Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 5-7

Tidsbruk

  • 3 dager

Vannets vei - fra skolegård til fjord

Hensikten med å drive undervisning i nærmiljøet, er å ta utgangspunkt i elevenes egne opplevelser og erfaringer. Vi ønsket å ta utgangspunkt i de hverdagsopplevelser og hverdagsbegreper elevene hadde. Gjennom de tre ulike undervisningsforløp har vi hatt ulike fokus på skolens nærmiljø. Dette har tidligere vært et nærmiljø som elevene har beveget seg i, opplevd og følt, men ikke forholdt seg til utover et sted for lek. 

Elevene skulle samle inn prøver på ulike steder. Det var ulike utfordringer med de ulike prøvene. Her var det innsamlinger av slam fra bunnefjorden. Elevene skulle samle inn prøver på ulike steder. Det var ulike utfordringer med de ulike prøvene. Her var det innsamlinger av slam fra bunnefjorden. Regnet faller. Det blir vått. Det blir vanndammer og små bekker. Det blir fuktig og rått. Det sprutes og klines, det bygges og fløtes mens regnet fortsetter å falle. Uten tanke på tørt eller vått tøy, uten tanke på skolen som klines ned av sølete hender og møkkete sko. Vi går i det, kjenner det, og ser at alt vannet vi lekte med i friminuttet, blir borte mens vi sitter og venter på neste friminutt og lurer på hvor vannet ble av. 

Elevenes lek med vann blir konkret og nært, det er selvopplevd og kjent. Og på skolen skulle vi undervise om vannets kretsløp. Vi ønsket, når vi satte oss ned for å planlegge, å ta utgangspunkt i barnas egne opplevelser og aktivitet i den naturen de beveget og lever i. Vi ønsket å ta utgangspunkt i vannets kretsløp slik elevene opplever det, gjennom regn og dammer, gjennom bygging og herjing. Gjennom å bli våte og føle det, ikke gjennom bilder, tegninger og tekst i bøker. 

Utgangspunktet vårt var skolegården til Nesoddtangen skole som ligger ved vannskillet helt nord på Nesodden. Det er kort vei fra nedslagsfelt for nedbør til bekkeutløp i fjord. Dette gjør det overkommelig å følge et vannsystem fra nedbør til utløp i hav. Fra skolegården renner vannet gjennom ulike biotoper ned til Bunnefjorden. Med unntak av et rør under en vei, er vannets vei gjennom landskapet tilgjengelig og synlig. Vi ønsket å synliggjøre vannet i en større helhet som formgiver i vårt nærmiljø gjennom å lage et undervisningsopplegg som konkretiserer ulike sider ved vannets vei gjennom landskapet og hvilke egenskaper vannet har.

Geologisk ligger Nesodden som en egg av gneis i Oslofjorden. Store deler lå under vann da isen trakk seg tilbake etter siste istid. I dag ligger høyeste punkt 220 m.o.h. Vi finner i dag havbunnsavsetninger i tillegg til myrområder og tynt jordsmonn over grunnfjellet. Det er mye skog og noe dyrket mark. Vegetasjonen er sammensatt og har mange varmekjære planter. Her finner vi blant annet Europas nordligste eikeskog. Biotopene rundt skolen er sammensatt. Her er det barskog, edelløvskog, moser, planter, ulike pattedyr, insekter, amfibier, fugler og stort innslag av forskjellige sopparter. Gjennom skogen renner en liten bekk som har utspringet i skolegården og renner ut først i Skoklefalltjernet og videre ut i Bunnefjorden. Undervisningsoppleggene vi planla, skulle følge denne bekken med fokus på jordarter, vegetasjon, dyreliv, vannets erosjon av landskapet og sedimentering i Bunnefjorden. Vi ønsket å jobbe for en tverrfaglig tilnærming til prosjektet i vårt nærmiljø der vi tok utgangspunkt i de lokale læreplanene. Det bærende faget blir naturfag, men vi ønsket gjennom dette undervisningsopplegget å tydeliggjøre en tverrfaglig tilnærming til vårt nærmiljø og begynnende forståelse av en bærekraftig utvikling. De faglige målene fra læreplanen, som er utgangspunkt for dette arbeidet, finner vi blant annet i fagplanen for naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk og RLE.

Vi utviklet tre opplegg som har noe forskjellig tidsbruk, men felles struktur. Hvert opplegg ble innledet med en teoretisk innledning i klasserommet der målene for undervisningsøkten ble gjennomgått. Vi hadde så et feltarbeid i ulike områder langs bekkefaret og avsluttet med etterarbeid i klasserommet. Alle undervisningsoppleggene har blitt gjennomført i en 6. klasse.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 7. årstrinn
    • Mangfold i naturen
      • planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
      • undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon
      • beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet
      • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

Tema