Forsøk og praktisk arbeid

Passer for

  • barnetrinn 1-2
  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7
  • ungdomstrinn 8-10
  • vg1

Lesing for læring i naturfag

Det å bli en god leser er en kontinuerlig prosess der leseferdigheten øves opp i møte med stadig mer avanserte tekster og tekster av ulike sjangre. I naturfag møter elevene mange ulike type tekster; f.eks. labrapporter, bruksanvisninger, tabeller og naturvitenskaplige artikler. I tillegg er læreboktekstene ofte sammensatte tekster med bilder, illustrasjoner, tabeller, diagrammer og tekstbokser.

Hva er en god tekst?

En god tekst bør ha et interessevekkende tema slik at eleven er motivert for å lese. Det bør være en tydelig tittel og en ingress som forteller hva teksten handler om. Det bør være godt samsvar mellom overskrift og innholdet i teksten forøvrig. Det er ofte en fordel å starte med tekster som har et leservennlig språk uten for mange nye begreper. Det kan være en fordel at teksten er sammensatt med informasjonsgivende bilder og bildetekst, tabeller eller diagrammer. For ikke å ta motet fra elevene er det viktig at tekstene ikke er for lange. Lengden kan heller økes etter hvert som elevene får mer trening. Teksten bør ikke ha for mye ulik informasjon i begynnelsen.

Eksempler på aktuelle teksttyper

Læreboktekster

I lærebøkene finnes mange eksempler på gode tekster å starte med.

Avis eller nettartikler

Dagsaktuelle artikler knytter naturfaget til hverdagslivet. Dette kan gjøre lesingen mer meningsfull for elevene og på denne måten øke motivasjonen for å lese. Avisartikler vil også ofte dekke flere temaer innen naturfaget eller tverrfaglige temaer noe som bidrar til en helhetsforståelse.

Når vi skal lese en tekst i naturfag, er ofte formålet å lære noe faglig. Ved å gi konkrete oppgaver til elevene kan vi støtte og synliggjøre ulike lesestrategier. Leseprosessen kan deles opp i tre faser; før, under og etter lesing.

Før lesing

Før elevene setter i gang med å lese er det viktig å forberede lesingen. Hva tror elevene at teksten handler om? Hva gir informasjon om innholdet? Elevene kan se på bilder/figurer og bildetekst, overskrifter, ingress. Hva vet elevene fra før om dette temaet? Når de henter fram erfaringer og kunnskap om temaet, har de et bedre utgangspunkt for å sette innholdet i teksten i en sammenheng – og knytte nye opplysninger til det de vet fra før.

Aktiviteter å starte med

Diskusjonsgrupper

For at elevene skal bli motivert for å lese teksten kan det være en god strategi å la elevene arbeide sammen i små grupper og forteller hverandre hva de tror teksten handler om, eller hva de kan om temaet fra før.

Tankekart

Det kan være gunstig å starte en leseøkt med en kort gjennomgang av forkunnskaper. Disse kan systematiseres i f.eks. et tankekart. Ved å frembringe forkunnskaper hos eleven kan dette bidra til økt motivasjon for å lese teksten.

Skumlesing

En mye brukt metode for å få et overblikk over teksten som skal leses er BISON metoden. Her skal elevene skumlese teksten og fokusere på bestemte trekk ved teksten. Dette skal de så notere seg i et BISON skjema:

 
Bilder Hvilken informasjon får du av å se på bildene?
Innledning Hva forteller innledningen deg om temaet?
Sluttdel Hva forteller sluttdelen deg?
Overskrifter Noter deg alle overskrifter.
NB! Se etter viktige ord Noter alle viktige og vanskelige ord i teksten.


Under lesing

Når vi leser en tekst, er det lurt å ha en hensikt med lesingen. Hva skal elevene se etter? Hva skal de finne ut? Hvilke “briller” skal de ta på seg når de går på jakt i teksten? Elevene kan få ulike oppgaver som styrer lesingen. Dette hjelper dem til å være bevisst at lesing for å lære er en aktiv prosess.

Aktiviteter under lesing

Begrepskort

I en fagtekst dukker det ofte opp nye begreper som ikke brukes andre steder enn i naturfag. Dette kan f.eks. være fotosyntese. Da kan det være lurt å be elevene samle de ordene eller begrepene de synes er vanskelige eller som de vurderer som sentrale for å forstå innholdet i teksten. Når elevene har laget seg en liste over sentrale begreper, skal de skrive definisjonen og forklaringen på begrepene.

Så kan de lage seg informasjonskort av hvert begrep. På informasjonskortet skrives begrepet på den ene siden av kortet, og definisjonen og forklaringen av begrepet skrives på den andre siden. Kortene kan videre brukes til gruppesamtale der elevene spør hverandre om definisjon og forklaring på begrepene som står på kortene.

Lete etter informasjon

Elevene kan få i oppgave å se etter setninger som beskriver en type informasjon i teksten. Neste gang de leser gjennom teksten kan de f.eks. fokusere på en annen type informasjon. Dette kan være et hjelpemiddel for elevene til å sortere konkurrerende informasjon i en tekst.

Leseforståelse

Elevene bør gradvis få større utfordringer, slik at det blir en progresjon i leseforståelsen. Elevene skal i denne øvelsen se etter informasjonen i teksten på tre ferdighetsnivåer:

Bokstavelig nivå
Elevene skal se etter begreper og ord som finnes i teksten.

Tolkende nivå
Elevene skal forstå det de leser og f.eks. kunne svare på spørsmål fra teksten. Spørsmålene kan lages av elevene selv etter å ha lest teksten, eller de kan lages av læreren. Det som er viktig, er at spørsmålene må stilles på en slik måte at elevene viser forståelse for innholdet når de svarer.

Anvendt nivå
Elevene skal bruke den nye kunnskapen teksten har gitt dem, og bl.a. se det i sammenheng med det de kan fra før om temaet.


Rekonstruere tekst

Teksten kan være endret, slik at noen begreper er tatt ut og satt opp i en liste i tilfeldig rekkefølge. Elevene skal plassere riktig begrep på riktig sted i teksten.

Hele setninger og avsnitt kan være stokket om, slik at elevene må sette setningene i riktig rekkefølge. Dette kan gjennomføres ved at elevene får utdelt en tekst som er klippet opp i deler. Så skal de “pusle” teksten slik at den får riktig oppbygning og gir mening. For at denne aktiviteten skal bli vellykket kan det være en fordel at elevene har noe forkunnskaper i temaet.

Rollekort

Arbeid med rollekort går ut på at elevene samarbeider i grupper og får tildelt et rollekort hver. Så skal de lese teksten med de “brillene” som rollekortet har gitt dem. Innholdet i rollekortene tilpasses etter hvordan elevene skal gå inn i teksten. Det kan være lurt å begynne med enkle rollekort som har spørreord som hva, hvordan, hvorfor, hvem og hvilke. Når elevene har fått litt trening, kan spørreordene byttes ut med uttrykk som f.eks: beskriv tema, se nærmere på fenomen eller finn strukturen i teksten.

Eksempel på rollekort:

Illustratør Lag en illustrasjon av hele eller deler av innholdet i teksten.
Kobler Beskriv det i teksten du vet noe om fra før.
Ordkunstner Beskriv vanskelige ord, eller ord som er sentrale.
Avsnittsguide Beskriv det eller de avsnittene som er spesielt viktig for å forstå innholdet i teksten.
Regissør Gruppeleder som stiller spørsmål til gruppen, og leder gruppesamtalen i etterkant.

Etter lesing

Når elevene har lest teksten, er det viktig å oppsummere og reflektere. Hva fortalte teksten? Stemte innholdet med det elevene trodde på forhånd ut fra bilder, overskrift osv.? Hvilke viktige begreper fant de i teksten og vet de nå hva disse begrepene betyr? Aktiviteter som gjør at elevene må bruke kunnskapen fra teksten, hjelper dem til å sette den nye kunnskapen i sammenheng med det de kan fra før.

En metode for å oppsummere etter lesing er at elevene skal systematisere opplysninger fra teksten. Da anvender elevene kunnskapen inn i en ny sammenheng og viser hvordan de mener at opplysningene henger sammen. Her ser vi hvordan lesing og skriving henger tett sammen.

Aktiviteter etter lesing

Rollekort

Etter at teksten er lest, skal elevene presentere det de har funnet i teksten som passer med deres rolle/oppgave og begrunne dette. På denne måten kan rollekort være til hjelp for å få strukturert gruppesamtalen og elevene får øvelse i ulike lesestrategier. Rollekortene har ofte ulike vanskelighetsgrader, og kan derfor brukes til å differensiere undervisningen.

Tankekart

En måte å systematisere teksten på, er ved hjelp av tankekart. Med et tankekart kan elevene systematisere informasjonen i teksten på flere nivåer. Først velger de et hovedtema og deretter lager de flere underkategorier som videre kan ha underpunkter. Fordelen med å bruke tankekart er det visuelle bildet vi får frem av innholdet i teksten – slik at det kan bli lettere å se sammenhenger. Tankekart kan lages på papir eller digitalt. En fordel med tankekart på papir er at det er enkelt, det trengs kun blyant og papir. En fordel med de digitale tankekartene er muligheten til å legge inn koblinger til filmsnutter, bilder og lenker fra internettsider. Digitale tankekart kan også lett endres etterhvert som eleven får mer kunnskap om temaet. Et produkt som tankekart vil gi læreren en dokumentasjon på elevenes forståelse og dermed kunne brukes i vurdering for og av læring.

Tidslinje

I noen temaer kan det være aktuelt å sette informasjon fra teksten opp i en tidslinje. Dette kan for eksempel være temaer innen evolusjon, systematikk, klimaendringer, geologi og romfartens historie.

Dialog

Elevene kan få i oppgave å fortelle hverandre to og to hva de fikk av opplysninger i teksten. De kan f.eks. ta for seg hvert sitt avsnitt som de skal fortelle om. For å komme i gang med samtalen kan det være lurt å gi elevene i oppgave at de skal starte med en bestemt setning, f.eks. “Dette avsnittet handler om”. Dette kaller vi en setningsstarter.

Perspektivene kan være ulike fra elev til elev, slik at elevene vil kunne utfylle hverandre i forhold til hva de fikk med seg av teksten. De kan få behov for å gå tilbake i teksten og lese om igjen. I tillegg får elevene satt ord på kunnskapen sin og erfarer hva de har forstått.

Refleksjonslogg

I en refleksjonslogg skal elevene skrive ned hvilke tanker og meninger de gjør seg rundt temaet etter å ha lest teksten. Elevene kan så sitte i små diskusjonsgrupper og gi hverandre respons på loggen.

Debatt

I naturfag kan en debatt være en nyttig øvelse fordi elevene får erfaring i å argumentere naturvitenskapelig om en konklusjon. Denne undervisningsformen kan egne seg godt i temaer der etikk er sentralt, f.eks. innenfor genteknologi, klimaendringer og bærekraftig utvikling. En debatt i etterkant av å ha arbeidet med en tekst, bidrar til at elevene blir klar over sine egne holdninger og får øvelse i å anvender kunnskapen i sosiale sammenhenger. Elevene blir motivert for å lese teksten med et kritisk blikk, og i arbeidet med å finne argumenter både for og imot, får de et overordnet perspektiv.