Undervisningsopplegg
Hvor
  • Inne
  • Ute
Passer for
  • barnetrinn 5-7

Reinens skinn og gevir

Målsetningen er at elevene skal få grunnleggende kunnskap om både deler av biologien til rein og til reindriftssamenes bruk av reinskinnet og reingeviret. Undervisningsopplegget består av praktiske aktiviteter både inne og ute. Opplegget er beregnet for 5.- 7. årstrinn, men kan også tilpasses lavere og høgere trinn.

Reingevir av bukk Reingevir av bukk

Utstyr

Se egen oversikt over utstyr under bakgrunnsstoff.

Grunnleggende ferdigheter

Undervisningsopplegget svært godt egnet til å arbeide med flere av de grunnleggende ferdighetene og spesielt bruk av digitale verktøy. Det legges opp til at elevene skal lage en digital fotohistorie for å dokumentere aktivitenene (beskrevet i siste aktivitet). Øvelse i å uttrykke seg muntlig og skriftlig vil være en viktig del av arbeidet som naturlig vil bli øvd gjennom produksjon av fotohistorier. Dette fokuset kan lett utvides ved man setter krav om at elevene skal skrive logg etter hver økt, som igjen er grunnlaget for å lage fotohistorier sammen med digitale bilder som elevene tar.

I de tilfeller som man legger opp til et flerfaglig arbeid (se eget punkt under bakgrunnsstoff) og inkluderer emner innen matematikk, vil også den grunnleggende ferdighet knyttet til å kunne regne bli inkludert.

Forsøk og praktisk arbeid

Test reinskinnets isolasjonsevne

Studer reinskinnet isolasjonsevne og oppbygning.

Reinskinnets isolasjonsevne

  1. Formuler en hypotese på hva dere tror kommer til å skje når to frosne vannflasker settes i romtemperatur for tining. Den ene flasken skal være pakket inn i reinskinn og den andre skal ligge åpen. Formuler hva som skjer når to flasker med vann skal fryses og den den ene flasken skal være pakket inn i reinskinn.
  2. Fyll to tomme brusflasker med 3 dl vann og legg dem til frysing et døgn. Pakk inn den ene frosne flasken i reinskinn og legg den i romtemperatur sammen med den andre flasken. Undersøk flaskene etter ca 3 timer. Hvor mye av isen som er smeltet i begge flaskene?  Hvorfor er det slik? Stemte hypotesen?
  3. Fyll to tomme bruksflasker med 3 dl vann. Den ene pakkes inn i reinskinn. Begge flaskene både med og uten reinskinn puttes deretter i fryseboksen. Etter ca 3 timer skal dere registrere hvor mye av vannet i flaskene som er blitt til is. Forklar hva som skjer. Stemte hypotesen?

Reinskinnets oppbygning

  1. Formuler en hypotese på hvorfor reinsskinn isolerer så godt.
  2. Studer enkelthår og biter av reinskinnet. Ta en bit på ca 1 cm x 1 cm av reinskinnet. Klipp hårene til de er ca 1 cm lange. Studer biten under lupe. Kartlegg hårtypene og beskriver hvordan de ser ut. Prøv å forklare reinskinnets isolasjonsevne og  vurder disse forklaringene opp mot hypotesene dere laget.  

Reinskinn uten leggskinnene. Reinskinn uten leggskinnene.

Faglig forklaring

Les om reinskinnets biologi under bakgrunnsstoff.

Materialer og utstyr

  • 2 stk reinskinn
  • 2 stk tomme 0,5 liters brusflasker til hver av aktivitetene
  • dl-mål
  • 2 stk termometre
  • hyssing
  • frysebok
  • lupe/forstørrelsesglass
  • saks
Forsøk og praktisk arbeid

Bruk reinskinnet

Test ut reinskinnet som sitteunderlag og akebrett, og kom med forslag til hvilke klær og bruksting en kan lage av det.

Test ut reinskinnet som sitteunderlag og akebrett

  1. Sett dere ute på bakken med og uten reinskinn og prøv å forklar hvorfor det er en temperaturforskjell.
  2. Bruk et tørket reinskinn som akebrett i akebakken. Finn ut hvilken side og hvilken vei skinnet må ligge for å få best fart.

Klær og bruksting

Studer reinskinnet og kom med forslag til hvilke klær og bruksting en kan lage av det. Bruk en papirskisse av reinskinnet (se skisse under), og sett opp forslag til hvilke klær og bruksting en kan lage av de ulike delene. Sammenlign forslagene deres med de deler reindriftssamene tradisjonelt bruker skinnet til.

Skisse over reinskinn med leggskinn. Leggskinnene er tradisjonelt skåret av på tørkede reinskinn. Skisse over reinskinn med leggskinn. Leggskinnene er tradisjonelt skåret av på tørkede reinskinn.

Kommentarer/praktiske tips

Ekskursjoner, for eksempel til museer, kan bidra til å se bruken av materialer av reinskinn og reingevir og vil derfor være et godt supplement i dette undervisningsopplegget.

Materialer og utstyr

  • reinskinn
Forsøk og praktisk arbeid

Undersøk reinens gevir

Test ut simlas bruk av geviret og undersøk reingevirets oppbygning.

Lek rein med og uten gevir

  1. En okserein uten gevir om vinteren har funnet seg en flekk med godt beite. En annen rein, simle eller kalv med gevir, ønsker å overta denne beiteflekken og bruker geviret for å dytte bort oksereinen.
  2. Noen er simler med gevir, noen er nyfødte kalver og noen er sultne rever eller jerver. Simlene skal beskytte sine nyfødte kalver mot rovdyrene som prøver å ta kalvene. Simlene bruker geviret for å skremme bort rovdyrene.  

Studer geviret

Studer reingevirets overflate for å se om dere finner spor etter langsgående kanaler. Studer under lupe tynne skiver sagd av geviret. Prøv å forklar forskjellen i funksjon til de ytre kanalene og den indre porøse delen. Formuler hypoteser på funksjonen til de ulike delene. Diskuter de ulike hypotesene, og sjekk hvem som har støtte i det faglige bakgrunnsmaterialet.

  Reingevir av bukk Reingevir av bukk

Kommentarer/praktiske tips

OBS! De første to delene av aktiviteten bør gjennomføres under strengt oppsyn slik at gevirene ikke blir misbrukt med at elevene stikker hverandre.

Materialer og utstyr

  • gevir
  • sag
  • skrustikke
  • lupe
Forsøk og praktisk arbeid

Bruk reingeviret

Lag pynt og lassoring, og test ut en lasso.

Lag ting av geviret

Studer geviret og kommer med forslag til hva det kan brukes til. Lag for eksempel knapper og smykker av reingeviret. Prøv å lage lassoring, men da av tremateriale som er et mye lettere materiale å jobbe med enn reingeviret. Selvlaget lassoring blir sammen med et tau (0,5 mm i diameter) til en lasso man kan bruke under lassokastingen.

Test ut bruk av lasso

Noen holder geviret på hodet og leker rein, mens andre kaster lassoen på geviret for å fange dem. Dere kan også kaste lasso på gevir som er satt fast i på en trebukk eller bare på en stople. Arranger for eksempel en konkurranse og finn ut hvem som får flest treff. Bruk de selvlagde eller innkjøpte lassoer.

Lasso (tau og lassoring) Lasso (tau og lassoring)

 

Materialer og utstyr

  • gevir
  • tremateriale
  • ulike verktøy for å sage, lage hull og pusse
  • gevir
  • lasso med lassoring i plast og bruksanvisning for lassokasting (finnes i lassopakken)
Forsøk og praktisk arbeid

Lag en fotohistorie

Bruk programmet Photo Story til å dokumentere aktivitetene.

Arbeidet med Photo Story består av fire faser:

  1. Ta digitale bilder av aktivitetene. Ta mange bilder slik at dere får med dere alle viktige hendelser. Velg ut de beste bildene som dekker historien dere skal fortelle.
  2. Start programmet Photo Story. Last opp bildene dere skal bruke.
  3. Legg til forklarende tekst eller muntlige kommentarer.
  4. Produserer filmen fra prosjektfila til avtalt filformat.

Kommentarer/praktiske tips

Photo Story kan lastes gratis ned fra Microsoft for alle som har en lovlig officepakke. Programmet er meget enkelt å bruke og fungerer på den måten at elevene legger inn bilder de sjøl har tatt. Til disse legger de så på tekst, eller de bruker mikrofon for å gi muntlige forklaringer. Når så alt er på plass produserer datamaskinen en filmfil som kan lages i ulik oppløsning alt etter hvordan den skal brukes.

Photo Story passer godt både til å dokumentere aktivitetene som er foreslått i dette undervisningsopplegget, og til å bearbeide faglig informasjon. Samtidig lager elevene et digitalt produkt som kan brukes til fremføring overfor andre elever, overfor foreldre eller legges ut på hjemmesider som en faglig ressurs.

Utfordringer

Erfaringer med bruk av Photo Story i disse oppleggene har vist at det ligger noen utfordringer i bruken av programmet. Målet er at arbeidet med å lage en digital fotohistorie også skal fremme elevenes faglige bearbeidelse av emnet. Imidlertid ser det ut til at elevene gjerne legger stor vekt på å presentere seg selv når de begynner å jobbe med fotohistorier og at det faglige dermed lett kommer i bakgrunnen.  For å løse dette problemet så kan det være lurt å la elevene, i forkant av et faglig opplegg, få jobbe med fotohistorie der tema er presentasjon av seg selv.

Videre har erfaringer vist at elevene kan ha stor motvilje mot å ta veiledning og endre på faglige feil som de har lagt inn i sine historier. Da er det behov for at læreren gir faglig input på delemner der elevene er på villspor. Dette kan med fordel gjøres i større elevgrupper slik at elevene ikke opplever at læreren griper direkte inn i produksjonen av deres historie. Ett eksempel kan illustrere de utfordringene som ligger her. Vi har gjentatte ganger sett at elever dramatiserer hvordan reinssimla bruker geviret for å beskytte seg mot ulv. Imidlertid er ikke ulv en reell trussel for rein i Norge i dag, simpelthen fordi det er for få av dem. Jerv og gaupe utgjør derimot en reell trussel for rein i mange deler av landet, både villrein og rein som blir gjetet av reindriftsamene. Et godt faglig innhold i elevenes tekster vil trolig kunne ivaretas delvis ved at læreren er tydelig i sin faglige informasjon, slik at de har mulighet til å lage fotohistorier der det faglige innholdet har støtte fra et vitenskapelig ståsted, og delvis ved at det stilles konkrete faglige krav. Dette kan gjøres gjennom en liste av kriterier som fotohistoriene skal oppfylle. For eksempel:

  • vise hvordan reinen bruker geviret, spesielt simla
  • vise hvilke rovdyr som er en trussel for reinen
  • vise hvorfor reinsskinnet isolerer så godt
  • vise eksempler på hva reinsskinn brukes til av reindriftssamer
  • at faktaopplysninger skal hentes fra faglitteratur som er vurdert kritisk (kildekritikk)
  • være en faglig tekst for andre elver på 5. årstrinn (bevissthet rundt målgruppe)

Materialer og utstyr

  • digitalt kamera
  • PC med programmet Photo Story
  • Videokanon for fremvisning