Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid
Passer for
  • ungdomstrinn 8-10
  • vg1
Tidsbruk
  • 60-90 minutter

Blåbærtrio

I denne aktiviteten skal elevene lage en blåbærdessert, observere hvordan blåbærsaft kan brukes som indikator og få øvelse i å argumentere naturvitenskapelig. Hvordan kan blåbærsaft ha ulike farger i samme dessert? Og hvordan kan elevene trekke kunnskap ut fra observasjonene de gjør og argumentere for eget syn? Og hvordan smaker egentlig en blåbærtrio?

 Retten kan se omtrent slik ut. Foto: Berit Reitan Retten kan se omtrent slik ut. Foto: Berit Reitan

Engasjere

Blåbær (myrtillus vaccinus) er et kjent og kjært bær som er lett å skaffe og med en smak de fleste liker. Å lage en dessert som både smaker godt, ser flott ut og illustrerer kjemiske prinsipper burde være engasjerende for både lærere og elever.

Utforske

Denne aktiviteten er best å utføre på et kjøkken, men kan også gjøres i et vanlig klasserom dersom rennende vann er tilgjengelig. Å lage mat på naturfagsrommet er ikke å anbefale, men å flytte naturfagundervisningen inn i en annen ramme er i seg selv meningsfylt, fordi det viser at naturfag er relevant også i andre kontekster enn bare naturfagtimene. Elevene jobber i grupper på tre-fire og lager desserten etter følgende oppskrift:

Ingredienser til blåbærtrio for fire:
Blåbærskum (det øverste laget)
  1 eggehvite
  1 ss sukker
  0,5 dl blåbær

Blåbærkrem (det midterste laget)
  250 g kesam eller yoghurt (naturell eller vanilje)
  1 dl kremfløte
  0,5 dl sukker
  1 ss sitronjuice
  1 dl blåbær

Bunn
  0,5 dl blåbær

 

Fremgangsmåte:
Pisk eggehviten til et løst skum. Tilsett blåbær og sukker og pisk videre til et fast skum.
Pisk fløten til krem. Bland kesam med sukker, sitronjuice og blåbær og bland dette til slutt forsiktig inn i kremen.
Anrett desserten: Legg blåbær slik at den dekker bunnen av glasset, legg på blåbærkremen og eggehviteskum på toppen.

Forklare

Blåbær er blå. Men saften kan også være rød. Eller noe i mellom, fiolett. Elever med noe kjennskap til syrer, baser og indikatorer bør dermed ha grunnlag til å vurdere og argumentere for eller mot følgende påstander.

  1. I en basisk løsning blir blåbærsaft rød.
  2. Blåbærsaft gjør blåbærkremen sur.
  3. Sitronsaft er surere enn blåbærkremen.

Argumentering kan være vanskelig og noe elevene trenger øvelse i. For å kunne argumentere trengs belegg for påstandene vi kommer med. Dette kan være å referere til en autoritet (for eksempel naturfagsboka eller læreren), en observasjon eller et eksperiment. Hvilke eksperimenter som er nødvendige, trenger kanskje elevene hjelp til å finne ut av, men ha pH-papir tilgjengelig. En hjelp kan også være at du ber elevene begynne argumentene sine med fraser som:

  • Jeg tror dette er feil fordi…
  • Grunnlaget mitt for å hevde dette er…
  • Noen kan påstå at…
  • Hvis noen er uenige med mitt argument, vil jeg si…

Elevene kan argumentere i de samme gruppene som lagde desserten, gjerne mens de spiser den. Det er viktig å gå gjennom påstandene med elevene, slik at det unngås at feiloppfatninger oppstår.

Forslag til argumentasjon omkring påstandene:

  1. Påstanden er feil. Blåbærsaft blir blå i basisk løsning. Bruk pH-papir til å vise at eggehvite er basisk, og observer fargen til skummet.
  2. Riktig og feil. I kremen brukes kesam og sitronsaft, som begge allerede er sure. Men blåbærsaft er også sur, og bidrar derfor til å gjøre kremen mer sur. Bruk pH-papir til å teste dette og sammenligne gjerne de tre ingrediensene (du kan også teste og begrunne hvorfor sukker ikke gjør noen forskjell her).
  3. Riktig. Dette kan testes med pH-papir, men det kan også gjøres ved å smake hva som er surest, selv om dette ikke alltid gir et entydig svar, fordi søtsmak kan maskere det sure.

Utvide og forklare

Som avrunding kan det passe å gjennomgå noe teori om indikatorer. Mange av indikatorene i naturen tilhører gruppen flavonoider. Anthocyaner er en undergruppe flavonoider som er vannløselige og finnes i blomster, frukt og bær. Avhengig av pH-verdi kan de være røde, fiolette eller blå. Blåbærsaft inneholder 15 ulike anthocyaner med litt ulike indikatoregenskaper. Med denne bakgrunnskunnskapen kan elevenes oppfinnsomhet og kreativitet utfordres med følgende spørsmål: Hvordan kan du ved å bruke blåbær lage et fjerde lag på desserten som har en annen farge enn de andre lagene?

Vurdere

Hvis opplegget gjennomføres som avslutning på temaet syrer og baser, kan argumentasjonsdelen inngå i sluttvurderingen. Fagsamtale er en vurderingsform der elevene kan vise muntlige ferdigheter og faglig forståelse.

 

Denne artikkelen er basert på masterstudiet til den finske naturfaglæreren Linnea Töyrylä knyttet til utvikling og bruk av undervisningsopplegg for å fremme faglig argumentasjon blant elever (Töyrylä m.fl. 2013).

Töyrylä, L., Aksela, M., Hopia, A., og Fooladi, E. (2013). Learning acidity in the context of molecular gastronomy through argumentation – Making of a blueberry trio. LUMAT, 1(2), 91-96.

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Energi og materie (KE69)

    Kompetansemål

    • Vg1 RM
      • utforske egenskaper og reaksjoner til noen stoffer og stoffblandinger som er relevante for eget utdanningsprogram (KM693)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Materialer og utstyr

Utstyr til fire elever:

  • 2 dl frosne eller friske blåbær (ikke amerikansk type)
  • 1 eggehvite 250 g kesam eller yoghurt (naturell elller vanilje)
  • Ca. 0,5 dl sukker
  • 1 dl fløte
  • 15 ml (1 ss) sitronsaft
  • 2 boller
  • 2 visper
  • 4 glass (til anretning av desserten)
  • skjeer
  • pH-papir/-strips