Undervisningsopplegg

Passer for

  • barnetrinn 1-2

Progresjon

Jorda, månen og sola

En serie aktiviteter knyttet til jorda, månen og sola.

Jorda sett fra månen. Bildet er tatt fra Apollo 11. Jorda sett fra månen. Bildet er tatt fra Apollo 11.

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Jorda og livet på jorda (KE70)

    Kompetansemål

    • 7. trinn
      • bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag (KM770)
      • beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda (KM803)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser
Forsøk og praktisk arbeid

Hvor er sola til ulike tider på dagen?

En enkel måte å synliggjøre solas plassering i løpet av dagen.

Kommentarer/praktiske tips

Sola lyser så sterkt at dere bør bruke solbriller og ikke se direkte på den.

Materialer og utstyr

  • et rom med vinduer
  • tape
  • solskinnsdag
  • solbriller
Forsøk og praktisk arbeid

Observer månefaser

Studer månen hver dag i en lengre periode.

  1. Observer månen hver dag. Fyll inn månens form i observasjonsarket og noter dato. Dersom det er overskyet kan dere markere det ved å tegne en sky i ruten.
  2. Sett navn på de ulike månefasene på observasjonsarket.
  3. Hvor ofte er det fullmåne? Hvor ofte er det halvmåne? Hvorfor er det slik?

Faglig forklaring

Kommentarer/praktiske tips

Ulike lærere/klasser kan ha ansvar for forskjellige uker og lage en stort felles presentasjon i for eksempel en gang på skolen.

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser

Materialer og utstyr

Til hver elev:

  • observasjonsskjema for månefaser
  • fargeblyant
Forsøk og praktisk arbeid

Se på månen med kikkert

Dere kan studere månen med det blotte øye. Men med en kikkert, kan dere se flere detaljer.

Månen og jorda sett fra ISS Månen og jorda sett fra ISS

Gå ut og studer månen:

  • Beskriv hva dere ser. Lag gjerne en tegning.
  • Kan dere se fjell og daler? Eller ser overflaten helt flat ut?
  • Hvilken forskjell ser dere med og uten kikkert?
  • Når er det best å observere månens overflate?
  • Bruk et månekart og se om dere finner igjen områder fra kartet på månen.

Faglig forklaring

Kratere

Lyse områder på månen er gamle kratere med fjell rundt. Grunnen til at det er flere synlige kratere på månen enn på jorda, er at jorda i motsetning til månen har atmosfære. Atmosfæren gjør at de fleste meteoritter brenner opp før de når ned til bakken, og at vi har vind og nedbør slik at erosjon skjuler kratere over tid.

Hav

For flere hundre år siden trodde astronomer at de mørke områdene på overflaten var hav. I dag vet vi at det er lava som strømmet ut av overflaten etter at meteoritter kolliderte med månen.

Månens forside og bakside

På forsiden av månen er det mange hav, mens det er mest kratere på baksiden. Denne forskjellen skyldes at meteoritter har kollidert med baksiden av månen. Kollisjonene var så kraftige at lava strømmet ut på forsiden og dannet hav.

Kommentarer/praktiske tips

Det er lettere å se strukturer på månen når det ikke er fullmåne. Ved økende og minkende måne danner kraterne skygger og det er lettere å studere overflaten.

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser

Materialer og utstyr

  • kikkert
  • papir
  • blyanter
  • månekart
Forsøk og praktisk arbeid

Størrelsesforhold mellom månen og jorda

Finn riktig størrelsesforhold mellom jorda og månen, og plasser dem med riktig avstand i forhold til hverandre.

Avstanden mellom jorda og månen

  1. Månen har en diameter på 3 476 km, og jorda har en diameter på 12 756 km. Hva slags størrelsesforhold er det mellom diameteren til jorda og diameteren til månen?
  2. Bruk en modell av jorda og finn riktig størrelse på månen i forhold til den. Finn en gjenstand som kan representere månen.
  3. Hvor langt unna jorda skal månen være? Det kan være lurt å tenke på hvor stor månen er når vi ser den fra jorda. Hvor lang unna må den være for å ha rett størrelse?

Faglig forklaring

Tommelfingerregler

  • Månens diameter er ¼ av jordas diameter.
  • Avstanden fra jorda til månen er 30 jorddiametre eller 9,6 jordomkretser.
  • Sola er 109 ganger større enn jorda.
  • Avstanden fra sola til jorda er 107 soldiametre eller 34 solomkretser.

Kommentarer/praktiske tips

Elevene vil som regel plassere månen for nært jorda. Synes elevene månen ser liten ut i den riktige avstanden? Be dem legge merke til månens størrelse neste gang de ser den, gjerne ved å holde opp tommelen og se månens størrelse i forhold til tommelen.

Denne aktiviteten motiverer elevene til å tenke over hvordan månen opptrer på himmelen.

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser

Materialer og utstyr

  • en globus eller en annen modell av jordkloden
  • et rom med god plass
  • målebånd
Forsøk og praktisk arbeid

De første menneskene på månen

Hvordan tror dere det var å komme til månen som de første menneskene?

Edwin Aldrin går ut av månelandingsfartøyet. Neil Armstrong er fotograf. Edwin Aldrin går ut av månelandingsfartøyet. Neil Armstrong er fotograf.

20. juli 1969 landet de første menneskene på månen. Dette var amerikanerne Neil Armstrong og Edwin Aldrin. Romekspedisjonen het Apollo 11, og de ble verdenskjent etter denne turen.

Hvordan tror dere det var å komme på månen som de første menneskene?

Da Armstrong gikk ut av månelandingsfartøyet sa han sitt berømte sitat:

"That's one small step for man, one giant leap for mankind" (Det er et lite skritt for et menneske, et stort sprang for menneskeheten).

Hva tror dere han mente med dette utsagnet?

Kan dere tenke dere å dra på romferd til månen? Hvor har dere lyst til å lande? Hvilke planeter har dere lyst til å besøke?

Faglig forklaring

Det har tilsammen vært seks bemannede månelandinger. Menneskene har ikke vært lengre ut i verdensrommet enn til månen. Men det planlegges romferder til planeten Mars.

Kommentarer/praktiske tips

Det kan være lurt å knytte denne oppgaven opp mot høytlesning om den første månelandingen. Se nettressurser for mer informasjon om månelandingen.

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Jorda og livet på jorda (KE70)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser

Materialer og utstyr

  • bilder fra den første månelandingen

Nettressurser

Forsøk og praktisk arbeid

Modell av sola, jorda og månen

Det er ikke lett å forstå hvordan jorda og månen går rundt sola. Men om dere lager en modell hvor dere selv imiterer planetsystemet og går i banene, kan det bli lettere.

Tre elever skal være sola, jorda og månen. Sola skal står i ro. Mens jorda og månen skal gå i sirkler som illustrert på bildet under. Det kan være lurt å starte med at månen er i bevegelse og at jorda står i ro. Deretter kan både jorda og månen bevege seg. Månen skal ha ansiktet vendt mot jorda hele tiden.

Figur 1: Banen til jorda og måne rundt sola Figur 1: Banen til jorda og måne rundt sola

Slukk lyset i rommet. Sola skal lyse med en lommelykt på jorda. Jorda skal stå i på én plass, mens månen går rundt jorda. Hvis månen holder en ballong i hånden, kan det være lettere å se månefasene. Det er lurt at jorda snur seg rundt for å holde øye med hva som skjer med månen.

Figur 2: Sola lyser mot jorda og månen Figur 2: Sola lyser mot jorda og månen

Faglig forklaring

Denne modellen viser banene til jorda og månen rundt sola. Animasjonen i margen til høyre viser hvordan dette skjer i bevegelse. Denne animasjonen er kanskje for komplisert for elever på 1. og 2. trinn, men kan være nyttig for deg som lærer.

Modellen kan være utgangspunkt for å snakke om følgende tema:

Figur 1:

  • Jorda går rundt sin egen akse en gang per døgn
  • Siden som vender mot sola har dag og den andre siden natt
  • Jorda bruker ett år på en runde rundt sola
  • Månen bruker en måned eller ca. 29,5 dager på en runde rundt jorda
  • Månen går rundt sin egen akse en gang per runde rundt jorda
  • Månen har bundet rotasjon, dvs at den alltid har samme side mot jorda
  • Jorda og månen beveger seg mot klokka når de roterer

Figur 2

  • Månefaser
  • Solformørkelse
  • Måneformørkelse

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
    • Fenomener og stoffer
      • beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser
  • Etter 7. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår

Materialer og utstyr

  • gensere eller plakater som angir sola, jorda og månen
  • lommelykt
  • et rom som kan bli helt mørkt
  • ballong

Tema

Bakgrunnsstoff

Nettressurser

(naturfag.no)
En film fra ressurspakken "i praksis: naturfag på 1.-7. trinn". Filmene skal inspirere og danne grunnlag for metodiske diskusjoner.