Geoaktiviteter om jord

I denne artikkelen skal vi presentere geoaktiviteter med tema i krysningspunktet geofag og jord. Disse aktivitetene er aktuelle både for grunnskolen og videregående skole.

Fordi Geoaktivitetene har gode beskrivelser av utstyr som er nødvendig og hvordan aktiviteten skal gjennomføres praktisk, velger vi her å fokusere på det faglige innholdet og elevens utbytte av aktiviteten.

Hvorfor vaskes jorda vekk?

Jorderosjon er en naturlig prosess i bergartskretsløpet, men det kan bli et problem i områder hvor landbruk er befolkningens viktigste levebrød. Denne geoaktiviteten (se earthlearningidea.com/PDF/Jorderosjon.pdf) kan gi innsikt i hvilke faktorer som begrenser jorderosjon. Vegetasjon beskytter jorda mot direkte utvasking forårsaket av regnskyll. Bladene og røttene bremser vannet og forhindrer overflateavrenning, og dermed jorderosjon. Planterøttene binder jordpartiklene sammen. Hogst og avskoging i skråninger kan øke jorderosjonen betraktelig. Ubeskyttede jordlag er like utsatt for å bli transportert avgårde av vind som av vann. Eroderte løsmasser havner før eller siden ut i elvesystemene, og vannmagasinene forslammes og blir grunnere slik at faren for oversvømmelse øker.

Brettene med jord er klargjort for regnskyllet. Brettene med jord er klargjort for regnskyllet. Foto: BP foto

Geoaktiviteten er et forsøk der eleven skal sammenligne to jordstykker, ett med og ett uten vegetasjonsdekke. Elevene skal undersøke i hvilke grad vegetasjonsdekket avgjør omfanget av jord-erosjonen. Sett opp forsøket som vist på bildet under med to like store brett som støttes opp med treklosser eller liknende, slik at de får lik helning. Fyll brettene halvfulle med samme type jord, og plasser en treplanke på tvers som holder jorda på plass og hindrer den fra å skli ned. Dekk til jorda i det ene brettet med en tynn gressmatte, mens jorda i det andre brettet er ubeskyttet. Alternativt kan forsøket forberedes noen uker i forveien ved å plante gress i brettet som skal ha vegetasjonsdekke. Bruk en hagekanne til å dusje vann over jorda i begge brettene. Sammenlign brettene og se i hvilket av dem det samler seg mest vann i bunnen.

Elevene skal deretter beskrive hva som skjer når jord under ulike omstendigheter utsettes for regn, og de bør kunne forklare hvorfor jord må beskyttes og bevares. Aktiviteten vil også kunne være utgangspunkt for en diskusjon om hvordan vi bør forvalte hage og landbruksområdene våre.

Hva er permeabilitet (gjennomstrømning) i jord?

Jord er en verdifull ressurs som vi alle er helt avhengige av til matproduksjon. Ved å forstå struktur og egenskaper i jordtyper, kan vi utvikle bedre metoder for å behandle og ta vare på jordsmonn. Noen elever vil komme til å drive med jordbruk eller hagebruk i en periode av livet sitt.

Gjennom et eksperiment (se earthlearningidea.com/PDF/22_Norwegian.pdf) skal elevene undersøke hvilken jord som har raskest gjennomstrømning. Jordsmonn består av mineralpartikler, organisk materiale, levende organismer, vann og luft. Væsker kan trenge inn gjennom jord via mellomrom mellom korn av fast materiale. I leirjord derimot, der partiklene er formet som flak og er tett sammenpresset, vil væske i liten grad passere igjennom. Slikt jordsmonn kan bli vannmettet eller oversvømt, og kulturplanter gror dårlig der. I noen slags jordsmonn, særlig i tropene, utvikles et hardt sjikt av jernforbindelser under overflaten, som gjør jorda ugjennomtrengelig.

For å gjennomføre eksperimentet trenger du tre prøver på ulike jordtyper fra nærmiljøet (eller lag «kunstige» jordtyper). Det kan være en leirholdig, en sandrik og en type med grus og småstein i. Lag tre trakter til testing, (se også bildet øverst til høyre): Del tre store plastflasker (1 ½ liters) i to, og putt den øverste delen opp-ned i den nederste. Omtrent 8 cm fra flaskeåpningen markerer du «fyll jord». Omtrent 12 cm fra flaskeåpningen markerer du «fyll vann». Tøm litt av hver jordtype i hver sin trakt, hell vann i traktene så jorda blir mettet med fuktighet. Når den er mettet, heller du vekk overskuddsvann fra trakten og fra flasken under. Gjør alt dette helt klart før du starter timen. Fyll tre litermål med like mye vann i hver. La elever ta tiden og fylle vann i traktene samtidig, opp til merket «fyll vann». Etter fem minutter måles mengden vann som har rent gjennom hver jordprøve. Hvilken jord har raskest gjennomstrømning, det vil si slipper vann lettest gjennom?

Førstemann igjennom! Førstemann igjennom!

Elevene lærer her å bruke enkelt utstyr og sette opp en test med like betingelser for å teste gjennomstrømning i ulike jordtyper og sortere dem i rekkefølge. De lærer også å forklare hvorfor noen jordtyper har rask gjennomstrømning og andre ikke. Denne kunnskapen kan brukes til å diskutere gjennomstrømning i jordsmonn i lokalmiljøet.

Referanser

King, C., Kennett, P. & Devon, E. (2013). Earthlearningidea: A worldwide Web-Based Resource of Simple but Effective Teaching Activities. Journal of Geoscience Education 61, 37–52.
Remmen, K.B. (2013): «Geoaktiviteten» – korte og enkle undervisningsaktiviteter klar til bruk. KIMEN nr 1, s 161–165.

Tema