

5.–7. trinn
Lærer: Marit Rye Norgren
Eiksmarka skole, Bærum

Hensikten med dette undervisningsopplegget er at elevene gjennom egenaktivitet og samarbeid skal lære om skjelettet og knoklene våre.

Sang
Opplegget er tredelt. Som introduksjon til opplegget har elevene lært sangen De bena. Det er en «røre-på-seg»-sang som aktiviserer elevene i tillegg til at teksten gir et konkret læringsinnhold når det gjelder navn på knokler og hvilke bein som hører sammen.

Telling
Hvor mange knokler har vi? Dette er utgangspunktet for neste del av opplegget. Elevene arbeider i par for å forsøke å finne ut hvor mange knokler vi har i kroppen. De teller på hverandre og de teller på seg selv. Svarene skriver de ned på et eget skjema med inndelingene: Armene, leggbeina, hodebeina, torsobeina.

Til slutt legger elevene tallene sammen. Det at de kommer fram til ulike svar, er et utgangspunkt for diskusjoner og nye undersøkelser. I alt består skjelettet vårt av 206 knokler.

Sette sammen et skjelett
Hvert elevpar får utdelt kopioriginaler med tegninger av de ulike beina i kroppen. Oppgaven er å klippe ut alle delene og sette dem sammen med splittbinders i leddene. Splittbindersene gjør at leddene er bevegelige. Vær obs på den ene underarmen og hvilken vei tommelen skal være.

Når elevene er ferdige med å sette sammen skjelettet, kan de kontrollere om de har gjort riktig ved å sammenligne med plansjer, bilder eller et kunstig skjelett. Papirskjelettene henges på veggen. Hvilken knokkel er størst og hvilken er minst? Hvilken funksjon har skjelettet?

Utstyr
Telleskjema, kopioriginaler av skjelettet, splittbinders, plansjer, faktabøker.

Spørsmål til diskusjon
Hvilke fordeler og ulemper ser du med dette opplegget?
Hvordan ville du gjennomført dette opplegget? Hvorfor?

Les mer
Naturfag.no: Beinharde bein og skranglete skjeletter
naturfag.no/uopplegg/vis.html?tid=641483

Naturfag.no: Kopioriginal skjelett-sprellemann
naturfag.no/binfil/download.php?did=2562

Naturfag.no: Skjema for telling av knokler
naturfag.no/binfil/download.php?did=2626

De bena
Tekst: Vessa Carlsen
Melodi: Them bones – trad.

Foten den henger fast i leggbenet
og leggbenet henger fast i lårbenet
og lårbenet henger fast i hoftebenet.
Ja, slik henger vi i hop.

Refreng:

./. De bena, de bena, de rare bena/
(3 ganger)
Ja, slik henger vi i hop.

Armene henger fast i skulderbenet,
og skulderbenet henger fast i nakkebenet,
og nakkebenet henger fast i hodebenet,
ja, slik henger vi i hop.

Refreng:

./. De bena, de bena, de rare bena/
(3 ganger)
Ja, slik henger vi i hop.

Mer info

5.–7. trinn

 

Lærer: Gro Wollebæk
Vevelstadåsen skole, Ski

Dette undervisningsopplegget handler om tidevann og viser hvordan elever undersøker hvordan tidevannet endrer seg i løpet av en skoledag. Målingene blir visualisert i form av søylediagram. Opplegget er knyttet til en ekskursjon til en strand ved Oslofjorden.

Undervisningsopplegget steg for steg

Hva vet elevene om tidevann fra før? Hvordan går det an å se at vannstanden stiger eller synker uten å bruke måleredskap? Hva er det som skaper tidevann? Hva betyr begrepene flo og fjære?
Elevene skal undersøke om vannet vil stige eller synke, det vil si om vannet er på vei fra flo til fjære eller omvendt. Hvilket måleredskap er best å bruke? Elevene bestemmer seg for hvordan de vil måle vannstanden og hvor ofte de trenger å måle.
Elevene gjør målinger og fører resultatene i et søylediagram.
Oppsummering av hva elevene har funnet ut.
Videre gjennomgang av årsaker til tidevann. Lærer viser kulemodeller av månen og jorda i proporsjonale størrelser. En strømpe er trukket utenpå jorda for å kunne vise hvordan månens tyngdekraft påvirker vannet på jorda. Også andre årsaker til tidevann blir nevnt.

Spørsmål til diskusjon
På hvilken måte ville du organisert målingene av tidevannet?
Hvordan kan vanskelig lærestoff som tidevann gjøres tilgjengelig for elevene?

Utstyr
Måleredskap

Les mer
Vannstand og tidevannsinformasjon sehavniva.no/
nysgjerrigper.no/Artikler/hvorfor-blir-det-flo-og-fjaere

Mer info

5.–7. trinn

Lærer: Gro Wollebæk
Vevelstadåsen skole, Ski

Filmen Lyd viser et stasjonsopplegg med ulike forsøk om lyd. Hensikten er at elevene skal undersøke og observere hvordan ulike lyder blir til. Elevene skal få erfaring med hva lyd er og hvilke betingelser som må til for at lyd skal kunne frambringes. Fra før har elevene vært gjennom hvordan øret er bygd opp og hvordan det virker.

Undervisningsopplegget steg for steg

Innledning: dialog med elevene for å få vite hvilke forkunnskaper de har. Hva er egentlig lyd? Hva må til for at det skal bli lyd? Hvilken fart har lyd? Hva slags lyder kan vi høre i dagliglivet? Hvorfor blir vi slitne av støy?
Lærer går gjennom en lydmodell med vekt på begrepene desibel og hertz, og hvordan disse begrepene er med på å forklare lavt/høyt lydnivå og mørke/lyse toner.
Elevene gjennomfører forsøkene etter en stasjonsmodell.
Oppsummering. Elevene demonstrerer hva de har observert og lært.
Som avslutning prøver elevene en desibelmåler. Hvor høyt klarer de å støye?

Spørsmål til diskusjon
Hva kan elevene lære gjennom lydforsøkene som er skildret i filmen?
Hvilke andre problemstillinger og undervisningsopplegg kan koples til emnet lyd?
Hvordan ville dere lagt opp et undervisningsopplegg om lyd?

Last ned oppgaveark til forsøkene i filmen

Utstyr
Ulike stemmegafler, vinglass, hageslange, spilledåse.

Les mer:
nysgjerrigper.no/Artikler/2005/oktober/hjelp-lyden-forsvinner
nysgjerrigper.no/portal/filearchive/lydvinglass_vevelstadaasenoe.pdf

Mer info

5.–7. trinn

Lærer: Gro Wollebæk
Vevelstadåsen skole, Ski

Målet med dette todelte undervisningsopplegget er at elevene skal lære om forskjellen på en syre og en base. I det første forsøket undersøker elevene fem stoffer og finner ut om de er sure, basiske eller nøytrale. I det andre forsøket påviser elevene pH-verdi i ulike dagligvarer.

Forsøk 1

Faglig introduksjon. Hvilke produkter kjenner dere til som er sure? Hva er det motsatte av surt? Hva er pH? En forenklet gjennomgang hvor det blir fokusert på at en syre er et stoff som lett gir fra seg hydrogenion (H+), mens en base er et stoff som lett tar til seg et hydrogenion (H+).
Lærer går gjennom sikkerhetsreglene, og elevene tar på seg sikkerhetsutstyr; hansker, briller og frakker. Huskeregel: Syre i vann det går an, men vann i syre blir et uhyre.
Gruppene får utlevert oppgaveark og gjør klart utstyret. De fem stoffene som skal testes er: sitronsyre, salt, natron, krystallsoda og kaustisk soda. Ved bruk av kaustisk soda må sikkerhetsreglene følges nøye.
Tilsett ca. 15 dråper BTB i hvert reagensrør. Tilsett noen korn av stoffet. Sett i proppen og rist. Beskriv det som skjer. Et basisk stoff blir blått, sure stoff gule og nøytrale stoff blir grønne.

Forsøk 2

Elevene bruker pH-papir til å undersøke pH-verdien til ulike stoffer.
Lærer har valgt ut dagligvarer som elevene kjenner godt: Melk, cola, sjampo, sitronsaft, salmi vaskemiddel, kaustisk soda, natron, bakepulver, saft, te, sukker og lake fra sylteagurker.
Resultatene for testene blir ført på et eget resultatskjema.

Spørsmål til diskusjon
Hvor mye fagstoff bør være med i innledningen?
Hvilke sikkerhetsregler og rutiner er viktige i slike kjemiforsøk?

Utstyr
Reagensrør med propper, dråpetellere, et utvalg stoffer som skal testes, pH-papir.

Mer info

5.–7. trinn

Lærar: Kristin Ruud
Jessheim skole, Ullensaker

Poenget med dette forsøket er å syne faseovergangar som vatn kan gå gjennom. Forsøket tek føre seg smelting, fordamping og kondensering. Elevane lagar hypotesar undervegs og får raskt sjå om det dei trudde, stemmer. Samstundes er forsøka ein inngang til repetisjon av krinslaupet til vatn.

Frå fast form til væske
Lærar legg ein isklump i ein stor bolle og fyller bollen heilt opp til randa med vatn. Kva vil skje med mengda vatn når isen smeltar? Vil det renna over? Dersom det ikkje renn over, kvifor gjer det ikkje det? Desse hypotesane får elevane diskutert mot slutten av opplegget. Medan isen smeltar, er det tid til å visa dei to andre faseovergangane.

Frå væske til gassform
Ein må ha eit beger vert fylt opp med vatn. Læraren puttar salt i vatnet. Begeret vert plassert over ein gassbrennar, og fordampinga byrjar. Kva skjer med vatnet? Kva skjer med saltet? Etter ein kort samtale om årsakene til at saltet ligg att i begeret, er det klart for ein ny runde med fordamping.

Denne gongen vert ein ballong festa til halsen på ein kolbe med vatn. Fordampinga byrjar på nytt. Elevane observerer at ballongen sakte vert fylt med luft, og til slutt sprekk ballongen. Korleis var det mogleg at ballongen vart blåse opp? Kva er det som skjer reint fysisk med vassmolekyla? Her vil det vera rom for mange gode årsaksforklaringar.

Frå gassform til væske
Vassdampen inne i ballongen kondenserer og små vassdropar renn ned på innsida av kolben. Kva er kondensering? Kva må til for at vassdampen går over til dropar? Her er det mogleg å trekka parallellar til vasskrinslaupet som elevane har forkunnskapar om.

Spørsmål til diskusjon
Korleis kan ein stimulera til undring og elevaktivitet i dette forsøket? Korleis ville du gjennomført dette opplegget? Kvifor? Kva tryggleiksreglar må ein følgja om ein bruker gassbrennar i forsøk? Korleis ville du brukt partikkelmodellen som forklaringsmodell i desse forsøka?

Utstyr
Vatn, bolle, is, gassbrennar, stativ med klemmer, kolbar, ballongar.

Mer info

5.–7. trinn

Lærar: Christine Pehrson
Åsgård skole, Ås

Filmen Papir syner eit tverrfagleg undervisningsopplegg der elevane sjølve lagar papir. Resirkulering og miljøvern er ein sentral del av den naturfaglege delen av opplegget. Kunst og handverk er integrert i opplegget ved at elevane lagar julekort av papiret dei produserer.

Her vert makulert papir frå skulen nytta, men anna papir kan òg nyttast, til dømes eggekartongar, skrivepapir osv, men då må det rivast eller klippast opp i småbitar. Glansa papir, vekeblad og julepapir eignar seg dårleg for attvinning.

Undervisningsopplegget steg for steg

Introduksjon om papir. Kva veit elevane frå før om papir? Kva vert papir laga av? Kva er resirkulering? Kvifor er det viktig å resirkulera?
Lærar presenterer utstyret og demonstrerer korleis papiret kan lagast.
Elevane lagar papir sjølve. Dei blandar inn blomar, gras eller blad for å få ulike uttrykk.
Papiret vert pressa og deretter hengt til tørk.
Elevane skriv julekort av det ferdige papiret.

Spørsmål til diskusjon
Kva naturfagleg kunnskap kan elevane tileigne seg gjennom eit slikt opplegg?
Kva miljøspørsmål ville du teke opp i samband med dette opplegget?
Kva tverrfaglege perspektiv ville du trekt inn i opplegget?
På kva måtar kan elevar gjerast medvitne på miljøvern gjennom naturfagundervisninga?

Utstyr
Papirlaginga: Brukt papir, kokeplate, rørepinne, kjele, hurtigmiksar/ stavmiksar, oppvaskbalje.
Pressing og forming: Sponplater, skrutvinger, svamp, trerammer med og utan netting.

Framgangsmåte for å laga papir

Legg brukt papir i bløytt i 2–3 dagar. Vatnet bør skiftast kvar dag.
Kok papirmassen i 1–2 timar for at papirbitane skal løysa seg endå betre opp.
Miks ei handfull kokt papirmasse saman med 1 l vatn i ein hurtigmiksar og kvern i 30 sekund. Blandinga skal vera om lag som tynn graut. Hell massen over i ein stor balje. Denne massen vert kalla pulp.
No kan papiret lagast. Fukt trerammene. Treramma med netting skal liggja nedst.
Hald trerammene fast saman og før rammene loddrett ned i baljen. Vri dei slik at dei ligg vassrett nede i pulpen.
Lyft rammene opp, hald dei litt på skrå slik at vatnet renn av. Lat rammene liggja og tørka ei lita stund.
Lyft av den øvste ramma utan netting. No skal det liggja eitt vått papir på nettingen som er om lag 2 mm tjukt.
Kvelv rammene på ein fuktig klut med papiret ned. Trykk varsamt med ein svamp på baksida av nettingen for løyse papiret.
Ber papiret varsamt bort til pressa, og legg det mellom sponplatene og skru tvingane til.
Etter ein dag i press skal papiret tørkast. Det kan også strykast tørt. Då vert papiret gjerne litt glattare.
Papiret er klart til bruk

Mer info

1.–7. trinn

Lærer: Bård Knutsen
Dragsten oppvekstsenter, Selbu

Sportegn er et stasjonsopplegg om dyrs tilpasning når det gjelder kamuflasje, næring og kulde. Stasjonsopplegget er knyttet til en uteskoledag om vinteren, og det overordnete målet er å lære om biologisk mangfold. På stasjonene får elevene se både fisk, fugl og pattedyr. Lærer viser fram ulike sportegn, og elevene beskriver det de observerer. På den måten får de også vist fram forkunnskapen sin.

Ørret
Hva spiser ørreten? Hvordan holder den seg skjult for fiender? Hvordan klarer ørreten å leve i vann og under is?

Jerpe, rype og røy
Hvor lever disse tre hønsefuglene, og hvilke fellestrekk har de? Hva slags utseende har de som gjør at de blir mindre synlige for rovdyr? Hvorfor har de tre hønsefuglene så kraftige føtter?

Hjortedyr
Hvordan klarer hjortedyrene å overleve om vinteren? Hva slags spor på mark og trær lager disse dyrene? Hvordan er de tilpasset sine ulike levesteder?

Ekorn, mår og hare
Hva slags utseende har ekornet som gjør at det er kamuflert for rovdyr? Hva sier tennene om hvilken føde de tre dyrene spiser? Hvordan ser ekskrementene ut til ekorn, mår og hare?

Oppsummering
Gjennomgang av de fire stasjonene og hva elevene har lært og oppdaget.

Spørsmål til diskusjon
Hvilke fordeler og muligheter gir det å ha et slikt stasjonsopplegg ute i naturen?
Hvordan kan det legges til rette for mer elevaktivitet i dette opplegget?
Hvilke forberedelser kan lærer og elever gjøre for å få mest mulig utbytte av opplegget?

Utstyr
Konkreter som døde dyr, bein, sportegn som bitemerker på trær eller kvister, ekskrementer.

Mer info

1.–7. trinn

Lærer: Anne Mansås
Dragsten oppvekstsenter, Selbu

I denne leken lager elevene eksempler på næringskjeder ved å plassere seg i en bestemt rekkefølge. Målet er at de skal få reflektere over hva en næringskjede er, og aktivt bruke forkunnskapene sine. Hver elev får et bildekort som de henger rundt halsen. Deretter får elevene ulike oppgaver knyttet til næringskjeder. Én oppgave kan være at elevene skal lage næringskjeder med bare ett rovdyr. Elevene må samarbeide om å løse oppgaven, og de må være enige om løsningen. Etterpå må de begrunne sammensetningen av næringskjeden de har laget.

Det er viktig at elevene har forkunnskap om dyrene og plantene de skal arbeide med. De bør vite hva som er forskjellen på rovdyr og byttedyr. Leken egner seg særlig som en oppsummerende aktivitet etter at elevene har arbeidet en stund med næringskjeder.

Leken kan lett varieres og videreutvikles på ulike måter:

Antall ledd eller rovdyr i næringskjeden
Næringskjedene «kan gå opp», eller det kan være med elementer som ikke passer inn
Lærer kan styre hvilket ledd i næringskjeden elevene skal begynne med
Ha med oppgaver som har flere jevngode løsninger
Utvide ved å lage nedbryterkjeder og næringsnett

Spørsmål til diskusjon
Hvordan kan en sikre at elevene undervegs diskuterer faglige spørsmål og får brukt forkunnskapen sin?
Hvilke andre tema og områder i naturfag kan en slik lek brukes på?
Hva ville du gjort annerledes? Hvorfor?

Utstyr
Laminerte bilder av dyr og planter

Mer info

2.–4. trinn

Lærer: Hanne S. Finstad
Grefsen skole, Oslo

I dette eksperimentet skal elevene bli kjent med begrepet krystall og få se hvordan krystaller vokser fram. Eksperimentet stimulerer fantasien og kreativiteten hos elevene. I tillegg får elevene erfaring i å bruke beskyttelse som hansker og briller.

Gjennom en oppstartsamtale får elevene synliggjort forkunnskapene sine om krystaller. Elevene leser grubletegninger og diskuterer påstandene om krystaller som står på dem. Hensikten er at elevene skal få komme med sine antakelser og resonnement om det å lage krystaller selv.

Å lage en hage
Første punkt i skapelsesprosessen er å lage en hage av materialer som krystallene skal vokse fram på. Det er slikt som grillkull, svamper, bark, steiner, aluminiumsfolie og papirhåndklær. Elevene kan enten arbeide i hver sin isboks, eller de kan arbeide sammen med større kar. Når hagene er klare, er tiden inne til å helle krystallvann over dem.

Krystallblanding for én hage
4 spiseskjeer vann
3 spiseskjeer salt
3 spiseskjeer tøymykner, gjerne ulike farger
1 spiseskje med salmiakk

I og med at det brukes salmiakk i dette forsøket, kan det være at forsøket passer bedre for 3.–4. trinn enn 2. trinn.

Framgangsmåte

Begynn med å snakke om sikkerhet. Vi trenger beskyttelse når vi arbeider med stoff som kan skade hud eller øyne. Derfor skal alle bruke hansker og briller. I tillegg må det poengteres at de ikke må smake på krystallblandingen.
Elevene stiller seg i kø for å blande krystallblandingen i egne glass. De bruker en skje til å røre med. Læreren har ansvar for å blande inn salmiakken.
De går så tilbake til hagene sine og legger blandingen forsiktig på de ulike tingene i hagen med skjeen. Nesten alt i hagen bør være dekket av krystallvann.
Deretter må hagene stå og tørke i 1–7 dager. Det er best de står i et rom hvor ingen har undervisning, for salmiakken gjør at det lukter litt.
Hvordan ser krystallhagene ut etter at krystallvæsken har tørket? Har det vokst fram krystaller?

Videre arbeid
Elevene som er med filmen, hadde i samme periode laget fantasidyr fra andre planeter. Det ble koplet sammen med krystalleksperimentet ved at fantasidyrene flyttet inn i krystallhagene, og det ble laget en utstilling. Kanskje kan de foresatte bli invitert til en krystallhageutstilling?

Spørsmål til diskusjon
Hvordan kan sikkerhet og sikkerhetsregler betones overfor elevene i slike forsøk?
Hvordan kan atombegrepet formidles til denne aldersgruppa slik at de forstår det?
Vurder om kommunikasjonen mellom lærer og elever kunne vært styrket.
Hva ville du eventuelt gjort annerledes i dette forsøket? Hvorfor?
I dette eksperimentet blir det fort mye søppel. Hvordan kan søppelmengden reduseres?

Utstyr
Beholdere til å lage hagene i (isbokser, boller, plasthyller), materiale til å bygge hagene med (grillkull, svamper, bark, steiner, aluminiumsfolie, papir), minst 1 kg salt, 1 flaske salmiakk, tøymykner i ulike farger, plastkopper, spiseskjeer, briller og plasthansker til alle.

Mer info

3.–4. trinn

Lærer: Hanne S. Finstad
Grefsen skole, Oslo

Hensikten med dette eksperimentet er at elevene selv skal utvikle en oppskrift. De får også trening i å arbeide med en tabell og ulike måleenheter for volum. Gjennomføres forsøket med eldre elever, kan prosentregning tas med som en del av opplegget.

Grunnoppskrift

tre liter vann
Fra 2 spiseskjeer til 3 desiliter zalo
Fra 1 spiseskje til ½ desiliter glyserol

Tabell for sammenligning av resultat:
Hva Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3
Vann
Zalo
Glyserol
Resultat

Framgangsmåte

Del elevene inn i grupper på 3–5 elever. Hver gruppe skal ha én vannbalje hver.
Skriv av grunnoppskriften og sammenligningstabellen på tavla eller flippover.
Repeter måleenhetene for volum. Hvor mye er en desiliter, en halv desiliter og en liter?
La gruppene bestemme seg for en oppskrift som de tror gir størst såpebobler i løpet av 3–5 minutter. Hver gruppe skal ha 3 liter vann. Mengden zalo og glyserol kan de velge selv, jf. utgangspunkt for oppskrift.
Hver gruppe forteller hva de har bestemt seg for. Lærer skriver inn oppskriftene i tabellen på tavla eller flippover. Elevene noterer ned i hvert sitt skjema, eventuelt i skrivebok.
Alle gruppene blander etter den oppskriften de har bestemt seg for og tester oppskriften. Etter litt egentesting kan gruppene blåse bobler etter tur, mens de andre observerer.
Hvilke oppskrifter fungerer godt og hvilke fungerer mindre godt? Gruppene som får dårlige bobleresultat, bør få mulighet til å forbedre oppskriften sin. Justeringen må føres inn i tabellen.
Til slutt skriver elevene en rapport om forsøket. Tabellen må være med.

Den optimale oppskriften
3 liter vann, 2 desiliter zalo og ½ desiliter glyserol fungerer meget bra, men kanskje dere finner en bedre oppskrift?

Såpeboblemaker
Såpeboblemakerne lages av ståltråd og hyssing. Elevene kan eventuelt
lage dem hjemme. Diameter på ringen kan være fra 10–30 cm.
- Bøy ståltråden til en ring ved å tvinne endene sammen. Du skal kunne lage et håndtak av endene.
- Tvinn hyssing rundt hele ringen. Dette er viktig for at den skal kunne suge til seg mye såpe.

Såpeboblemaker

Spørsmål til diskusjon
Hvordan legger læreren til rette for forskerspiren her?
På hvilke måter arbeider elevene med grunnleggende ferdigheter i dette opplegget?
Hva ville du eventuelt gjort annerledes? Hvorfor?

Utstyr
En vannbalje per gruppe, ren zalo – ikke bakteriedrepende (minst 2 dl per gruppe), glyserol, såpeboblemakere av ståltråd, litermål, desilitermål, skjeer og et ark med tabell til hver elev.

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærer: Gudrun Kristine Øveraas
Bispehaugen skole, Trondheim

I dette undervisningsopplegget skal elevene planlegge, bygge og teste en enkel bromodell. Elevene skal dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Gjennom byggeprosessen får de også anledning til å diskutere hva som gjør at enkelte konstruksjoner er mer stabile og tåler mer belastning enn andre.

Framgangsmåte

- Fagintroduksjon om broer gjennom en dialog mellom lærer og elever. Hvorfor bygger vi broer? Hvilke kunnskaper og materialer trenger vi for å kunne bygge en bro? Hensikten med samtalen er på den ene siden å få fram elevenes forkunnskap om broer, på den andre siden å tydeliggjøre betydningen broer og broteknologi har for samfunnet.
- Demonstrasjon av papir som byggemateriale. En utbrettet avis blir sammenlignet med et papirrør. Det utbrettede papiret er lett å rive i stykker, mens papirrøret er sterkt og solid. Dette er et eksempel på at et materiale kan få forskjellige egenskaper avhengig av hvordan det formes. Hvorfor er det ofte «hull» i byggkonstruksjoner? (for eksempel Eiffeltårnet: mindre materialmengde = billigere å bygge).
- Elevene skal bygge en såkalt fagverksbro der trekantformen er sentral. For å illustrere dette viser læreren fram papirrør stiftet sammen til et kvadrat. To rør festes på hver sin side slik at de danner en trekant. Hvilket punkt tåler mest belastning?
- Kravene til broen klargjøres. Broen skal være minst 50 cm og tåle en belastning på 2 kg.
- Elevene lager en arbeidstegning for hvordan broen skal se ut.
- Framstilling av byggematerialene. Elevene lager papirrør ved hjelp av trillepinner. Rørene limes slik at de beholder rørformen. Deretter skal rørene hulles med hullemaskin i enden slik at de kan settes sammen med splittbinders. Skal bare hele A4-rør brukes, eller skal også halve rør brukes? Det kan avgjøres i dialog med læreren.
- Elevene bygger bro. Kanskje vil de oppdage at det er behov for justeringer.
- Testing av broen. Møter broen kravene som var satt? Hvis det viser seg at broen ikke er sterk nok, hvordan kan broen forsterkes? Elevene justerer og prøver på nytt.
- I oppsummeringen er det viktig at elevene får satt ord på de erfaringene de har gjort i byggeprosessen, og at de diskuterer om hypotesene deres stemte eller ikke.

Spørsmål til diskusjon
Hvilke faglige elementer bør være med i introduksjonen før elevene begynner å arbeide?
Ville du valgt å bruke en hel dag eller to halve dager på et slikt prosjekt?
Hvordan kan denne aktiviteten integreres eller følges opp med annen undervisning i naturfag?

Utstyr
A4-ark, splittbinders, hullmaskin, lim.

Les mer om teknologi og design
http://www.naturfagsenteret.no/binfil/download2.php?tid=1509701

 

Mer info

5.–7. trinn
Lærer: Gudrun Kristine Øveraas
Bispehaugen skole, Trondheim

Målet med dette undervisningsopplegget er at elevene skal planlegge, bygge og teste en mekanisk leke i plast. Videre skal elevene kunne beskrive bevegelsene leken kan gjøre. På denne måten får elevene erfaring med prinsipper for mekaniske overføringer

Den mekaniske leken som blir brukt som et eksempel, er et kjent leketøy, en høne som plukker korn. Når leken rulles bortover eller bakover, beveger hønen seg opp og ned. En rett-fram-bevegelse blir overført til en opp-ned-bevegelse. Men hønen beveger seg bare når leken ruller. Hva er forbindelsen mellom hjulene og hanen?

Undervisningsopplegget steg for steg
- Lærer viser fram en mekanisk leke. Hva er det som gjør at leken beveger seg opp og ned når den skyves forover? Faglig introduksjon med vekt på at en av hovedfunksjonene til et mekanisk system er å endre bevegelse fra en type til en annen. Vektstangprinsippet blir særlig vektlagt. Elevene får anledning til å utdype og komme med eksempler.
- Samtale om egenskapene til plast som materiale.
- Demonstrere verktøyet som elevene har til rådighet: Plastknekker, bor, tenger og superlim. Repeterer sikkerhetsregler ved bruk av verktøyet.
- Lærer klargjør hvilke krav som stilles til arbeidet. Elevene må være nøye når de lager arbeidstegningen. Arbeidstegningen skal være utgangspunktet for en prototype i papp. Først når prototypen er godkjent, kan elevene gå i gang med å lage leken i plast.
- Elevene begynner arbeidet med arbeidstegning, prototype og ferdig leke i plast.
- Test av den mekaniske leken. Elevene i filmen har laget en båt med en mast som går opp og ned. Klarer den mekaniske leken å gjøre den bevegelsen som ble avtalt?
- Oppsummering. Hva har vi lært?

Spørsmål til diskusjon
Hvilke materialer og verktøy kunne eventuelt vært brukt istedenfor plast og plastknekker?
Hvordan bør læreren veilede i denne typen praktiske undervisningsopplegg?
På hvilken måte kan det sikres at elevene slipper til med sine forkunnskaper og refleksjoner?
Hvor langt bør læreren gå i det naturfaglige stoffet for å skape forståelse og oppfylle kompetansemål i læreplanen?

Utstyr
Plastplater, akslinger, hjul, plastknekker, bor, tenger, superlim.

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærer: Anders Isnes
Ammerud skole, Oslo

Elever kan ofte si at det er ingen ting der, det er bare luft. I disse fire eksperimentene skal elevene observere at luft er noe. Gjennom ulike forsøk understrekes det både at luft tar plass og at luft trykker. Det er også et poeng å lære elevene å skille mellom observasjoner og forklaringer. Ofte blandes dette sammen. Forsøkene kan gjøres på flere årstrinn med noe tilpasning.

Forsøk 1: Flaske klemmes sammen
Til dette forsøket trenger du en 1,5 liters plastflaske og tilgang til varmt og kaldt vann. Vi heller litt varmt vann på flaska og rister litt rundt slik at lufta inni blir varmet opp. Vannet tømmes ut og korken skrus på. Deretter holder vi flaska under
kaldt rennende vann eller dytter den ned i en bøtte med kaldt vann. Resultatet kommer umiddelbart: Flaska klemmes sammen. Det er nå mindre luft i flaska, og lufta rundt presser flaska sammen. Luft trykker.

Forsøk 2: Hvor lett er det å blåse opp en ballong?
Til dette forsøket bruker vi en liten brusflaske av plast. I tillegg trenger vi ballonger og en syl. Vi blåser først opp en ballong på vanlig måte. Deretter putter vi en ballong inn i flaska og trer åpningen på ballongen over åpningen på flaska. Elevene forsøker å blåse opp ballongen ved å blåse inn i flaska. Det er nesten umulig å få til.

Vi stikker to hull i flaska på siden ned mot bunnen. Nå blir det lettere å blåse opp ballongen. Den klapper sammen når vi slutter å blåse. Vi blåser opp på nytt, og holder for åpningene nederst på flaska med fingrene. Når vi nå fjerner munnen og slutter å blåse, er ballongen fortsatt «oppblåst». Det er ikke noe rundt ballongen som trykker. Lufta inne i ballongen holder den oppblåst, enda åpningen ikke er lukket.

Forsøk 3: Luft presser ned et lys som flyter på vann
Til dette forsøket trenger du et vannkar, et drikkeglass og en kork eller et telys. Tenn på telyset mens det flyter i vannkaret. Glasset tres ned over lyset og presses nedover. Vi ser da at vannflata inne i glasset presses nedover og lyset følger med vannflata. Dersom vi holder glasset lenge nok, vil lyset slukke, fordi oksygenet blir brukt opp. Dette forsøket kan også gjøres med en kork som flyter på vannet. Fordelen med å bruke telys som brenner, er at elevene får mulighet til å observere flere ting som skjer i forsøket.

Forsøk 4: Egg i flaske
Til dette forsøket trenger du en erlenmeyerkolbe på 1 liter, en gammeldags melkeflaske eller en tåteflaske med stor åpning (med skrukork), et kakelys og et hardkokt egg som er så stort at det ikke glir inn i flaska når skallet er fjernet.

Lyset stikkes i egget, det tennes og holdes med flammen inn i flaska. Egget skal tette godt rundt åpningen på flaska. Etter hvert vil flammen bli mindre og egget fester seg til åpningen og glir oppover og inn i flaska. Her skal elevene bruke sansene og observere hva som skjer og også i hvilken rekkefølge ting skjer.

Spørsmål til diskusjon
På hvilke alderstrinn passer disse forsøkene?
Hvilke tilpasninger trengs på de ulike trinnene?
Kommenter kommunikasjonen med elevene, og vurder hva du ville gjort annerledes.
Hvilke av forsøkene egner seg som demonstrasjonsforsøk og hvilke som elevforsøk?
Hvordan ville du lagt opp forsøkene hvis de skulle gjennomføres som stasjonsforsøk?
Hvordan ville du innlede til forsøkene, og hvordan ville du oppsummert fagstoffet?

Utstyr
1) 1½ liters plastflaske
2) ½ liters plastflaske, ballong, bor
3) vannkar, telys/kork, drikkeglass
4) erlenmeyerkolbe/melkeflaske/ tåteflaske med stor åpning, hardkokt egg, kakelys og telys 

 

Mer info

5.–7. trinn
Lærer: Kristin Ruud
Jessheim skole, Ullensaker

I dette forsøket skal elevene undersøke om saltvann har større massetetthet enn ferskvann. Det gjør de ved at de senker en potethai, det vil si en potetskive med finner på, ned i et glass med ferskvann og saltvann. Potethaien vil legge seg i skillet mellom de to vanntypene. Elevene arbeider i grupper og får god anledning til å stille hypoteser, observere og konkludere.

Undervisningsopplegget steg for steg

    Lærer fordeler utstyret til elevene og demonstrerer hvordan potethaien kan se ut.
    Hver gruppe trenger to store glass og fyller ½ liter vann i hvert av dem.
    I det ene glasset skal det røres ut en solid porsjon salt. Før saltet helles i, veier elevene glasset. Hva skjer når saltet røres ut? Hva veier glasset nå? Hvorfor veier det mer etter at saltet ble tilsatt?
    I det andre glasset tilsettes noen dråper konditorfarge. Elevene lager hver sin potethai.
    Det fargede ferskvannet helles sakte oppi glasset med saltvann. Beskriv det som skjer.
    Elevene lager hypoteser om hva de tror vil skje med potethaien, når den legges i glasset. Test ut om hypotesene stemmer. Hvordan kan det som skjer, forklares? Hvorfor flyter gjenstander lettere i saltvann enn i ferskvann?
    Etterarbeid. Rapportskriving og eventuelt flere forsøk som illustrerer massetetthet.

Spørsmål til diskusjon
Hvilken faglig gevinst kan det ha at en av gruppene i filmen ikke bruker konditorfarge?
Hvordan kan læreren stimulere bruken av naturfaglige begreper i dette forsøket?
Hvordan ville du lagt opp dette forsøket? Hvorfor?
På hvilke måter kan emnet tetthet følges opp videre etter dette forsøket?

Utstyr
To like glass per gruppe, salt, konditorfarge, poteter, kniver, papp, målekar, vekt. 

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærar: Eirik Ahdell
Ammerud skole, Oslo

Denne filmen syner to integrerte undervisningsopplegg der målet er at elevane skal læra om planetane i solsystemet vårt. Det vert lagt opp til mykje elevaktivitet og læring ved hjelp av konkretar. Planetane og verdsrommet er eit emne som lett stimulerer til undring.

Lage planetar av ballongar I forkant har elevane hatt ein kort introduksjon om dei ulike planetane der det vart gått gjennom kva planetane heiter, og kva som er særmerkt kvar planet. Når elevane skal laga planetar, er dei organiserte i grupper på tre. Kvar elevgruppe skal laga to planetar kvar. Planetane lagar dei ved å lime avispapir lagvis på ein ballong. Deretter må ballongen målast i den fargen som planeten har. Ballongane bør henge ein dag til tørk.

Medan planetane tørkar, arbeider elevane vidare med lærestoffet ved hjelp av faktabøker, eit planetspel på Internett og eit spørsmålsark laga på bakgrunn av elevane sine eigne undringsspørsmål. På spørmålsarket kan elevane teikne og skrive ned det dei veit om planetane.

Når planetane skal hengjast opp, vert dette kopla til ein kort presentasjon der elevane fortel om planeten dei har laga. Etter planen skal det også hengjast opp meteorar og stjerner.

Planetsletta
Andre del av opplegget er å plassere planetane på ei slette for å få inntrykk av dei enorme avstandane ute i verdsrommet. I modellen er det nesten 600 meter frå sola og ut til Pluto, så aktiviteten krev ei lang og bein strekning.

Læraren har på førehand laga planetane i plastelina i rett storleik i høve til kvarandre. Planetmodellane skal setjast opp på trepinnar og plasserast ut i rekkjefølgje frå sola og med ein proporsjonal rett avstand.

Planetsletta

Last ned plakaten: https://nysgjerrigper.no/portal/filearchive/planetsletta-1..pdf

10 cm på planetsletta svarar til 1 million km i verdsrommet, og 1 mm til 10 000 km på ordentleg. Å gå 1 meter på planetsletta ville ha teke 250 år om ein gjekk utan å stogge. Dette er store tal som vekkjer undring, men som kan vera vanskelege å forstå både for vaksne og born.

Pluto
Den 24. august 2006 bestemte Den internasjonale astronomiske unionen at Pluto ikkje lenger er ein planet. Pluto høyrer no til kategorien dvergplanetar. Dette er eit godt døme på at fakta og definisjonar er menneskeskapte.

Spørsmål til diskusjon
Korleis vert lærestoffet lagt til rette for elevane i dette opplegget?
Kva fakta bør elevane få med seg etter eit slikt opplegg?
Korleis ville du organisert dette undervisningsopplegget?

Utstyr
Ballongar, tapetlim, aviser, måling, svarte søppelsekkar, hyssing, plastelina, trepinnar.

 

Mer info

1.–2. trinn
Lærer: Thomas Bedin
Åsgård skole, Ås

Dette er et stasjonsopplegg hvor elevene skal lage tre ulike gjenstander som beveger seg ved ved hjelp av luft. Forsøkene kan gjøres på flere årstrinn, blant annet ved at eldre elever hjelper yngre elever. De kan gjennomføres i løpet av en dag, eller de kan gjøres hver for seg.

Varmluftsballong
Hva er luft egentlig? Hvordan er det mulig at en varmluftsballong flyr? Lærer forklarer og viser hvordan ballongen kan lages av silkepapir, lim og ståltråd. La elevene komme med forslag om hva de må passe på når de lager ballongen. Papiret er skjørt og revner lett. I tillegg må papirarkene limes grundig slik at skjøtene blir tette.

Gruppene lager én ballong hver. Fest ståltråden med teipbiter rundt hele åpningen litt over kanten. Et ståltrådkryss brukes for å spenne ut åpningen i tillegg til at bomullsdotten/ tampongen festes her. Når ballongene er sjekket, er det klart for oppsending. Tampongen må dyppes i rødsprit før den festes og antennes. Hvorfor letter ballongene? Hvorfor flyr noen av ballongene høyere enn andre? Hva skjer når flammen slokker?

På grunn av brannfare bør ikke ballongene sendes opp i tettbebygd strøk. Hvis det er veldig kaldt, kan man eventuelt forvarme ballongen ved hjelp av en gassbrenner eller lignende.

Luftrakett
Hva vet elevene om raketter? Hvordan kan luft få en papirrakett til å fyke til værs? Lærer demonstrerer og forklarer hvordan luftraketten bygges. Elevene bør bygge hver sin rakett. Et A4-ark rulles rundt slangen på utskytingsrampen slik at det får en sylinderform. Lim arket. Brett deretter tuppen på papirsylinderen og stift den fast. Tuppen skal være
helt tett.

Deretter skal elevene lage og feste styrevinger på raketten. Denne fasen innbyr til at elevene tar for seg ulike hypoteser. Hvordan bør styrevingene se ut for at de skal være gode? Hvor mange styrevinger bør det være? Hvor bør styrevingene plasseres? Vil en stor rakett med store styrevinger nå høyere enn en rakett med små styrevinger?

Når rakettene skal testes, er det lurt å ha laget flere utskytingsramper. Still rampene ved siden av hverandre og la flere elever prøve samtidig. Hva skjer når du hopper oppå flaska? Hvordan stemmer testene med de hypotesene elevene hadde?

Varmluftsvifte
I oppstarten til dette forsøket kan det være lurt å trekke paralleller til forsøket med varmluftsballongen. Hva var det som fikk ballongen til å stige? Hvilke egenskaper har varm luft sammenlignet med kald luft?

Viften (også kalt varmeuro) lages av et vanlig A4-ark, gjerne fargeark. Først tegner elevene en sirkel på et ark, og sirkelen klippes ut. Hvordan finner vi midten? Den markeres med en prikk. Deretter klipper elevene halvveis inn til midten og gjentar dette med jevne mellomrom. Hvor mange klipp er det lurt å klippe? Hva skjer om det er for mange klipp?

I filmen blir viften plassert på en nål som stikker opp fra en fyrstikkeske. Fyrstikkeskene er teipet fast til panelovner. Den varme luften som stiger opp fra ovnen, får viften til å gå rundt. Det kan nesten se ut som vindmøllehjul som ligger horisontalt.

Spørsmål til diskusjon
Hva er det faglige hovedbudskapet i disse forsøkene?
Hvordan kan det legges til rette for eksperimentering og hypotesetesting i de tre forsøkene?
Hvordan kan elevene gjøres mer aktive i disse forsøkene?
I hvor stor grad skal elevene få prøve seg fram på egenhånd i forhold til å følge en oppskrift?

Utstyr
Varmluftsballong:
Limstifter (ikke for hardt lim), silkepapir (store ark), ståltråd, bomull/tamponger, rødsprit, teip, fyrstikker.

Luftrakett:
A4-ark i ulike farger, stiftemaskin, lim, teip, saks, bit av hageslange, 1,5 l flaske.

Varmluftsvifte:
A4-ark, stiftemaskin, lim, teip, saks, nål og tomme fyrstikkesker. 

 

Mer info

5.–7. trinn
Lærar: Thomas Bedin
Åsgård skole, Ås

Føremålet med undervisningsopplegget om mose og lav er at elevane skal læra namn, utsjånad og veksestad til fem vanlege moseartar og tre lavartar. I tillegg skal elevane få røynsle med nokre bruksområde mose og lav hadde i folks kvardag tidlegare.

Først er det ein kort fagintroduksjon, deretter går elevane gjennom ei mose- og lavløype, og som avslutning lagar elevane mose og lavherbarium både på papir og digitalt.

Undervisningsopplegget steg for steg

    Innleiing om mose og lav. Elevane får ei kort forklaring av opplegget.
    Elevane går i grupper gjenno mose- og lavløypa. Gruppevis start med avstand mellom gruppene. Post 1–8 tek føre seg dei fem moseartane og dei tre lavartane som elevane skal læra seg. På kvar post er det lagt ut eit laminert oppgåvekort med bilete av arten og eit grublespørsmål.
    På fleire av postane skal elevane leita etter mose- eller lavarten som er skildra der. Mose og lav veks ikkje berre i skogen, men òg langs vegar, tak og veggar. Ei av gruppene dokumenterer funna med digitalkamera.
    Post 9 er ein oppsummeringspost der dei åtte artane er nummererte og lagt ut på ein trestamme. Kva for artsnamn og nummer høyrer saman?
    Gjennomgang i fellesskap av eit utval spørsmål frå postane. Kva har elevane oppdaga og lært som var nytt for dei? Korleis klarar dei å skilja mellom dei ulike mose- og lavartane? Kva kjenneteiknar mose og lav som planter?
    Bruk av lav og mose før og no. Elevane fargar garn med kvistlav. Laven skal stå og trekkje i ei gryte med varmt vatn. Deretter vert garnet lagt i. Garnnøsta skal liggja i gryta i minst ein time. Etterpå får elevane smaka på lavbrød. Islandslav er tradisjonelt vorte nytta til å dryga kveitemjølet. Elevane steiker pinnebrød av blandingsmjølet.
    Etterarbeid på skulen. Elevane lagar herbarium ved å pressa mose- og laveksemplara dei har funne, lima dei på papir og skriva på informasjon om art, dato og funnstad. På denne måten får elevane fordjupa seg og studert mose- og lavartane grundigare. Gruppa som hadde med seg digitalkamera, lagar digitalt herbarium i form av ein PowerPointpresentasjon. Det digitale herbariet vert lagt ut på heimesida til skulen.

Praktiske råd og tips

    Finn eit område i nærmiljøet der elevane kan forventa å finna dei mest vanlege artane. Heile løypa treng ikkje å gå i skogen, mose og lav veks mange ulike stader. Merk løypa.
    Bestem deg for nokre få artar elevane skal læra om. I dette opplegget dreidde det seg om sigdmose, bjørnemose,
    torvmose, fjærmose, etasjemose, elghornlav, papirlav og kvistlav.
    Fokuser på kjenneteikna for arten slik at elevane lettare kan skilja artane frå kvarandre.
    Lag plakatar med bilete, kort tekst i stor skrift og eventuelt spørsmål/ grubleoppgåver.
    Lag ein test på siste post der elevane får repetert artane.
    Dersom fleire vaksne er med, så kan dei vera utplasserte på ulike postar.

Spørsmål til diskusjon
Korleis ville du ha lagt opp eit undervisningsopplegg om mose og lav?
Kva må til for at eit slikt stasjonsopplegg ute skal bli vellukka?
Kor mykje lærestoff kan ein rekna med at elevane får med seg gjennom ei slik løype?

Utstyr
Område med lav- og moseflora, laminerte infoark med bilete, papir- og digitalt herbarium. 

 

Mer info

5.–7. trinn
Lærar: Hans Petter Røkholt
Åsgård skole, Ås

I dette forsøket skal elevane laga ein tjuverialarm ved hjelp av batteri, leidningar, ein brytar og ein summar. Dei skal laga ein plan, det vil seia koplingsskjema, testa planen og til slutt gjera greie for kva dei har laga. Undervisningsopplegget kan vera ei innleiing til emnet elektrisitet, eller det kan vera eit forsøk undervegs for at elevane skal få høve til å syna fram det dei har lært om enkle straumkrinsar.

Framgangsmåte

    I den faglege introduksjonen vert det lagt vekt på å få fram elevane sine forkunnskapar om straum og straumkrinsar. Læraren går gjennom enkel teori og framhevar at det i batteri går føre seg kjemiske prosessar som skapar spenning mellom polane.
    Straumen som går gjennom leidningen, er elektronar i rørsle. Omgrepet slutta krins, det vil seia at krinsen må vera samanhengande for at straumen skal gå gjennom han, vert trekt fram.
    Elevane arbeider i grupper. Gruppene får ulike oppdrag. Tjuverialarmar skal koplast til ei dør, eit skåp og ein koffert. Ei gruppe fungerer som kontrollgruppe og lagar ein tjuverialarm på bordet utan å kopla det til noko bestemt.
    Først teiknar elevane koplingsskjema. Deretter koplar dei batteri, leidningar, brytar og summar saman og testar om det verkar.
    Gruppene presenterer tjuverialarmane sine og forklarar korleis det er mogleg at dei verkar.
    Oppsummering med repetisjon av viktige omgrep og forklaringar.

tjuverialarm illustrasjon
Forslag til koplingsskjema for tjuverialarm

Tjuverialarmen kan til dømes vera festa til ei dør, eit koffertlokk eller noko liknande, med hyssing. Når døra vert opna, vil hyssingen trekka i brytaren, krinsen vert slutta og det går straum der. Summaren gjev lyd og alarmen går!

Spørsmål til diskusjon
Kor mykje fagstoff bør elevane ha vore gjennom før dei gjennomfører eit slikt forsøk?
Korleis ville du organisert dette forsøket?
På kva måte ville du lagt opp etterarbeidet?

Utstyr
Batteri, leidningar, brytarar og summarar (eventuelt lyspærer).

Les meir:
www.naturfag.no/_barn/forsok/ vis.html?tid=655683 

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærar: Anne-Lise Arneberg
Tokke skule, Tokke

Langs Gamlevegen er eit undervisningsopplegg som handlar om å ta i bruk nærmiljøet i naturfagundervisninga og om å skape naturglede hjå dei yngste borna.

Dei siste åra har elevar på 1.–4. trinn jamleg rydda den gamle ferdslevegen gjennom Skafså i Telemark. På denne måten er elevane med på å halda i hevd viktig kulturhistorie i bygda.

Gamlevegen går gjennom eit skogsområde med eit rikt dyreliv. Som ein del av ryddeprosjektet er det òg sett ut informasjonsplakatar mellom anna ved eit revehi og ved ein beverdam.

Slik kan ferdslevegen også vera ein natursti som utfordrar nyfikne elevar både til undring og til å lære meir om nærområdet sitt. I filmen følgjer vi elevar som skal rydda sti, men som samstundes får med seg mange spennande opplevingar ute i naturen.

Spørsmål til diskusjon
Korleis blir det stimulert til undring og fagleg læring i dette opplegget?
Kva kan elevane lære gjennom ein slik natursti?
Kva må du førebu om du skal ta med deg elevar på natursti?
Kva ville du eventuelt gjort annleis? Kvifor? 

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærer: Anne Syrdahl Grette
Nærsnes skole, Røyken

Utgangspunktet for dette undervisningsopplegget er at elevene skal lage hypoteser, gjøre eksperimenter, observere og diskutere. Dette er aktiviteter som er sentrale i hovedområdet forskerspiren i læreplanen for naturfag.

Elevene på 1.–4. trinn ved Nærsnes skole har i en lengre tidsperiode hatt undrestund én gang i uka der de selv har gjennomført eller observert forsøk. Forsøkene har de dokumentert med tekst og tegninger i en egen forskerspirebok.

I dette konkrete undervisningsopplegget lager elevene papirblomster av ulik tykkelse. Papirblomstene legges deretter i en balje med vann. Hva skjer når blomstene blir lagt på vannet? Hvorfor folder papirblomstene seg ut? Er det forskjell på om papirblomsten er laget av tykt eller tynt papir?

Filmen viser tydelig gangen i forsøket, den har veiledning undervegs og en oppsummering av forsøket til slutt.

Spørsmål til diskusjon
Hvilken faglig læring ligger i dette undringsforsøket?
Hvordan kan elever på 1.–4. trinn bli kjent med naturvitenskapelig metode?
På hvilken måte kan læreren styrke elevaktiviteten?
Hva ville du eventuelt gjort annerledes? Hvorfor?

Utstyr
Baljer til vann, ulike papirtyper, saks, farger, forskerspirebok. 

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærer: Anne Syrdahl Grette
Nærsnes skole, Røyken

Målet med aktiviteten er at elevene skal få øving i enkel kategorisering ved å bruke bestemmelsesnøkler. Elevene skal finne ulike typer meitemark i nærområdet og ved hjelp av bildekort artsbestemme og gruppere funnene. Resultatet publiseres på Internett. Aktiviteten kan også være en inngang til å lære mer om meitemarkens levesett og betydning i naturen.

Innledningsvis er det en kort faglig introduksjon om meitemark før læreren går gjennom aktiviteten og fordeler elevene på det området de skal lete. På forhånd har læreren undersøkt området slik at elevene er sikret en grei meitemarkfangst.

I Norge er det i alt 19 ulike meitemarkarter. Noen er vanlige å finne, mens andre arter er bare funnet noen få steder i landet. Bestemmelsesnøklene fra www.miljolare.no viser de 11 artene som er vanligst å finne. Elevene sammenligner funnene sine med bestemmelsesnøklene. Kan det være en kompostmeitemark? Er det en voksen meitemark? Har den belte? Er den rødbrun? Utskiller den gul væske som lukter sterkt? Er meitemarken kvikk med raske bevegelser?

Etter en oppsummering blir funnene registrert på miljolare.no. Da kan elevene samtidig se hvor i landet andre elever har funnet lignende meitemark.

Spørsmål til diskusjon
Hvordan kan vi få de elevene som synes at mark/småkryp er ekle, til å komme over dette?
Hvor mye må læreren kunne om mark og markens levesett for å gjennomføre opplegget?
Hvilke andre problemstillinger ville du tatt opp sammen med elevene?

Utstyr
Bestemmelsesnøkler og plastbokser til innsamling.
Terrarium: 1,5 liters plastflaske, jord, sagmugg eller lys sand (legges lagvis) og meitemark.

Les mer:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln6/

 

Mer info

1.–7. trinn
Lærer: Anne Mansås
Dragsten oppvekstsenter, Selbu

Målet med Temperatur er at elevene skal kunne bruke enkle måleinstrumenter i undersøkelser. Elevene får anledning til å stille hypoteser og til å reflektere rundt observasjonene de gjør seg. Et delmål er å se sammenhengen mellom dyrs tilpasning om vinteren og temperaturforhold.

Bakgrunnen for undervisningsopplegget er en uteskoledag om vinteren. Elevene er delt i tre grupper, og gruppene
har ansvar for én målestasjon hver. Målingene skal foregå på tre fastsatte tidspunkt i løpet av dagen.

De tre målestasjonene er:

    i og utenfor en fuglekasse ved et uthus
    under og over snøen i et dalsøkk
    over og under isen på et vann

Før elevene begynner med målingene, får de opplæring i de måleinstrumentene som skal brukes. Elevene skal prøve å gjennomføre forsøkene mest mulig selvstendig. I forkant av målingene diskuterer elevene hvilke resultater de tror de kommer til å få. Målingene registreres på et eget skjema.

I oppsummeringsfasen samles alle elevene, og resultatene fra hver gruppe gjennomgåes og vises grafisk med søylediagram. På denne måten blir også matematikk en integrert del av undervisningsopplegget.

Spørsmål til diskusjon
Hva lærer elevene i dette undervisningsopplegget?
Hvilke faglige momenter ville dere lagt på vekt på om dere skulle gjennomføre et lignende opplegg?
Hvordan kan elevene gjøres aktive i et slikt opplegg?
Hva ville du gjort annerledes?

Utstyr
Termometer og digital temperaturmåler, registreringsskjema. 

 

Mer info

1.–4. trinn
Lærer: Ingvill Krogstad Svanes
Eiksmarka skole, Bærum

Sansene er et stasjonsopplegg med fire forsøk. Målet er at elevene gjennom praktiske forsøk skal bli mer bevisste sansene sine og få øving i begrepsbruk.

Elevene er organisert i grupper og gjennomfører stasjonene etappevis. Lærer instruerer elevene i forkant av hver ny stasjon. Gruppene får også utdelt instruksjonen skriftlig. Elevene må samarbeide om å gjennomføre forsøkene.

Følepose
Lærer har lagt ulike gjenstander ned i en tøypose. Oppgaven er å stikke hånden inn i posen, fortelle hvor mange gjenstander som er der, og beskrive hva de er laget av.

Lukteglass
Lærer har lagt ulike stoff ned i ugjennomsiktige glass. Elevene på gruppen skal etter tur gjette hva som er nede i glasset, og beskrive hva de lukter.

Smaksbar
En av elevene på gruppen får et bind eller skjerf rundt øynene. Forsøkseleven skal så smake på ulike matvarer, gjette hva det kan være, og deretter beskrive smaken.

Håndtermometer
Fyll tre fat med henholdsvis iskaldt, lunkent og varmt vann. Putt en hånd i det kalde vannet og den andre i det varme vannet. Hold dem der i 30 sekunder. Flytt begge hendene over til fatet med lunkent vann. Hvordan føles det?

Spørsmål til diskusjon
Hva oppdager og lærer elevene i de ulike forsøkene?
Hvordan kan dette stasjonsopplegget tilpasses ulike trinn?
Hvilke begreper er sentrale i dette opplegget?
Hvordan kan læreren gi elevene muligheter til å arbeide med begrepene?

Utstyr
Tøyposer, gjenstander til føleposene, lukteglass med innhold, ingredienser til smaksbar, store fat til vannforsøket.

Les mer i Naturfag nr. 2, 2005:
http://www.naturfagsenteret.no/binfil/download2.php?tid=1509892 

 

Mer info

5.–7. trinn
Lærar: Gunstein Seltveit
Tokke skule, Tokke

Torvrivaren er døme på ei elevbedrift med utgangspunkt i nærmiljøet og lokale tradisjonar. I filmen ser vi korleis elevane lagar torvstrø slik som det vart gjort for 80–100 år sidan. Forutan at elevane lærar seg torvstrøproduksjon på gamalt vis, så er prosjektet ein ypparleg innfallsport både til undersøkingar om sugeevna til torv og til å læra meir om myr som biotop.

Byrjinga på prosjektet var ein ekskursjon til ei torvmyr i 1997. På torvmyra såg elevane restar etter hesjer, tufter etter eit stort hus og nokre store jarnhjul. Kva kunne dette vera? Elevane si undring vart etter kvart til eit eige Nysgjerrigperprosjekt. No er elevbedrifta årviss på skulen.

Det er elevane på 5. årstrinn som har ansvar for elevbedrifta. Om våren dreg elevane ut til den gamle torvmyra og studerer korleis myra er bygd opp. Etter ei innføring i korleis torvproduksjonen gjekk føre seg, er det klart for å spa og hesje torv. Torva må tørka gjennom sumarferien, før det tidleg på hausten er dags for torvriving med dei gamle maskinene. Resultatet er mange sekkar med torvstrø og nøgde hytteeigarar.

Undervegs har elevane fleire konkrete undervisningsopplegg om torv. Kva er eigentleg torv? Kva kjenneteiknar områda der torv finst? Kva slags eigenskapar har torv?

I filmen ser vi korleis elevane studerer torv med lupe og at dei testar sugeevna til torva. Det siste er eit døme på forskarspiretenking der elevane først kjem med hypotesar, og så undersøkjer om hypotesane stemmer. Samstundes opnar aktiviteten opp for bruk av rekning.

Spørsmål til diskusjon
Kva lærer elevane gjennom eit slikt prosjekt som Torvrivaren?
Korleis kan det leggjast til rette for forskartenking og utprøving i eit slikt opplegg?
Korleis ville du gjennomført testinga av sugeevna til torva og bleia?
Kva slag liknande prosjekt kunne vore gjennomført på skulen din?

Utstyr
Torv, hesjer, torvrivar.

Torvsongen
Melodi: Hei hå hei hå – hjem att skal vi gå
Tekst: Anne-Grete Seltveit
Vi er dei mange tøffe, småe arbeidsfolk som går,
og vi vi vi vi vi – vi skal til skulen vår.
Og mens vi går, så synger vi,
og vi syng høgt og glad og fri
og så glad og så fri,
Ja, på vegen synger vi.
Hei hå hei hå,
til arbeid vil vi gå.
På skulen skal vi rive torv.
Hei hå hei hå hei hå hei hå,
til arbeid vil vi gå.
På skulen skal vi rive torv.
Hei hå hei hå! 

 

Mer info

5.–7. trinnSoppriket
Lærar: Geir Haugland
Jansløkka skole, Asker

Dette undervisningsopplegget syner ei gruppe elevar som er på sopptur. Målet med opplegget er at elevane skal kunne grovgruppera sopp og at dei skal kunne plukka ut nokre sikre matsoppar som steinsopp, kantarell og piggsopp. Eit delmål er at elevane skal ha ei fin naturoppleving og at dei skal bli kjende med kva naturen kan byda på av matauk.

Undervisningsopplegget steg for steg

    Forarbeid på skulen med gjennomgang av dei fem sopptypane skive-, røyr-, røyk-, pigg- og korallsopp. Korleis ser desse soppane ut? Kva heiter dei ulike delane på soppen? Korleis formeirar soppar seg? Elevane får sjå døme på dei fem hattsoppane.
    Elevane deltek på planlegginga av soppturen. Kva lyt vi ha med oss? Korger, kniv, liten børste, soppbøker, turklede og gode sko.
    Første punkt på ekskursjonen er repetisjon av dei fem ulike sopptypane. I og med at elevane òg skal plukka sopp til å eta, må tryggleiksreglane verta grundig forklarte.
    Elevane går på soppjakt i grupper. Dei skal konsentrera seg om dei sikre matsoppane. Sikre soppar vert lagt i ei korg, usikre soppar i ei anna korg.
    Fellessamling der elevane sorterer soppane dei har funne, etter dei fem ulike sopptypane. Elevane samanliknar soppane dei er usikre på, med bilete i bøkene.
    Lærar sjekkar all sopp før steiking. Sopplunsj!
    Oppsummering på skulen om kva sopp dei fann på turen. Vidare etterarbeid med fokus på sopp som nedbrytar og at dei har mycel/hyfer som dei tek opp næring med. Elevane kan også laga sporavtrykk i samarbeid med kunst- og handverklæraren.

Praktiske råd og tips

    Dersom målet med soppturen er å finna sopp som skal etast, bør elevane berre plukka sikker matsopp. Då bør elevane få ei innføring i kva som kjenneteiknar desse soppane.
    Gjer deg kjend på førehand med området der elevane skal plukka sopp, slik at du har ein viss oversikt over kva soppar elevane kan venta å finna.
    Vis elevane kva sopptypar dei skal sjå etter.
    Sopp du ikkje kjenner, skal aldri blandast med trygg matsopp.
    Soppkniven må tørkast av og reingjerast undervegs.
    Ikkje plukk sopp i plastposar. Ha med papirposar eller korger, ekstra knivar og soppbøker.
    All sopp som skal etast, må før steikinga vera sjekka av lærar.

Spørsmål til diskusjon
Kva kan elevane læra gjennom ein sopptur som synt i filmen?
Korleis vil de leggja opp dykkar undervisningsopplegg om sopp?
Kva førebuingar trengst det frå læraren si side for å gjennomføra ein sopptur?

Utstyr
Små korger eller papirposar, laken/ teppe, knivar, soppbøker eller laminerte bilete av sopp

Flere tips om sopp på: soppognyttevekster.no 

 

Mer info

5.–7. trinnpusteprosessen
Lærar: Hilde Haugland
Jansløkka skole, Asker

I dette forsøket skal elevane laga ein enkel lungemodell som syner mellomgolvet sin funksjon i pusteprosessen. Modellen syner at vi pustar inn ved å senka mellomgolvet, og at lufta vert pressa ut når vi slappar av i mellomgolvet.

Undervisningsopplegget steg for steg

    Innleiingsaktivitet for å gjera elevane medvitne om lungene si tyding og funksjon: «Lukk auga og legg hovudet på pulten i 30 sekund». Kan vi lata vera å pusta?
    Lærar går gjennom korleis lungene ser ut og verkar ved hjelp av ein torsomodell og teikning på tavla av luftvegane. Kva veit elevane frå før?
    Demonstrasjon av utstyret til forsøket og korleis det vert sett saman:
    - skjer botn av plastflaska
    - før glasrøyret gjennom holet i gummikorken og set det i flaska
    - teip plastposen fast til enden av glasrøyret
    - set flaska ned i eit kar eller ei vassbytte
    - før flaska sakte opp og ned utan å trekkja ho heilt opp av vatnet
    - forklar kva som skjer. Kan de høyra at lungene pustar?
    Etterarbeid. Elevane skriv rapport om forsøket og teiknar modellen.

Spørsmål til diskusjon
Korleis ville du lagt opp dette undervisningsopplegget?
Kva andre hjelpemiddel og modellar kunne læraren brukt for å forklara pusteprosessen?

Utstyr
1 liters plastflasker, små plastposar, glasrøyr, gummikorkar med hol som passar til flaska, teip, kar eller bytter.