Introduksjon til opplegget

Overordna læringsmål

Elevene skal

  • samle og bruke observasjoner av trær til å beskrive endringer i naturen 
  • lage et årshjul som viser hvordan et tre endrer seg gjennom årstidene

Praktisk informasjon

Forberedelse og utstyr

I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.

Observasjonshefte. I økt 2 finner du observasjonsheftete som skal skrives ut og deles ut til elevene. Dette skal elevene jobbe med gjennom resten av opplegget.

Se forberedelse og utstyr til økt 1 økt 2–5 og økt 6

Gjennomføring

Den detaljerte lærerveiledninga gir trinn-for-trinn-instruksjoner og eksempler på hvordan både grunnleggende ferdigheter og naturfag blir integrert i undervisninga, på måter som møter de ulike behovene elevene dine har.

I lærerveiledninga vil det ofte stå hva du kan si eller spørre om med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. For eksempel:

Si: Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så man kan se gjennom det.]

Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende, det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret. Du er selvfølgelig fri til å endre og tilpasse til din undervisning og til dine elever.

Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet for hver økt. Forklaringa på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet. Vær bevisst på å synliggjøre disse begrepene. Bruk gjerne  begrepsvegg .

Didaktiske prinsipper

Dybdelæring

Dybdelæring handler om å få elevene til å forstå komplekse sammenhenger og til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen. For å oppnå dybdelæring må elevene få mulighet til å reflektere og sette ord på egne tanker. 

Motivasjon og tilpasning

Elevene får i oppdrag å observere et løvtre gjennom året, tegne endringene som skjer og vise disse i et årshjul. Elevene kan, tilpasset sitt nivå, skrive i tillegg til å tegne.

I en aktivitet som tenk-par-del er det viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring.

Relevans og anvendelse

Oppdraget er knyttet til elevenes eget nærmiljø. 

Progresjon og vurdering

Alle begrepene til utforskinga er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Det er viktig at du arbeider bevisst med begrepene gjennom øktene, slik at du bruker begrepene riktig og gjentar dem der det faller naturlig. Gjennom opplegget møter elevene begrepene flere ganger, og de må utfordres til å bruke begrepene selv på ulike måter. Det blir en progresjon gjennom utforskinga der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.

Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er særlig knyttet til kjerneelementene naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter og jorda og livet på jorda.

Vær bevisst på hvordan du gjennom økta kan se hva elevene har lært. Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave eller en skriveoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår. 

Språk og kommunikasjon

Det er god variasjon mellom å lese, skrive, tegne og snakke gjennom hele opplegget. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold. Disse strategiene vil gå igjen i arbeid med andre tema.

Utforskende arbeidsmåter

Utforskende aktiviteter er gjennomgående i hele opplegget. Det legges vekt på at elevene selv skal få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror. Utforskninga er tredelt: Oppdraget er det spørsmålet (1) som elevene jobber med. De skal bruke observasjoner av treet som informasjon (2) til å formulere et svar (3) i form av et årshjul.

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Samle og bearbeide data

Å samle og bearbeide data i naturfag innebærer å planlegge en undersøkelse, gjennomføre en undersøkelse og analysere data fra undersøkelsen. I dette opplegget skal elevene undersøke hvilke endringer et løvtre går gjennom i løpet av et år, og hvordan løvtrær skiller seg fra bartrær.

Planlegge en undersøkelse

Gjennom opplegget øver elevene på å:

  • identifisere hva slags data som kan bidra til å gi svar på spørsmålet, inkludert valg av tre og hvilke deler av treet de vil observere
  • velge passende måte å registrere data på, ved å tegne og eventuelt ta bilder og notere observasjoner

Gjennomføre undersøkelse

Gjennom opplegget øver elevene på å:

  • vise til at data samles inn for å finne svar på hvordan et løvtre endrer seg gjennom året
  • registrere og beskrive observasjoner av løvtreet og dets ulike deler gjennom året
  • jobbe systematisk og nøyaktig når de tegner og noterer

Analysere data

Gjennom opplegget øver elevene på å:

  • finne sammenheng mellom egne observasjoner og svar på spørsmål
  • organisere observasjonene ved hjelp av et årshjul
  • sammenligne og se etter mønster når de sammenligner bartrær og løvtrær
  • innhente informasjon i et løvtreatlas for å identifisere treet

Formidle                                             

Å formidle i naturfag innebærer å dele eget arbeid, inkludert egne data og resultater og hvordan man har kommet fram til disse. I dette opplegget formidler elevene observasjonene sine gjennom å lage et årshjul og fortelle om treet sitt.

Gjennom opplegget øver elevene på å:

  • svare på spørsmålet om hvordan løvtreet endrer seg gjennom året
  • presentere observasjonene på en oversiktlig og sammenhengende måte i et årshjul og fortelle om endringene til treet
  • bruke de faglige begrepene de har lært om trær
  • sammenligne det som formidles av andre med egne resultater
  • stille spørsmål til det som formidles av andre