Steinens språk

Geologi er steinens språk. Gjennom geologi kan vi kommunisere de utroligste historier om hvordan gull og sølv blir til, om alle de forskjellige dinosaurer som har levd på jorda, om vulkaner som både skader og er til nytte, om jordskjelv og skred som kan varsles og mye, mye mer. 

Steinens språk er et språk som inneholder tusenvis av ord og begreper, og gjerne mange forskjellige betegnelser på samme ting. Undervisning om stein kan derfor fort handle om ordene og deres definisjoner, og mindre om historiene bak ordene. Jørn Hurum (på Naturhistorisk museum) og jeg ønsket å gjøre det motsatte. Vi ønsket å starte med historiene til stein, og så introdusere fag-ordene når historiene var på plass. Slik ble mønsteret på stein inngangsporten til å fortelle om de tre dannelseshistoriene til berg-arter, og slik ble steinprosjektet til.

Steinprosjektet i barnehagen
Stein finnes overalt, lett tilgjengelig for alle, og mange barn fyller lommene sine med dem. Det gir et godt utgangspunkt for å starte et steinprosjekt i barnehagen. Og det var det vi, Jørn Hurum på Naturhistorisk museum og jeg, gjorde høsten 2008 med god veiledning fra spesialpedagog Signe Lise Frøyland.

Vi fikk «låne» de store barna mellom 5 og 6 år i Skytta barnehage i Nittedal i 6 uker. Det var ei gruppe på 20 barn og 3 voksne. Til steinprosjektet utviklet vi en enkel systematikk som skulle hjelpe barn å identifisere steiner de kan finne ute i naturen. Nesten alle steiner kan kategoriseres i en av tre hovedgrupper av stein, og hver av disse hovedgruppene har sin egen måte å bli til stein på. Når du klarer å gruppere steinen, kan du også fortelle historien om hvordan steinen ble dannet. I steinprosjektet la vi vekt på mønsteret i steinen og brukte det som utgangspunkt for å plassere den i en av de tre gruppene. Målet med steinprosjektet var å hjelpe barna til å lese steinens historie.

For å få til det måtte de
• gjenkjenne mønsteret i steinen
• koble mønsteret til en av de tre dannelsesprosessene
• ha kunnskap om de tre steingruppenes måte å bli til på

Kortversjonen av de tre hovedgruppene:

1. Prikkete steiner: Magmatiske steiner har et prikkete mønster. De har vært en steinsmelte (lava) som har størknet til fast stein.
2. Stripete steiner: Metamorfe steiner har et stripete mønster. De har vært en stein som har blitt varmet eller presset så mye at den har forandret seg til en annen stein.
3. Lag-på-lag-steiner: Sedimentære steiner er lag som ligger oppå hverandre, ofte med fossiler mellom lagene. De har vært sand, grus og leire som er blitt kittet sammen til fast stein.

Prikkete mønstre kan være så mangt, men de er alle prikkete! Foto: Anne Cathrine Hammerborg Prikkete mønstre kan være så mangt, men de er alle prikkete! Foto: Anne Cathrine Hammerborg Vi startet med de prikkete steinene, men vi brukte ikke fagordene i starten. I stedet startet vi med mønsteret for å gi barna en forståelse av hva et prikkete mønster er. Vi tok utgangspunkt i ting som barna allerede er kjent med som klær, stoff, papir, glass,
bøker osv. Det gjorde at barna selv oppdaget at et prikkete mønster kunne se veldig forskjellig ut. Det kunne være prikker med mange forskjellige farger, små prikker og store prikker, prikker som var tette eller prikker som var langt fra hverandre, men det de hadde til felles var at de var prikkete. Slik er det også med det prikkete mønsteret på stein. Barna hadde derfor ikke noe problem med å finne prikkete steiner ute i naturen etterpå. De fant dem overalt og lærte det videre til de små barna i barnehagen. Det var først etter at det prikkete mønsteret var på plass at vi introduserte begrepet magmatiske bergarter om de prikkete steinene.

En stund var barnehagen full av bøtter med prikkete steiner. Hvert barn måtte velge ut én prikkete stein som han eller hun selv hadde funnet ute. Den skulle stilles ut i steinutstillingen i barnehagen, slik at foreldrene kunne komme inn og se hva barna jobbet med. Jakten på prikkete steiner varte en uke, men ifølge førskolelæreren kunne den vart mye lenger.

Neste uke introduserte vi de prikkete steinenes historie. Den prikkete historien handler om at varm smeltet stein størkner og blir til fast fjell, slik lava fra vulkaner gjør. Noen ganger kommer ikke lavaen helt opp til overflaten, men størkner nede i jordskorpen. Da foregår størkningsprosessen over lang tid og krystallene vokser sakte, men sikkert til større og større krystaller. Det er krystallene som gir det prikkete utseendet. Historien om de prikkete steinene er ganske avansert kjemi og derfor litt utfordrende å ta opp med barn i barnehagen. Derfor fokuserte vi mest på hvordan noe som er flytende kan bli fast, og mindre på krystaller som vokser. Vi gjorde forsøk med stearin og så at den var flytende i varm tilstand og fast når den ble kald. Her er det mulig å gjøre flere slike eksperimenter som viser overgangen fra flytende til fast. Barna laget vulkaner i papp, de malte vulkaner, og de eksperimenterte med å lage vulkanutbrudd i sandkassen med Pepsi Max og Mentos. Pepsien sprutet flere meter opp. Og så lekte de lavaleken inspirert av det de hadde lært. Lavamonsteret var smeltet stein, og alt som kom borti eller havnet i den, brant opp. Havnet barna i lavaen eller lavaen tok dem, døde de og måtte sitte på sklia helt til den kokende lavaen sa at de var levende igjen.

Prikkete stein, her representert av rombeporfyr (et ord som lett blir gjort om til «rompekomfyr» av barna). Foto: Jørn H. Hurum Prikkete stein, her representert av rombeporfyr (et ord som lett blir gjort om til «rompekomfyr» av barna). Foto: Jørn H. Hurum

Uka etter var det jakten på de stripete steinene, og de stripete historiene, og til slutt var det lag-på-lag-steinene og deres historie. Vi avsluttet prosjektet på Naturhistorisk museum i Oslo, der barna studerte prikkete og stripete steiner og fossiler i lag-på-lag-steiner.Gjennom steinprosjektet gjorde barna mange ulike erfaringer ved å lage ting inne i barnehagen, samle steiner ute i naturen, eksperimentere i sandkassen, bygge utstilling, tegne og male, høre historier om stein, leke lavalek og studere steiner på museet. De gjorde mange erfaringer i mange rom.

Stripete stein. Denne steinen har fått skikkelig juling. Foto: Jørn H. Hurum Stripete stein. Denne steinen har fått skikkelig juling. Foto: Jørn H. Hurum   Lag-på-lag-stein. Når vi kan lese steinens historie, kan vi finne ut hvor det er fossiler. Foto: Jørn H. Hurum Lag-på-lag-stein. Når vi kan lese steinens historie, kan vi finne ut hvor det er fossiler. Foto: Jørn H. Hurum


Vår erfaring er at steinprosjektet kan gå over flere uker, gjerne et helt år, og vi anbefaler å bruke mye tid. Det gir barna god anledning til å jobbe med de ulike temaene slik at de lettere forstår. Særlig historiene til de tre hovedgruppene kan det være verdt å dvele ved. De er ganske abstrakte og krever tid for barna å forstå.

Steinprosjektet i skolen
I ettertid har jeg brukt steinprosjektet med voksne, lærere og andre som driver naturfagformidling og som ønsker å lære om geologi og geologi undervisning ute i felt. Det er alltid like morsomt, fordi jeg får så begeistrete deltakere som elsker stein etterpå. En av dem var en lærer på Berger skole på Nesodden. Selv om hun ikke kunne noe om geologi, satte hun i gang i 2. klassen sin og tilpasset det til opplæring av skriving og lesing, og holdt på i flere uker. Da de var ferdige, visste hele skolen at de hadde jobbet med stein.

Et år seinere besøkte jeg klassen hennes og hadde med meg en samling bergarter og noen hodekamera. Jeg ville finne ut hva hennes elever kunne om bergarter lenge etter at de hadde hatt om det. Jeg delte dem i grupper på 3–4 elever. Hver gruppe hadde en elev med hodekamera, slik at vi fikk filmet og tatt opp de de sa og gjorde. Oppgaven var å sortere steinsamlingen og forklare for meg hvordan de hadde sortert. Det gikk under ett minutt, så ropte den første gruppa at de var ferdige. Jeg kom bort, og de forklarte hvordan de brukte prikker og striper og lag-på-lag til å sortere steinene i tre grupper. På spørsmål om geologene hadde navn på disse, var de ikke seine om å svare: magmatiske og peke på de prikkete, metamorfe om de stripete og sedimentære om lag-på-lag-steinene. Hele klassen klarte dette. Og de kunne både demonstrere og fortelle om vulkanhistorier, fjellkjedefoldninger og elva som samler sand og grus.

For å ha noe å sammenligne elevenes prestasjoner med, ga jeg tilsvarende test til en geofagklasse i videregående skole som hadde hatt en mer tradisjonell bergartsundervisning ett år tidligere. Resultatet der var nedslående. Ingen av gruppene sorterte steinene i tre grupper, noen sorterte i to grupper og andre i fire. De forsøkte å huske steinene og navnene på dem, men hadde problemer med det. De kunne mange fagord som var relevante for stein, men klarte ikke å bruke dem på steinene.

Steinprosjektet har lært meg to viktige ting, som jeg faktisk visste fra før, men som jeg egentlig ikke helt hadde forstått. Det ene er: «Less is more». Det kan med andre ord ikke bli for enkelt. Å starte med mønster fungerer like bra for voksne som for barn, dersom de ikke kan noe om geologi fra før. Det å fjerne alle «unødvendige» faguttrykk som navn på de ulike steinene og dannelsesprosessene, og kun konsentrere seg om tre helt sentrale faguttrykk vist seg å være mer enn nok. Den andre tingen jeg lærte er hvor viktig det er å starte med det barna / de voksne kan fra før og bygge videre på det. Mønster kan de fleste, men hvilket mønster som er viktig når du skal sortere stein er ny kunnskap. Slik fungerer mønster som en fin inngangsport for alle nybegynnere i geologispråket.

Referanser
Frøyland, M. (2010): Mange erfaringer i mange rom. Variert undervisning i klasserom, museum og naturen. Abstrakt forlag.
Frøyland, M., Frøyland, S.L. og Hurum, J.H. (2011): Kapittel 6: Stein og fossiler i barnehagen. I: Langholm, G., Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. og Synnes, K. (red): Forskerfrøboka. Barn og natur. S. 225-246. Fagbokforlaget.

Dere kan finne flere prikkete, stripete og lag-på-lag-historier i boka Stein av Merethe Frøyland og Jørn H. Hurum (2007).

Sjekk ut steinspillet som kan brukes som oppsummering: naturfag.no/steinspill

Undervisningsopplegg for barnetrinn om stein: naturfag.no/stein

Undervisningsopplegg for geofag: naturfag.no/geoforsker

 


Naturfag 2/17 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 2/17. Utgaven har temaet språk og kommunikasjon.

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.