Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 5-7

Tidsbruk

  • 3 dager

Vannets vei - fra skolegård til fjord

Hensikten med å drive undervisning i nærmiljøet, er å ta utgangspunkt i elevenes egne opplevelser og erfaringer. Vi ønsket å ta utgangspunkt i de hverdagsopplevelser og hverdagsbegreper elevene hadde. Gjennom de tre ulike undervisningsforløp har vi hatt ulike fokus på skolens nærmiljø. Dette har tidligere vært et nærmiljø som elevene har beveget seg i, opplevd og følt, men ikke forholdt seg til utover et sted for lek. 

Elevene skulle samle inn prøver på ulike steder. Det var ulike utfordringer med de ulike prøvene. Her var det innsamlinger av slam fra bunnefjorden. Elevene skulle samle inn prøver på ulike steder. Det var ulike utfordringer med de ulike prøvene. Her var det innsamlinger av slam fra bunnefjorden. Regnet faller. Det blir vått. Det blir vanndammer og små bekker. Det blir fuktig og rått. Det sprutes og klines, det bygges og fløtes mens regnet fortsetter å falle. Uten tanke på tørt eller vått tøy, uten tanke på skolen som klines ned av sølete hender og møkkete sko. Vi går i det, kjenner det, og ser at alt vannet vi lekte med i friminuttet, blir borte mens vi sitter og venter på neste friminutt og lurer på hvor vannet ble av. 

Elevenes lek med vann blir konkret og nært, det er selvopplevd og kjent. Og på skolen skulle vi undervise om vannets kretsløp. Vi ønsket, når vi satte oss ned for å planlegge, å ta utgangspunkt i barnas egne opplevelser og aktivitet i den naturen de beveget og lever i. Vi ønsket å ta utgangspunkt i vannets kretsløp slik elevene opplever det, gjennom regn og dammer, gjennom bygging og herjing. Gjennom å bli våte og føle det, ikke gjennom bilder, tegninger og tekst i bøker. 

Utgangspunktet vårt var skolegården til Nesoddtangen skole som ligger ved vannskillet helt nord på Nesodden. Det er kort vei fra nedslagsfelt for nedbør til bekkeutløp i fjord. Dette gjør det overkommelig å følge et vannsystem fra nedbør til utløp i hav. Fra skolegården renner vannet gjennom ulike biotoper ned til Bunnefjorden. Med unntak av et rør under en vei, er vannets vei gjennom landskapet tilgjengelig og synlig. Vi ønsket å synliggjøre vannet i en større helhet som formgiver i vårt nærmiljø gjennom å lage et undervisningsopplegg som konkretiserer ulike sider ved vannets vei gjennom landskapet og hvilke egenskaper vannet har.

Geologisk ligger Nesodden som en egg av gneis i Oslofjorden. Store deler lå under vann da isen trakk seg tilbake etter siste istid. I dag ligger høyeste punkt 220 m.o.h. Vi finner i dag havbunnsavsetninger i tillegg til myrområder og tynt jordsmonn over grunnfjellet. Det er mye skog og noe dyrket mark. Vegetasjonen er sammensatt og har mange varmekjære planter. Her finner vi blant annet Europas nordligste eikeskog. Biotopene rundt skolen er sammensatt. Her er det barskog, edelløvskog, moser, planter, ulike pattedyr, insekter, amfibier, fugler og stort innslag av forskjellige sopparter. Gjennom skogen renner en liten bekk som har utspringet i skolegården og renner ut først i Skoklefalltjernet og videre ut i Bunnefjorden. Undervisningsoppleggene vi planla, skulle følge denne bekken med fokus på jordarter, vegetasjon, dyreliv, vannets erosjon av landskapet og sedimentering i Bunnefjorden. Vi ønsket å jobbe for en tverrfaglig tilnærming til prosjektet i vårt nærmiljø der vi tok utgangspunkt i de lokale læreplanene. Det bærende faget blir naturfag, men vi ønsket gjennom dette undervisningsopplegget å tydeliggjøre en tverrfaglig tilnærming til vårt nærmiljø og begynnende forståelse av en bærekraftig utvikling. De faglige målene fra læreplanen, som er utgangspunkt for dette arbeidet, finner vi blant annet i fagplanen for naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk og RLE.

Vi utviklet tre opplegg som har noe forskjellig tidsbruk, men felles struktur. Hvert opplegg ble innledet med en teoretisk innledning i klasserommet der målene for undervisningsøkten ble gjennomgått. Vi hadde så et feltarbeid i ulike områder langs bekkefaret og avsluttet med etterarbeid i klasserommet. Alle undervisningsoppleggene har blitt gjennomført i en 6. klasse.

Læreplan i naturfag

  • Etter 7. årstrinn
    • Mangfold i naturen
      • planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
      • undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon
      • beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet
      • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
Forsøk og praktisk arbeid

Vannets kretsløp

Læringsmål

  • Elevene skal kunne beskrive vannets ulike aggregattilstander og kunne beskrive egenskapene ved de ulike tilstandene. 
  • Elevene skal samle inn vannprøver i felt, ta vare på prøvene og analysere dem i klasserommet.
  • Elevene skal kunne utføre ulike tester av vannprøver som temperatur, pH og saltinnhold, og gjøre rede for hva resultatene indikerer. 
  • Elevene skal skrive en rapport fra feltarbeidet og etterarbeid der de gjør rede for hva slags funn de har gjort.  

Del 1: Teoretisk innledning og gjennomgang av målsetninger i klasserommet (ca. 1 time) 

Gjennomgå teoretisk vannets ulike egenskaper som is, vann og damp. Demonstrere og gjøre enkle forsøk i klasserommet som smelting av is, koking av vann, kondensering på speil over kokende vann og kondensering på kald overflate. 

Bruke vann som løsningsstoff for salt og sukker for å forklare forskjellene mellom å løse opp et stoff og bruke vann som transportmiddel av sedimenter som leir, silt, salt og stein. 

Gjennomgå teoretiskvannets oppbygning ved hjelp av molekylmodeller. Vise hydrogenbindinger og hvordan disse kan brytes.  Gjøre rede for vann som kilde til liv og som landskapsformer. 

Gjennomgå vannets kretsløp og kartmateriell som elevene skal bruke for å finne frem langs en naturløype mellom skole og fjord. Gjennomgå hvordan vi samler inn prøver i felt og tar vare på disse til senere bruk.  

Del 2: Feltarbeid (ca. 3 timer) 

Feltarbeidet foregår langs bekkefaret som er markert på kartet. Utgangspunktet for dette bekkefaret er vannskillet som går langs Tangen sentrum. Fra skolegården renner vannet ut mot øst til Bunnefjorden. Elevene skal følge bekken og samle inn prøver underveis. Noen av disse prøvene skal analyseres i felt (temperatur, lukt, visuelt). Andre prøver skal testes i klasserommet i etterarbeidet. 

Kart over Skoklefall/nordre Nesodden m. Med postene for naturløypa. (Kilde: Norges Geologiske undersøkelse, http://www.ngu.no/kart/arealisNGU/)  Kart over Skoklefall/nordre Nesodden m. Med postene for naturløypa. (Kilde: Norges Geologiske undersøkelse, http://www.ngu.no/kart/arealisNGU/)

 

Gjørmen ble mer enn gjørme og elevene begynte å bruke sansene når de observerte. Luktesansen ble for mange en ”ny” sans å forholde seg til når de skulle observere et miljø. Gjørmen ble mer enn gjørme og elevene begynte å bruke sansene når de observerte. Luktesansen ble for mange en ”ny” sans å forholde seg til når de skulle observere et miljø. Feltarbeidet foregår langs bekkefaret som er markert på kartet. Utgangspunktet for dette bekkefaret er vannskillet som går langs Tangen sentrum. Fra skolegården renner vannet ut mot øst til Bunnefjorden. Elevene skal følge bekken og samle inn prøver underveis. Noen av disse prøvene skal analyseres i felt (temperatur, lukt, visuelt). Andre prøver skal testes i klasserommet i etterarbeidet.

Post Sted  moh  Beskrivelse/oppgaver 
1 Skolegård  90 Nedfallsområde for regn. Avrenning til bekk/sumpområde. Observer berggrunn langs skolegård (gneis), frost-sprengt fjell og flyttblokker.
Sump   Vått område med sakte gjennomstrømning. Sjekk lukt og klarhet i vann. Grav i jordsmonnet, hva lukter det?
Bekkefar   Lite bekkefar som fører vann på overflate mot Skoklefalltjern. Mye av tilsiget til tjernet går delvis under bakken. Hva slags tresorter finner dere langs bekkefaret? Finner dere dyrespor? Hva slags skogbunn går bekken gjennom? Finner dere steiner som skiller seg ut fra gneis?
Skoklefalltjernet  63 Lite tjern med liten gjennomstrømning. Avdemmet mot syd av fjell og havbunnsavsetninger. Vann ledes i kulvert under riksvei. Kan dere observere amfibier langs bunn eller annet liv i og omkring tjernet?
Bekkefar   Vann, fall, glattskurt fjell, stein. Hva slags berggrunn renner vannet over?
Sump  53 Sakterennende vann, mudderavsetninger i bekkefar. Stillestående vann.
Bekkefar langs vei   Fall, blankskurt bekkebunn.
Utløp Ursvik  0 Tydelig sedimentering. Delvis sortert bunnmateriale. Leire/ mudderbunn i ytre områder, små stein/grus nærmere bekkeutløp. Tydelige skuringsstriper fra is på berget rundt.

 

 

Innsamling av vannprøver fra tjern. Elevene skulle ta temperatur, lukte på vannet, bedømme klarhet og beskrive omgivelsene. Innsamling av vannprøver fra tjern. Elevene skulle ta temperatur, lukte på vannet, bedømme klarhet og beskrive omgivelsene.  

Del 3: Etterarbeid/evaluering 

Gjennom feltarbeidet skal elevene bruke skjemaet under for å systematisere elevenes prøver og funn. Noen av postene skal fylles ut underveis. I klasserommet etter feltarbeidet blir resten av testene pH/ledningsevne gjennomført. De ulike testene skal danne grunnlag for en elevrapport. 

Post Prøvested Temperatur (vann)

Visuell
observasjon
av vann

Nærmiljø
/vegetasjon
/jordsmonn

Ledningsevne pH

Sedimenter
/saltutfelling

Hvor   Felt Felt Felt Klasserom Klasserom Felt
1 Skolegård            
Sump            
Bekkefar            
Skoklefalltjernet            
Bekkefar            
Sump            
Bekkefar langs vei            
Utløp Ursvik            

Elevenes rapporter skal inneholde:

Innledning: Beskrive kort hensikten med feltarbeidet. 

Teori: Forklare litt om teorien bak feltarbeidet og hva elevene skal lete etter/observere. 

Gjennomgå feltarbeidet: Lage en utstyrsliste og evt. tegne de ulike delene av feltarbeidet/prøvetakningen. 

Resultat - beskrive hvilke observasjoner som er gjort: Presentere måleresultater i tabell. 

Vurdering/diskusjon: Prøve å forklare de observasjonene elevene har gjort med utgangspunkt i den teoretiske delen. Vurdere hva slags funn som er gjort, hvorfor funnene er slik og hva som kan ha påvirket disse resultatene.  

Konklusjon: Beskrive kort hva elevene har sett og eventuelt hva de har lært.

Materialer og utstyr

  • Termometer 
  • Vannprøveglass
  • Spade
  • pH-strips/indikator 
  • Rapporteringsskjema 
Forsøk og praktisk arbeid

Langs bekkefar om våren – artsbestemmelse av planter og dyr

Skogen rundt Nesoddtangen skole er sammensatt. Vi finner stor variasjon av arter. Området har primært vært en arena for lek der naturen er en del av leken. Kunnskap om arter var sammensatt men mange elever manglet begreper og navn på arter. Planter var planter og dyr var dyr. Målet for dette undervisningsopplegget var å gi elevene en grunnleggende innføring i artsbestemmelse av planter og dyr. Vi ønsket at elevene skulle få et mer bevisst forhold til artsrikdommen i skolens nærmiljø. 

Læringsmål

  • Elevene skal kunne bruke ulike bestemmelsesnøkler for planter og dyr
  • Elevene skal finne ulike dyr og planter og bruke bestemmelsesnøkler for å identifisere dem.
  • Elevene skal kunne fange, artsbestemme og slippe fri dyr uten å skade dem. 
  • Elevene skal kunne tegne ulike objekter med vekt på spesielle detaljer. 

Del 1: Teoretisk innledning og gjennomgang av målsetninger i klasserommet (ca. 30 min.)

I den teoretiske gjennomgangen i klasserommet presenteres ulike bestemmelsesnøkler elevene skal bruke i etterarbeidet. Det vil også legges vekt på fredede arter som amfibier. Om elevene finner fredede dyrearter, skal disse fotograferes og settes ut i naturen igjen. Registreringsskjema blir presentert (se neste side). 

Del 2: Feltarbeid (ca 1 time) 

Elevene skal bevege seg i området mellom skolen og Skoklefalltjern. Dette er den første del av løypa som fulgte etter undervisningsopplegg 1. Elevene har fått utlevert objektbokser og registreringsskjema som de bruker i felt. 

 

Når man jobber i nærområdet åpner det seg alltid muligheter. Her hadde en elev fanget en salamander og vi kunne snakke om amfibier, vernede dyrearter og habitatet de lever i. Når man jobber i nærområdet åpner det seg alltid muligheter. Her hadde en elev fanget en salamander og vi kunne snakke om amfibier, vernede dyrearter og habitatet de lever i. Av og til opplever elevene at å samle prøver i samme prøvebeger ikke alltid går bra. Av og til opplever elevene at å samle prøver i samme prøvebeger ikke alltid går bra.

 

Del 3: Etterarbeid/evaluering (1,5 time)

Elevene får tilgang til bestemmelsesnøkler, mikroskop og luper i klasserom. Produktet i denne aktiviteten vil være en plakat der elevene selv tegner og presenterer funnene som er gjort. Skjemaet under vil fungere som et egenevalueringsskjema for elevene. Skjemaet sammenholdt med produktet vil gi elevene oversikt over hvordan fremdriften i felt og etterarbeid går. 

Navn:
Langs bekkefar om våren:
  Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 4
Objekt 1

Samle 5 ulike objekter langs bekkefaret. Minimum én plante og ett dyr/insekt.

Tegne hvert objekt. Bruk farger. Bestem hva slags objekt som er funnet. Lag en plakat (A3) der alle objektene er presentert. 
Objekt 2        
Objekt 3        
Objekt 4        
Objekt 5        
Objekt 6        

 

 

En viktig del av et utvidet klasserom er å bearbeide det man har arbeidet med. Etterarbeid i klasserom var en sentral del av undervisningen. Der var det rom for nærmere studier av prøver, generaliseringer og læringssamtaler.  En viktig del av et utvidet klasserom er å bearbeide det man har arbeidet med. Etterarbeid i klasserom var en sentral del av undervisningen. Der var det rom for nærmere studier av prøver, generaliseringer og læringssamtaler.  

 

Materialer og utstyr

  • Vannprøveglass 
  • Forstørrelsesglass
  • Rapporteringsskjema 
  • Lupe 
  • Bestemmelsesnøkler 
  • Diverse floraer og fuglebøker 
  • PC m/Internett
  • Mikroskop 
  • Digitalt kamera 

 

Forsøk og praktisk arbeid

Langs bekkefar om våren – artsbestemmelse av ulike moser og løvtrær

I dette undervisningsopplegget ønsket vi å få elevene til å arbeide mer målrettet i nærmiljøet. Vi opplevde at for mange av elevene var planter stort sett planter, trær var trær og mose var grønt.

Læringsmål 

  • Elevene skal kunne identifisere fem ulike mosearter og fem ulike løvtrær som finnes i skogsområdet langs bekkefaret/skolens nærområde.
  • Elevene skal kunne beskrive generelle kjennetegn ved mosearter og løvtrær
  • Elevene skal kunne beskrive ulike særtrekk ved tresorter
  • Elevene skal kunne beskrive ulike særtrekk ved moser  
  • Elevene skal kunne lage en seljefløyte  

Del 1: Teoretisk innledning og gjennomgang av målsetninger i klasserommet (ca. 45 min.)

Presentere elevene for oppgaven; å samle inn minst fem ulike mosearter og fem ulike løvtrær. Vise kjennetegn ved ulike moser og tresorter og gjennomgå et løvtresårssyklus. Hvis opplegget gjennomføres om våren, vil seljefløyte være et konkret tegn på at sevjen går og treet våkner fra vinterdvalen. 

Del 2: Feltarbeid (2,5 timer)  

Å bevege seg langs et bekkefar kan by på utfordringer når fremkommeligheten ikke alltid er den enkleste og veivalget ikke er selvsagt. Å bevege seg langs et bekkefar kan by på utfordringer når fremkommeligheten ikke alltid er den enkleste og veivalget ikke er selvsagt.

Elevene skal arbeide i samme området som i opplegg 2, men jobbe mer fokusert i dette feltarbeidet. Gjennom innsamling av minst fem ulike arter fra løvtrær og moser vil elevene kunne beskrive og se forskjellene mellom objektene. Dette vil særlig komme til nytte når elevene skal jobbe med bestemmelsesnøkler. Et rapporteringsskjema vil hjelpe elevene til å holde oversikt over hvor langt de har kommet i feltarbeidet og etterarbeidet i klasserommet. Elevene skal også identifisere et seljetre og lage en fløyte. 

 

Vi ønsket at elevene skulle lære om ulike trær i området rundt skolen og hvordan treet har ulike faser i løpet av året. Noen fikk til å lage fløyte – de fleste måtte prøve mange ganger. Vi ønsket at elevene skulle lære om ulike trær i området rundt skolen og hvordan treet har ulike faser i løpet av året. Noen fikk til å lage fløyte – de fleste måtte prøve mange ganger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Navn:
Langs bekkefar om våren: 
  Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 4 Mål 5 Mål 6 Mål 7
  Samle fem
ulike mosetyper
fra skogen.
Bestemme
hva slags mosetyper
dere har funnet.
Samle inn
prøver fra
fem ulike
løvtrær (blader,
bark, blomster).
Bestemme
hva slags
trær dere
har funnet.
Kjenne igjen
de ulike
mosetypene.
Kjenne igjen
de ulike
løvtrærne
Lage en
seljefløyte
Objekt 1              
Objekt 2              
Objekt 3              
Objekt 4              
Objekt 5              

 

Del 3: Etterarbeid/evaluering (45 min.) 

Elevene skal gjennomgå sine funn og prøve å identifisere de ulike objektene. Når elevene har fylt ut sitt registreringsskjema, sammenligner de sine funn. Klassen går i fellesskap igjennom funnene og teller opp hvor mange ulike arter som er identifisert. I forbindelse med felles gjennomgang redegjør elevene for hvordan de gikk frem for å identifisere de ulike objektene de hadde funnet.   

Materialer og utstyr

  • Forstørrelsesglass 
  • Rapporteringsskjema 
  • Lupe 
  • Bestemmelsesnøkler 
  • Diverse floraer 
  • PC m/Internett
  • Mikroskop 
  • Kniv 

Tema

Læringsressurs

Læremiddel