Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 1-2
  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7
  • ungdomstrinn 8-10

Mat i kokegrop

Å lage mat i kokegrop er en spennende og meningsfylt aktivitet. Man får utfordret mange evner, alle sansene kommer i bruk, og man kan komplettere aktiviteten med undervisning og læring i flere fag.

Vegger og gulv i ei kokegrop er dekket av stein. Foto: Erik Fooladi

I tilknytning til dette undervisningsopplegget er det to fagtekster: en naturfaglig tekst om varme (Varme og varmeoverføring) og en samfunnsfaglig tekst om kokegroper i arkeologisk perspektiv (Historien bak kokegropene). I tillegg finnes det støtteark og eksempler på hvordan dette er gjennomført sammen med barn og unge, både i liten og stor skala, i form av logger fra gjennomføring.

Hvem kan ha nytte/glede av å lage kokegrop? 

  • uteskole/uteundervisning 
  • lærerutdanning (friluftsliv, mat og helse)
  • klasseturer
  • speider el.
  • hjemme i hagen

Kokegrop i ulike skolefag – muligheter for tverrfaglighet

Mulighetene er mange for å bruke dette som tverrfaglig aktivitet fordi kokegrop, og mat generelt, naturlig binder sammen en rekke fag. I naturfag kan læreren undervise om varme og logge temperatur, i samfunnsfag står fortellinger om gammel historie sentralt, mat og helse har sin naturlige kobling i og med at elevene lager mat, og aktivitet i friluft kan knyttes opp mot kroppsøving.

Gruppeorganisering

Kokegrop er velegnet til stasjonsundervisning dersom mange barn skal være med. En voksen per gruppe på 5-6 elever på 5.-7. trinn er ideelt.

Årstrinn

Dersom elevene skal være aktivt deltakende, er kanskje 6.-7. trinn og oppover en grei gruppe å gjøre dette med. Det vil kunne fungere helt ned i barnehagen dersom de voksne er de mest aktive.

 

Takk til Helga Synnevåg Løvoll, Høgskulen i Volda, som introduserte bruk av kokegrop i undervisning for oss!

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
      • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Mangfold i naturen
      • gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig
  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler
    • Mangfold i naturen
      • undersøke biologisk nedbryting og beskrive et kretsløp i naturen
      • beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen
  • Etter 7. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt
  • Etter 10. årstrinn
    • Forskerspiren
      • forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
    • Mangfold i naturen
      • observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt

Læreplan i samfunnsfag

  • Kompetansemål etter 7. årssteget
    • Geografi
      • forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis