Diskusjonsoppgave

Passer for

  • barnetrinn 5-7
  • ungdomstrinn 8-10
  • vg1
  • fysikk 1

Kvifor er det varmare om sommaren?

10.7 Hvorfor er det varmere om sommeren NN

Vis grubleteikninga til elevane. PDF: bokmål nynorsk

Les høgt dei ulike utsegnene eller la elevane lese dei sjølve. 

Bruk  tenk-par-del  der kvar enkelt elev først tenker gjennom kven han/ho er mest einig med. La dei så fortelje kvarandre to og to kva dei tenker. Be dei om å grunngi kvifor dei tenker som dei gjer. La til slutt nokre av elevane fortelje heile klassen kva dei snakka om. 

Vis ein modell av sola og jorda der sola er ei lommelykt og jorda er ei isoporkule med ein blomsterpinne gjennom midten. Fest eit merke for å markere omtrent kor Noreg er. Lys med lykta og roter eplet for å vise årstidene. Hald blomsterpinnen litt på skrå. Spør: Er det sommar og vinter på same tid overalt på jorda? Har hellinga til jorda noko å seie? Korleis endrar daglengda og kor høgt sola står på himmelen seg gjennom året? Endrar energimengda frå sola seg gjennom året? Er det nokre plassar det er kaldt heile året? Kvifor trur de det er varmt heile året ved ekvator? Bruk  tenk-par-del

Sei: Temperaturen aukar ikkje på sommaren på grunn av at sola kjem nærmare eller lagar meir energi. Dersom dette hadde vore grunnen ville heile jorda hatt sommar samtidig, og slik er det ikkje. Jorda går rundt sola i ei nesten rund bane. Jorda roterer mens ho står litt på skrå, ho hallar med 23 °. Når det er sommar på den nordlege halvkula, hallar jorda med den nordlege halvkula mot sola, slik at sollyset treff overflata frå ein rettare vinkel og solstrålinga er meir konsentrert. Hellinga betyr også at dagane blir lengre, slik at luft, vatn, jord og bygningar absorberer meir energi gjennom dagen og gjer omgivnadane varmare. 

Be elevane forklare modellen for kvarandre to og to.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 7. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår
  • Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram
    • Energi for framtiden
      • gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden
  • Etter Vg1 - yrkesfaglige utdanningsprogram
    • Energi for framtiden
      • gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

  • Fysikk 1
    • Klassisk fysikk
      • gjøre rede for energibegrepet og begrepene arbeid og effekt og foreta beregninger og drøfte situasjoner der mekanisk energi er bevart

Materialer og utstyr

lommelykt
isoporkule
blomsterpinne