Introduksjon til opplegget

Introduksjon for læreren

Denne lærerveiledninga er detaljert og bygger på erfaringene fra Forskerføtter og leserøtter som inneholder metoder som fremmer elevenes egen aktivitet, undring og motivasjon. Veiledninga er også i tråd med 5E-modellen for utforskende undervisning som er et verktøy for læreren for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen.

Overordnete læringsmål

Elevene skal kunne:

  • beskrive at alle levende organismer er bygd opp av celler som består av ulike deler med hver sin funksjon; cellemembran, cellevæske og arvestoff
  • gi eksempler på ulike typer celler, og beskrive forskjeller og likheter mellom dyre- og planteceller
  • vurdere og bruke bevis fra egne og andres undersøkelser
  • lage en modell av cella som system
  • vurdere cellemodeller ut fra hva modellene får fram og hva de ikke får fram

Praktisk informasjon

Forberedelse og utstyr

I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.

Elevbok. I dette undervisningsopplegget er det én elevbok: Modeller av celler, bokmål nynorsk.

Elevark. Du finner elevark som skal skrives ut og deles ut til elevene, som pdf- og Word-filer.

PowerPoint. Til hver økt er det laget en PowerPoint-presentasjon som du kan velge om du vil bruke. PowerPointen viser bilder og annen informasjon, og er i tillegg ment som en støtte for at du skal kunne frigjøre deg mer.

Forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2, økt 3, økt 4, økt 5 og økt 6.

Gjennomføring

Den omfattende lærerveiledninga gir trinn-for-trinn-instruksjoner og eksempler for hvordan både grunnleggende ferdigheter og naturfag blir integrert i undervisningen, på måter som møter de ulike behovene elevene dine har.

I lærerveiledninga vil det ofte stå hva du kan si eller spørre om med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. Eksempel:

Si: Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så man kan se gjennom det.]

Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende, det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret. Du er selvfølgelig fri til å endre og tilpasse til din undervisning og til dine elever.

Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet i høyremargen for hver økt. Forklaringa på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet.

Didaktiske prinsipper

Dybdelæring

Hensikten med all undervisning er å få elevene til å forstå. For å oppnå dybdelæring bør opplegget gå over en viss tid, slik at elevene får tid til å gå inn i et tema.

Gjennom opplegget pekes det på hvilke tankeprosesser som synliggjøres gjennom de ulike aktivitetene, slik som at elevene «observerer nøye og beskriver det som er der» og «bruker bevis i resonnementene sine». Ved at du observerer tankeprosesser hos elevene kan du få et innblikk i elevenes refleksjon og forståelse.

Motivasjon og tilpasning

Oppdraget i utforskinga går ut på å undersøke et bilde av noe som er ukjent for elevene. I første omgang skal elevene forestille seg hva dette bildet kan vise. Hensikten er å få fram mange ideer, ikke å komme fram til et riktig svar. Elevene skal utover i opplegget øve seg på å begrunne hvorfor de mener som de gjør, og samle bevis for om bildet viser spor av liv eller ikke.

Oppdraget skal gi innblikk i hvordan forskere jobber i og med at dette bildet faktisk ble undersøkt av forskere. Elevene skal samle bevis og argumentere for hva de mener, slik også forskere gjør.

Relevans og anvendelse

Oppdraget i utforskinga er knyttet til spørsmålet om det kan finnes liv i verdensrommet. Dette er et spørsmål som mange elever synes er spennende. Det at utforskinga er bygd opp rundt en reell forskning på meteorittfunnet og at de får møte en cellebiolog gjør oppdraget relevant. Elevene får et innblikk i hva det vil si å forske i biologi, astronomi og astrobiologi.

Utforskende arbeidsmåter

Utforskende aktiviteter er gjennomgående i hele opplegget. Dette innebærer både førstehåndsundersøkelser der elevene gjør praktiske aktiviteter – og leseaktiviteter der elevene undersøker og finner ut noe ved hjelp av tekster. Det legges vekt på at elevene selv skal få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror.

Språk og kommunikasjon

Det er god variasjon mellom å lese, skrive og snakke gjennom hele opplegget, og variasjon i hvordan de skal lese, skrive eller snakke. Når elevene skal lese en tekst, får de oppgaver før, under og etter lesing. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold. Disse strategiene vil gå igjen i arbeid med andre tema.

Progresjon og vurdering

Til hver økt hører det nøkkelspørsmål og/eller nøkkelsetninger. Disse får fram det sentrale fagstoffet i temaet og er samlet under «naturfaglig hovedinnhold». Setningene er plassert i de ulike øktene, slik at de samlet sett bygger opp den faglige progresjonen gjennom utforskningen.

Alle begrepene til utforskinga er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Det er viktig at du arbeider bevisst med begrepene gjennom øktene, slik at du bruker begrepene riktig og gjentar dem der det faller naturlig. Gjennom utforskinga møter elevene begrepene flere ganger, og de må utfordres til å bruke begrepene selv på ulike måter. Det blir en progresjon gjennom utforskinga der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.

Det er særlig tre begreper som repeteres og har en progresjon gjennom hele utforskingen: bevis, modell og system. Disse begrepene er sentrale i hele naturfaget, og ved at elevene får en god forståelse av disse begrepene, kan de lettere bruke disse også i andre tema i naturfag.

Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er knyttet til både forskerspiren og andre hovedområder.

Vær bevisst på hvordan du gjennom økta kan se hva elevene har lært. Hvilke tankeprosesser synliggjøres gjennom økta?

Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave eller en skriveoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår. I en aktivitet som tenk-par-del er det viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring.

Førvurdering

Førvurdering har som mål:

  • å vise hva en elev vet, forstår og kan før undervisninga av klassen starter
  • å gjøre det mulig for læreren å tilpasse kompetansemålene til elevenes mestringsnivå, slik at pensum er utfordrende, engasjerende og løfter eleven til et høyere kompetansenivå
  • å gjøre det mulig for lærere å gruppere elever som har lignende behov
  • å gi ulike læringserfaringer for elever i same klasserom

Et par uker før du starter opplegget er det lurt å finne ut hva elevene kan om celler. Fortell at de skal svare på noen spørsmål for å hjelpe deg til å planlegge undervisningen. Presiser at det ikke er en kunnskapstest eller noe som du forventer at de skal kunne på dette tidspunktet. Be elevene svare individuelt på disse spørsmålene:

  • Hva tenker du på når du hører ordet celle?
  • Hva er de forskjellige delene av ei celle?
  • Hvilke forskjellige deler av ei celle kjenner du til? Vet du hvilken funksjon de ulike delene har?
  • Hvilke typer celler vet du om?
  • Hvilke roller har celler i en organisme?

 

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Samle og bearbeide data 

Å samle og bearbeide data i naturfag innebærer å planlegge en undersøkelse, gjennomføre en undersøkelse og analysere data fra undersøkelsen. I dette opplegget samler elevene bevis for om meteorittfunnet viser spor av noe levende eller ikke. 

Gjennom opplegget øver elevene på å

  • samle data fra praktiske undersøkelser (mikroskop) og fra andrehånds kilder 

Bruke og lage modeller

Å bruke og lage modeller i naturfag innebærer å arbeide med både egne modeller og etablerte modeller. I dette opplegget møter elevene cellemodeller i boka Modeller av celler og lager sine egne spiselige cellemodeller. 

Gjennom opplegget øver elevene på å

  • lage en egen cellemodell og vurdere ulike representasjonsformer i cellemodellen
  • argumentere for valg de har tatt i forbindelse med å lage cellemodellen
  • vise til at cellemodeller ikke er direkte kopier av celler, men brukes for å forenkle de komplekse cellene og for å uttrykke hvordan cellene fungerer
  • sammenligne ulike modeller og vurderer styrker og begrensninger ut fra formålet med modellen