Tradisjonell bruk av reinskinnet

Når reinen blir slaktet, flås hele skinnet av, helt ned til klauvene (Figur 2). Leggskinnene blir så skåret av, og med hårene på blir det brukt til gápmagat, bittut, gálssohat, og gistát (se Tabell 2 for ordforklaring og Figur 3, 4, 5, 7). Resten av skinnet, også med hårene på, kan enten brukes til å lage beaska og gáhpir (se Tabell 1 for ordforklaring og Figur 6, 7), eller som tørket skinn til ligge- eller sitteunderlag. Tørket reinskinn blir også brukt til å ake på snøen med. (Figur 1). En lager tørket reinskinn ved at ferske skinn, uten leggskinnene, blir strekt og spikret opp på en yttervegg med hårsiden inn mot veggen. I tørt fint vær tar det om lag 3 dager å tørke. Skinnet er så ferdig til bruk som sitte- eller liggeunderlag.

Garvet skinn uten hår som er behandlet på en spesiell måte slik at det er vanntett (sisti), brukes til å lage klær som stigát, sistehat og čázehat (se Tabell 2 for ordforklaring og Figur 5, 8). Andre vanlige brukstingene som i dag blir laget av sisti, er kaffesekk, nistesekk, yttertrekk til komsa (gietkka), ulike reimer og suorbmagoahti (fingerbeskyttelse). I tillegg lages ting til pynt. (se Tabell 2 for ordforklaring og Figur 9, 10,11).

Alle produktene blir sydd for hånd.

Reinskinn som sitte- og liggeunderlag, gápmagat, kaffesekk og ulike ting til pynt laget av sisti, er populære hos andre enn samer.

Ulike typer klær

Gapmagat er et vinterfottøy som brukes av reindriftsamene når de gjeter rein på fjellet om vinteren. Det lages to forskjellige gápmagat. En type surres fast på foten med et bånd og en type har lisser fremme som på en vanlig sko (Figur 3, 4, 7). Den typen som blir surret fast med bånd er best å bruke på fjellet om vinteren for da unngår en at snøen ikke kommer inn. Inni gápmagat har man sennagress og/eller ullkartanker (tovet ullsokk/tøffel med langt skaft som blir brukt inni ulike fottøy). Foten holder seg da varm og tørr.

Gállohat er et annet vinterfottøy som er vanntett, og som tradisjonelt ble brukt i våt snø.

Čázehat er det fottøyet som tradisjonelt ble brukt i barmarkperioden (Figur 8). Disse brukes i dag i hovedsak når en pynter seg med kofte (bunad).

Gisttat er en vott hvor en enten har sennagress eller ullvotter inni (Figur 7).

Gálssohat og bittut er benklær som blir brukt om vinteren når det er kaldt. Under disse har man vanligvis ullbukser (Figur 5).

Beaska er vinterbekledning (Figur 7). En arbeidsbeska er laget av vinterskinn med lange hår fra voksne dyr. Den er ypperlig å bruke når en må være ute og gjete rein en hel dag eller natt i sterk kulde. Før i tiden brukte man arbeidskofte (arbeidsbunad) under beaska. Når en skal pynte seg om vinteren brukes ofte en finere beska. Den er laget av lyst eller mørkt kalveskinn, som må komme fra kalv der pelsen ikke er utvokst.

Gahpir (Figur 6 og 7) er en vinterlue som oftest er laget av skinnet fra reinkalv. Men skinn av geitekillinger blir også brukt for å lage gahpir.

Ulike bruksting

Kaffesekk, nistesekk, yttertrekk til komsa, suorbmagoahti og ulike reimer og pynt blir laget av sisti. Kaffesekken brukes, som navnet sier, til å ha kaffe i (Figur 9) når man er på fjellet på dagstur eller når en bor ute i lavvo eller telt. Den kan også brukes til å ha småting i.

Nistesekken er en større sekk, men som ellers er nokså lik kaffesekken. I den hadde man tidligere all maten på fjellturer, men den brukes ikke så ofte i dag.

Komsa (gietkka) brukes til de minste barna. Den er alltid trekt med sisti (Figur 10).

Suorpmagoahti er det første man lager når en skal starte med å sy i skinn (Figur 11). Dette er en type fingerbol som er laget av sisti og brukes til å beskytte fingeren når en skal stikke nåla igjennom skinn.

 Tabell 1. Ordforklaringer