Introduksjon, utstyr og filer til nedlasting

Overordna læringsmål

Elevene skal kunne:

  • bruke begrepene strøm og motstand til å forklare hvordan ei lampe lyser
  • beskrive funksjonen til de ulike delene i en elektrisk krets
  • bruke verktøy og legge inn elektriske kretser i et modellhus
  • beskrive kjennetegn på elektriske koblinger som ikke er brannfarlige

Praktisk informasjon

1) Forkurs: Små og store systemerDersom dere har jobbet med begrepene system, form og funksjon fra før, og hvordan disse begrepene henger sammen, kan dere hoppe over dette forkurset. Hvis ikke, anbefaler vi at dere gjennomfører dette først, fordi begrepene som blir gjennomgått her vil være sentrale gjennom hele elektrisitetsopplegget. 

2) Lærerveiledning. Detaljert lærerveiledning gir trinn-for-trinn-instruksjoner og eksempler for hvordan både grunnleggende ferdigheter og naturfag blir integrert i undervisningen, på måter som møter de unike behovene elevene dine har.

3) Elevbøker. I denne undervisningsenheten er det tre elevbøker (medregnet boka som hører til forkurs-økta Små og store systemer). 

4) Materialer og utstyr. Før dere setter i gang med dette opplegget må du sørge for at dere har utstyret som trengs. Vi har laget denne utstyrslista for hele opplegget der du også får tips til hvor de ulike tingene kan skaffes. I hver enkelt økt får du også en oversikt over det utstyret du trenger i økta under Forberedelse og utstyr

5) Lærlingheftet. Elevene får hvert sitt lærlinghefte der de kan notere, løse oppgaver og slå opp ord i en egen ordliste for elektrikere. Du finner du lærlingheftet som pdf- og Word-filer på bokmål og nynorsk under Forberedelse og utstyr

6) PowerPoint. Til hver økt er det laget en PowerPoint-presentasjon som du kan velge om du vil bruke. Du finner den under Forberedelse og utstyr i hver økt. PowerPointen viser bilder og annen informasjon, og er i tillegg ment som en støtte for at du skal kunne frigjøre deg mer fra den detaljerte veiledningen for økta. Vi anbefaler likevel at du leser nøye gjennom veiledningen i forkant og har den tilgjengelig i økta. Vi anbefaler også at PowerPointen brukes i lysbildefremvisning-modus, fordi informasjonen på mange av arkene presenteres stykkevis. 

Forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2, økt 3, økt 4, økt 5, økt 6, økt 7, økt 8, økt 9, økt 10, økt 11 og økt 12.

Gjennomførng

I lærerveiledningene vil det ofte stå hva læreren kan si med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. Eksempel: 

Si: Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så vi kan se gjennom det.]

Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende. Det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret. Du er selvfølgelig fri til å endre og tilpasse til din undervisning og til dine elever.

Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet for hver økt. Forklaringen på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet.

Didaktiske prinsipper

Refleksjon og dybdeforståelse

Hensikten med all undervisning er å få elevene til å forstå. For å oppnå en god dybdeforståelse må undervisningsopplegget gå over en viss tid, slik at elevene får mulighet til å gå inn i et tema. Overordna læringsmål viser hva som er hovedhensikten med et opplegg. Disse målene styrer hvilke aktiviteter elevene skal gjøre underveis, og målene må henge sammen med oppdraget som elevene skal løse.

Gjennom opplegget Elektrisitet får elevene i oppdrag å legge inn elektrisk anlegg i et modellhus og ta fagbrev som modellhuselektriker. Gjennom arbeid med lærlingeheftet pekes det på hvilke  tankeprosesser  som synliggjøres gjennom de ulike aktivitetene, slik som at elevene «observerer nøye og beskriver det som er der» og «undrer seg og stiller spørsmål til de de observerer». Ved at du observerer tankeprosesser hos elevene kan du få et innblikk i elevenes refleksjon og forståelse.

Motivasjon 

Å gi et oppdrag til elevene har til hensikt å motivere. Elevene må skaffe seg kunnskap for å løse oppdraget, derfor skaper oppdraget et læringsbehov. I Elektrisitet skal elevene ta fagbrev som modellhuselektrikere. For å få fagbrev trenger elevene lære mer om elektrisitet, bl.a. ved å notere og løse oppgaver i et eget lærlinghefte, lage ei felles bok om lamper og samarbeide i par om å installere elektrisk anlegg i et modellrom.

Relevans

Relevans handler blant annet om å la elevene bli kjent med samfunnet utenfor skolen, hvilke yrker som finnes og hvordan arbeidslivet fungerer. Relevans handler også om hva som oppleves som meningsfylt for elevene, hva de er opptatt av og vil lære noe om.

Gjenstander som bruker elektrisk strøm er del av teknologien vi omgir oss med. Nøkkelkompetanser i teknologi er systematisk problemløsning og forståelse av systemer og komponenter. Et kjennetegn på teknologi er at det er et redskap, skal fylle en oppgave og ha en funksjon i et større hele. Produktene og systemene som utvikles må gis en form og en struktur, det vil si et design. Teknologi og design er tett forbundet.

Vegen fra idé til ferdig produkt blir ofte kalla for designprosess. Designprosessen handler om å omsette en idé eller et oppdrag til et konkret produkt. I en designprosess må elevene hente inn inspirasjon fra flere kilder og erfare at det fins mange alternative løsninger på oppdraget.

I Elektrisitet får elevene møte en elektriker gjennom ei bok. Dette gir elevene et innblikk i et yrke. Ved å jobbe som elektrikerlærlinger, bruke verktøy og begreper som elektrikere bruker og å lese ei bok om en elektriker, får elevene innblikk i elektrikeryrket. De får også innblikk i elektriske gjenstander i hverdagen som et teknologisk system og kunnskap om funksjon og virkemåte til de enkelte delene.  

Utforskende aktiviteter

Utforskende aktiviteter  innebærer både førstehåndsundersøkelser der elevene gjør praktiske aktiviteter – og leseaktiviteter der elevene undersøker og finner ut noe ved hjelp av tekster. Elevene må få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror. Tenk-par-del er en god måte å få fram den enkelte elevs tanker og gi mulighet til å sette ord på tankene sine til en annen.

Grunnleggende ferdigheter

I dette opplegget er det god variasjon mellom å lese, skrive, snakke og jobbe med digitale verktøy. I alle øktene involveres elevene i muntlige aktiviteter. Det er to elevbøker i opplegget. Fagboka om elektrisitet leses i plenum over flere økter og kobles tett til strukturerte tekstsamtaler, utforskende aktiviteter og drama. Boka Møt en elektriker leses individuelt med leseoppdrag. De skriftlige aktivitetene er varierte og hovedsakelig knyttet til lærlingheftet. Her jobber elevene med nøkkelsetninger, tenkeskriving, tegning, bruk av tabeller til å systematisere analyserer av komponenter i en elektrisk krets og de skriver refleksjoner fra hver økt. Klassen lager ei bok felles bok om lamper. Hver elev må de ta bilde av ei lampe de har hjemme, sende det på epost til lærer og skrive en beskrivende tekst om lampa.

Progresjon

Nøkkelspørsmål og/eller nøkkelsetninger viser det mest sentrale fagstoffet i et tema. Setningene er plassert i de ulike øktene, slik at de samlet sett bygger opp den faglige progresjonen gjennom undervisningsopplegget.

Til opplegget er det valgt ut sentrale begreper som det jobbes med på ulike måter gjennom øktene. Det er viktig å arbeide bevisst med begrepene gjennom undervisningsopplegget og å gjenta dem der det faller naturlig. Ved å møte begrepene flere ganger blir elevene kjent med begrepene i ulike sammenhenger. Det blir en progresjon gjennom opplegget der begrepsapparatet utvides og de selv etter hvert klarer å bruke de riktige begrepene.

Noen begreper kaller vi forskerspirebegreper, som analysereegenskap, funksjon og system. Slike begreper er sentrale i både naturfag og teknologi, og ved at elevene får en god forståelse av disse begrepene kan de lettere bruke disse også i andre tema i naturfag. Andre begreper er mer fagspesifikke og knyttet til temaet i undervisningsopplegget, som elektrisk strøm og motstand.

Progresjon handler også om hva elevene bør ha kjennskap til før opplegget, og hva som er veien videre etter opplegget. Dette gjelder både en progresjon i naturfaget og i andre fag som henger sammen med temaet for undervisningsopplegget.

Underveisvurdering

Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er knyttet til både forskerspiren og andre hovedområder i naturfag.

Gjennom øktene er det viktig å være bevisst på hvordan du kan se hva elevene har forstått. Hvilke tankeprosesser synliggjøres gjennom økta? Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave eller en skriveoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår. I en aktivitet som  tenk-par-del  får du innblikk i hva elevene har forstått. Det viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring. Læreren bør spørre vilkårlige elevpar i oppsummering (ikke bare de som rekker opp hånda – for å inkludere flere). Oppsummeringene bør starte med «Hva snakket dere om» i stedet for å spørre etter riktig svar.

Samarbeid med andre fag

Arbeidet med muntlig og skriftlig kommunikasjon gjør at det fint kan brukes norsktimer til opplegget. Opplegget kan også utvides ved å trekke inn flere fag, som kunst og håndverk.