Diskusjonsoppgave

Passer for

  • ungdomstrinn 8-10
  • vg1
  • fysikk 2

Kva er elektromagnetisk stråling?

8.11 Hva er elektromagnetisk stråling NN

Vis grubleteikninga til elevane. PDF: bokmål | nynorsk

Les høgt dei ulike utsegnene eller la elevane lese dei sjølve. 

Bruk  tenk-par-del  der kvar enkelt elev først tenker gjennom kven han/ho er mest einig med. La dei så fortelje kvarandre to og to kva dei tenker. Be dei om å grunngi kvifor dei tenker som dei gjer. La til slutt nokre av elevane fortelje heile klassen kva dei snakka om. 

Vis det elektromagnetiske spekteret til elevane. Spør: Kjenner de til nokre av delane av spekteret? Kor finn vi dei ulike strålingstypane? Bruk  tenk-par-del . Spør: Korleis trur de livet ville ha vore dersom vi ikkje visste korleis vi skulle bruke elektromagnetisk stråling? Bruk  tenk-par-del . 

Be elevane bruke internett for å finne ut korleis noko av den stråinga som vi ikkje kan sjå hjelper oss til å observere universet og finne ut meir om det. 

Sei: Vi kan sjå på elektromagnetisk stråling som bølger laga av elektriske og magnetiske felt som går med lysfarten. Det er eit vidt spekter frå radiobølger til gammastrålar, sortert etter bølgelengde. Alt er same type stråling, sjølv om bølgelengda varierer. Vi kan berre sjå ein liten del av det elektromagnetiske spekteret, det vi kallar synleg lys. Radiobølger har lengst bølgelengde, så kjem mikrobølger, infraraud stråling og synleg lys. Etter synleg lys kjem ultrafiolett stråling, røntgenstråling og til slutt gammastråling. Infraraude strålar blir sende ut frå varme gjenstandar. Det er dette som gjer at vi kjenner oss varme i sola eller når vi står nær ein grill. Ultrafiolette strålar har mykje kortare bølgelengde og er den strålinga som kan gjere oss solbrente. 

Be elevane lage ei oversikt over dei ulike delane av spekteret og korleis dei ulike typane kan bli bruka. 

  

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Energi og materie (KE69)

    Kompetansemål

    • Vg1 SF
      • utforske og beskrive noen sentrale bølgefenomener (KM818)
      • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper (KM817)
    • Vg1 IM
      • beskrive ulike typer elektromagnetisk stråling og gi eksempler på hvordan stråling benyttes i trådløs kommunikasjon (KM756)
    • Vg3 Påbygging
      • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper (KM733)
      • utforske og beskrive noen sentrale bølgefenomener (KM734)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder
      • gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene
  • Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram
    • Stråling og radioaktivitet
      • forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
  • Etter Vg3 - påbygging til generell studiekompetanse
    • Stråling og radioaktivitet
      • forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

  • Fysikk 2
    • Fysikk og teknologi
      • beskrive fysiske prinsipper bak medisinske undersøkelser som røntgen, ultralydavbildning og magnetisk resonansavbildning

Bakgrunnsstoff