Standardkurve (kalibreringskurve)

Beer-Lamberts lov oppsummerer sammenhengen mellom lysmengde som blir absorbert i en løsning og konsentrasjonen av lysabsorberende molekyler og veilengden gjennom løsningen. Den matematiske sammenhengen er som følger:

A = Ɛbc (1)
Der A er absorbans (uten enhet), Ɛ er molar absorbitet (M^-1cm^-1), b er avstand lyset går gjennom løsningen (cm) og c er konsentrasjon (M).

Beer-Lamberts lov har flere begrensninger og avvik. Disse kan inntreffe i følgende tilfeller (Harris, C.D. (2013), Exploring Chemical Analysis, 5.utg. s.394):

• For høye konsentrasjoner av analytt (forbindelsen vi analyserer).
• Analytten inngår i konsentrasjonsavhengig kjemisk likevekt
• Ikke monokromatisk lys eller innstråling fra andre lyskilder
• Bruk av bølgelengder utenfor absorbsjonsmaksimum
• Temperaturendringer

For å unngå avvik fra Beer-Lamberts lov må standardkurven (kalibreringskurven) lages under kontrollerte betingelser. Det betyr at kalibreringskurven blir laget med ett sett løsninger med ulike konsentrasjoner innenfor det konsentrasjonsintervall som forventes å arbeide med i undersøkelsen. I følge ligningen er det en proporsjonal sammenheng mellom absorbans og konsentrasjon, ergo forventes en lineær plott fra standardløsningene.