Flervalgsoppgaver i biologi

Flervalgsoppgaver er mye brukt i både England og USA. I Norge har derimot flervalgsoppgaver vært lite utbredt. Kanskje den trenden er i ferd med å snu? I eksempeloppgaven fra Udir er en del av oppgavesettet flervalgsoppgaver. Her har vi samlet flervalgsoppgaver i temaer fra biologi 1 og 2.

Hvis du velger å bruke oppgaver fra disse oppgavesamlingene passer det med 25 - 30 spørsmål til en prøve som varer i 45 minutter. Til en dobbeltøkt kan du for eksempel lage en todelt prøve med en flervalgsdel og en tradisjonell del der elevene må begrunne svarene sine.

Fordeler og ulemper ved å bruke flervalgsoppgaver:

  • Raskt å rette.
  • Objektiv (håndskrift og skriveferdighet påvirker ikke den som retter).
  • Umulig å klage på rettingen (bare på oppgavene).
  • Lite skriving for skrivesvake elever.
  • Spørsmålene kan legges ut i en læringsplattform og elevene kan få umiddelbar tilbakemelding.
  • Kan dekke store deler av pensum fordi det går raskt å besvare spørsmålene.
  • Variasjon i prøveform, fint å kombinere med andre typer spørsmål.
  • Elevene får ikke vist hva de tenker (mellomregninger, begrunnelser, utfyllende svar).
  • Det kan være vanskelig å lage gode spørsmål og egnede distraktører (svaralternativer).
  • Flervalgsoppgaver kan ikke brukes til å måle skriveevne.
  • Oppgavene har en tendens til å bli fakta- eller detaljorientert.
  • Hvis oppgavene blir for vanskelige, er det grunn til å tro at elevene gjetter.

Praktiske tips

  • Hvis elevene sitter tett i klasserommet kan du lage to oppgavesett hvor du bruker de samme oppgavene, men i ulik rekkefølge. Da har det ingen hensikt for elevene å kopiere hverandres svarark.
  • Pass på at oppgavene du tar med på prøven ikke røper svaret på noen av de andre oppgavene du har valgt å ta med.
  • Fyll ut et svarark hvor du markerer de riktige alternativene. Kopier det utfylte svararket over på et lysark, og legg lysarket over elevbesvarelsen når du skal rette. Da går det raskt å sjekke elevens svar.
  • Det går an å gi elevene spørsmålene på forhånd (uten svaralternativer). Da vet de hva prøven skal dreie seg om.

Tilbakemelding til eleven

Ulike former for tilbakemelding kan være:

  • angivelse av om svaret er riktig eller galt
  • informasjon om hva som er det riktige svaret
  • en utdyping av hvorfor det riktige svaret er riktig
  • en forklaring på hvorfor et valgt svar er galt
  • en henvisning til lærestoff for å lære mer om det som ikke var forstått
  • en rettledning om videre lesing om temaet
  • en kvalitativ eller kvantitativ vurdering (en karakter eller en poengsum)

Hvis elevene får i oppgave å rette besvarelsen sin, kan det være en idé å be dem om å begrunne svarene sine. Da holder det ikke å kopiere svararket til en annen elev.

Noen råd hvis du skal lage dine egen flervalgsoppgaver:

  • Pass på at spørsmålet er entydig.
  • Spørsmålet skal ha ett riktig svar.
  • Distraktorene bør i størst mulig grad være svar som skyldes vanlige misoppfatninger hos elevene.
  • Det bør være minst tre, maksimalt fem svaralternativer.
  • Svaralternativene bør være korte og konsise.
  • Spørsmål og svar bør ha en logisk sammenheng (grammatisk og språklig).
  • Det er fint om oppgaven kan besvares uten å se svaralternativene.
  • Unngå negasjoner, elevene er vant til å lete etter riktig svar, usannheter. Dersom du skal bruke negasjoner bør det ordet utheves i spørsmålet.
  • Oppgavene bør ikke være så vanskelige at elevene gjetter.
  • La det være en hierarkisk struktur i svaralternativene (for eksempel bør tall skrives i stigende rekkefølge eller kronologisk orden, enkelt ord kan skrives alfabetisk osv.).
  • Riktige svaralternativer bør være passe jevnt fordelt mellom Aer, Ber, Cer og Der.