Vurdering av kompetansemål knyttet til forskerspiren

En artikkel om vurdering ved utforskende arbeidsmåter, kjennetegn på måloppnåelse og mulig vurderingsmateriale.

Forskerspiren er et nytt område i LK06, og hovedområdet er formulert slik:

Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

I kompetansemålene for de ulike trinnene kan en se en utvikling fra elevens hverdagslige undring og iakttakelse fram mot naturfagets eksperimentelle arbeidsmåter. Vi ser også en utvikling i kompetansemålene fra hverdagsspråk fram mot språkbruk som er viktig (også) i naturvitenskapelige arbeidsmåter, som for eksempel å drøfte og argumentere. Forskerspiren får tydelig fram at praktisk arbeid henger sammen med arbeid med fagtekster (Knain, 2008).

Forskerspiren sier noe om hva som er viktige kompetanser i utforskende arbeidsmåter, men unngår å framstille vitenskapelige metoder som en fast oppskrift. Det er viktig.

Vurdering av kompetansemål i forskerspiren er like viktig som andre kompetansemål. Da er det viktig at sluttvurdering1 (av prosjektet, produktet ol.) og underveisvurdering spiller sammen. For sluttvurderingen trenger vi en beskrivelse av hvordan kompetansen som skal vurderes arter seg i praksis, og ulike grader av måloppnåelse. Underveisvurderingen blir viktig for å støtte elevenes utvikling fram mot målene som skal vurderes til slutt.

Sluttvurdering og underveisvurdering sammen

Prosjektet Elever som forskere i naturfag, ElevForsk, har som mål å utvikle utforskende arbeidsmåter i tråd med forskerspiren og å knytte grunnleggende ferdigheter til dette.

I pilotprosjekter på skoler har vi sett viktigheten av at underveisvurdering og sluttvurdering henger tett sammen. I sluttvurderingen er produktet som skal komme ut av elevenes arbeid sentralt. Det er viktig at dette produktet er noe konkret og synlig, og ikke fokuserer på læringsprosesser i individet som ikke skal vurderes. På en av skolene som deltar i ElevForsk lagde en klasse en hjemmeside innenfor bærekraftig utvikling. Dette var produktet som ble laget. På en annen skole var det en utstilling (en plakat og gjerne en materiell modell eller en praktisk demonstrasjon) som var sluttresultat. Kjennetegn på måloppnåelse var da i begge tilfellene knyttet til disse produktene.

Det som ble tydelig i disse pilotprosjektene, var at kjennetegn på måloppnåelse ikke var godt nok forankret hos elevene. Det artet seg gjennom at målet for elevenes arbeid ikke var klart nok for alle elevene. Ikke minst viste det seg gjennom at elevene fikk problemer med å vurdere egen framdrift og gi tilbakemeldinger til hverandre. Sluttvurderingen krever en bevissthet og konkretisering av hva som skal produseres. For at underveisvurderingen skal få retning og innhold må elevene få et bevisst forhold til kjennetegnene på måloppnåelse gjennom strategiene som er beskrevet i denne artikkelen. Her inngår det å gi elevene gode eksempler på produktet som skal lages i ulike stadier, slik at de vet hvor de er i prosessen.

Kjennetegn på måloppnåelse

Hensikten med sluttvurdering er å gi eleven informasjon om måloppnåelse knyttet til læringsmålene for et undervisningsopplegg. Ved å beskrive hva som kjennetegner ulike grader av måloppnåelse kan læreren hjelpe elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. I forskrift til opplæringsloven er det av betydning at eleven deltar i vurderingsarbeidet med å tolke kompetansemålene og utvikle kjennetegn på måloppnåelse i faget. Det vil hjelpe elevene til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de mestrer og hva som skal til for å mestre bedre. Elevene trenger tre ting for at egenvurdering skal gi læring: Læringsmålene konkretisert gjennom kjennetegn på måloppnåelse (hva som er forventet av dem), hvor de er i forhold til målene og hvordan de skal gå fram for å fylle gapet.

Vurdering i forskerspiren er ikke bare knyttet til naturvitenskapelige metoder, men også kompetansemål som omhandler kommunikasjon og argumentasjon. Tabellen nedest på siden viser et eksempel på hvordan et læringsmål knyttet til argumentasjon kan konkretiseres gjennom kjennetegn på måloppnåelse ved ulik grad av mestring.

 

forskerspiren_kompetansemaal

Strategier for vurdering ved utforskende arbeidsmåter

  1. Gi elevene læringsmålene og kjennetegn på måloppnåelse før undervisningsøkta
    Læringsmålene må være tydelige for elevene, det er derfor viktig at læreren beskriver hva som kjennetegner et godt arbeid. For at elevene skal finne veien til målet, må de vite hva som er forventet av dem.
  2. Vis elevene eksempler på tidligere elevarbeid
    Eksemplene bør vise lav, middels og høy grad av mestring av oppgaven. Elevene kan dermed vurdere eget arbeid og hvor de er i prosessen mot å nå målene.
  3. Gi beskrivende tilbakemeldinger
    I beskrivende tilbakemeldinger skilles det mellom å beskrive et produkt eller en atferd, og å vurdere det som er beskrevet. Da går det an å få på bordet og enes om grunnlaget for vurderingen før selve vurderingen. For eksempel skilles beskrivelse og vurdering når læreren sier ”Her har du skrevet to setninger om bakgrunn for din hypotese. Det er for lite til at jeg skjønner hvordan den henger sammen med problemstillingen”, framfor ”det er ikke mulig å skjønne hvordan hypotesen henger sammen med problemstillingen”. Ved å gi beskrivende tilbakemeldinger holder læreren opp et speil for elevene slik at de kan selv vurdere hvor de er i prosessen.
  4. Lær elevene å vurdere eget og andres arbeid
    Ved at elevene benytter seg av kjennetegn på måloppnåelse og gir hverandre beskrivende tilbakemeldinger får de innsikt i hvor de står i utviklingen i sin egen læring knyttet til læringsmålene.
  5. La elevene reflektere over eget arbeid – både prosessen og resultatet
    Elevene skriver logger der de reflekterer over arbeidsprosessen og hvordan de skal nå målene. Ved både prosjekter og åpne forsøk vil det være nyttig med logger der elevene reflekterer over planlegging, gjennomføring og resultatet av arbeidet.
  6. Få innsikt i elevenes arbeid gjennom å:
    Sette seg ned sammen med elevene og lytte
    Arbeid med forskerspiren vil ofte innebære perioder hvor elevene arbeider selvstendig. Da kan læreren gå inn i en observatørrolle, og stille oppklarende spørsmål, men ellers ikke interferere. Det er særlig aktuelt når elevene jobber produktivt på egenhånd, når læreren kommer til en gruppe som ikke har vært besøkt på en stund, i en tidlig fase i et elevprosjekt, eller når elevene jobber intenst med å løse et problem og lærerens inngripen kan gjøre at de mister muligheten til å finne løsningen selv.

    Ofte kan læreren oppleve at han eller hun blir løpende fra gruppe til gruppe og drive brannslokning og ikke får tid til å gå inn i denne observatørrollen. Noen måter å avhjelpe det på er at elevene får beskjed om først å spørre 2-3 medelever før de spør læreren, eller avtale at den neste halvtimen skal han eller hun bare følge elevene og ikke forstyrres.

    Stille spørsmål
    Still elevene spørsmål som stimulerer elevene til aktiv undersøkelse og observasjon, og som oppmuntrer til å finne forklaringer og løsninger. Slik får læreren innsikt i hva elevene tenker, og læreren blir rollemodell for språkbruk som elevene selv kan anvende for hverandre.

    Dele ny informasjon eller nytt materiale med elevene

    Del ny informasjon med elevene som fører dem videre, for eksempel en avisartikkel eller et nytt måleinstrument som læreren mener de har behov for. Hvordan de håndterer denne nye informasjonen gir læreren innsikt i hvor elevene står.

    Få i gang samtaler om naturfaglige spørsmål
    Slike samtaler er en naturlig del av utforskende arbeidsmåter mens elevene planlegger, gjennomfører og forsøker å forstå. Samtalene gir også læreren verdifull innsikt i elevenes utvikling mot læringsmålene. Samtalen kan planlegges med bestemte siktemål, for eksempel
    • ”brainstorming”
    • ”forskermøte” hvor elevene deler ideer, stiller spørsmål og diskuterer vanskeligheter
    • diskuterer data i form av lyd- eller videoopptak, bilder fra forsøksvirksomheten til elevene
    • samtaler omkring produkter som elevene lager

Hvilket vurderingsmateriale kan læreren bruke?

Dette er en samling teknikker læreren kan bruke for å få innsikt i elevenes læringsprosess. Noen av forslagene vil oppleves tidkrevende, og det kan være riktig å fokusere på en eller noen få teknikker av gangen.

Notater fra observasjoner

Læreren kan ta notater ved observasjoner av elevene når de arbeider. Vær klar på hensikten med notatene, det er ikke nødvendig å få med seg alt som blir sagt, men heller følge et bestemt tema eller en bestemt elev. Samtidig: vær åpen for ufortusette a-ha opplevelser.

Video

Video gir rike data som kan analyseres om og om igjen, slik at utbyttet blir mer enn direkte observasjoner alene. Opptak kan ses sammen med elevene for å få innspill på hva de tenkte og hvorfor de gjorde som de gjorde i en situasjon. Opptaket kan ses sammen med kolleger, og gi refleksjoner over egen praksis.

Lydopptak

Lydopptak gjør det mulig å lytte grundig på elevenes samtaler, og læreren kan få med seg flere samtaler enn de han eller hun selv deltar i eller observerer.

Bilder

Bilder kan brukes til å få elever til å snakke eller skrive om hva de gjorde da bildet ble tatt. De kan også brukes til å skape diskusjon i klassen. Det gir grunnlag for å følge opp elevenes oppfatninger om begrepskunnskap og om prosessen de er inne i.

Elevtekster

Elever skriver mange tekster i naturfag, spesielt labrapporter, ulike oppgavebesvarelser, logger osv. Innsikten i elevenes læring økes hvis læreren både leser tekstene og samtaler med elevene om dem. Slike elevtekster er typisk sammensatte, med bilder og ulike illustrasjoner i form av grafer, tabeller, diagrammer og tegninger.

Materielle produkter

Fysiske gjenstander som elevene lager, slik som fysiske modeller og produkter av forsøk, er naturligvis også kilde til innsikt.

Ressurser

Boka Weaving Science Inquiry and Continuous Assessment. Using Formative Assessment to Improve Learning (Carlson, Humphrey, & Reinhardt, 2003) har mange praktiske strategier og metoder for å vurdere Forskerspirekompetanser underveis.

Litteratur

Carlson, M. O. B., Humphrey, G. E., & Reinhardt, K. S. (2003). Weaving Science Inquiry and Continuous Assessment. Using Formative Assessment to Improve Learning. Thousand Oakes: Corwin Press.

Knain, E. (2008). Skriving omkring praktisk arbeid i naturfag. In J. Smidt & R. T. Lorentzen (Eds.), Skriving i alle fag (pp. 215-227). Oslo: Novus.

1Med sluttvurdering mener vi her den avsluttende vurderingen som skal gi elevene informasjon om grad av måloppnåelse knyttet til læringsmålene for et undervisningsopplegg.