Introduksjon til opplegget

Dette opplegget baserer seg på metoder som fremmer elevenes egen aktivitet, undring og motivasjon.

Overordna læringsmål

Elevene skal kunne

  • gi råd om kosthold tilpasset livsstil og helse og argumentere for rådene.
  • vurdere matproduksjon i lys av de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling.

Praktisk informasjon

Forberedelse og utstyr

I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.

Elevhefte. Gjennom hele undervisningsopplegget skal elevene bruke elevheftet som arbeidsbok. Elevene kan jobbe digitalt med dette heftet. Elevheftet inneholder skjemaer som skal brukes i de ulike øktene, veiledning til blodsukkermåling, og oppsummeringsark som skal brukes på slutten av hver økt. Heftet inneholder også forslag til kjennetegn på måloppnåelse, og hjelpespørsmål som elevene kan bruke som støtte i arbeidet fram mot fremføring av sitt forslag.

PowerPoint. Det er laget PowerPoint-presentasjoner til alle øktene. Lysbildene har utfyllende tekst som kan være en støtte til deg som lærer. Disse kan du tilpasse til egne elever for eksempel ved å bytte ut tekst med bilder.

Gjennomføring. Til hver økt er det en detaljert tidsplan. Dette er et forslag til hvordan du kan gjennomføre økta for å få god nok tid til alle de varierte aktivitetene. Du tilpasser økta slik det passer for deg og dine elever, men husk å sette av tid til en oppsummering etter hver økt.

Begreper. Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet i høyremargen for hver økt. Forklaringa på hvert begrep kommer opp når du klikker på begrepet.

Forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2 , økt 3 og økt 4

Didaktiske prinsipper

Dybdelæring

Dybdelæring handler om å få elevene til å forstå komplekse sammenhenger og til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen. For å oppnå dybdelæring må elevene få mulighet til å reflektere og sette ord på egne tanker. 

Gjennom opplegget skal elevene i samarbeid samle, vurdere og koble informasjon slik at de kan gi kostholds- og livsstilsråd til en ung fagarbeider. Elevene bruker, gjennom praktiske og varierte aktiviteter, egne forkunnskaper og erfaringer og får anledning til å relatere fagbegreper og nye ideer til disse. På denne måten organiserer elevene sin egen kunnskap, de vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner. Ved at du observerer kjennetegn på dybdelæring hos elevene kan du få et innblikk i hvor eleven er i sin læringsprosess.

Motivasjon og tilpasning

Elevene får i oppdrag å gi kostholds- og livsstilsråd til en ung fagarbeider. De skal sette seg inn i den unge fagarbeiderens kosthold og livssituasjon, og lage et forslag til meny som kan hjelpe fagarbeideren til å løse sitt helseproblem.

Oppdraget skal motivere elevene ved at det er noe konkret de skal lage. Elevene kan selv velge på hvilken måte de vil legge fram sitt forslag til løsning, slik at det passer for elevgruppen.

Relevans og kontekst

Oppdraget er knyttet til en ung fagarbeider som elevene kan identifisere seg med, og et tema som angår dem selv direkte. De skal måle eget blodsukkernivå etter ulike typer frokost, undersøke hva som skjer med blodsukkernivået, og bruke denne informasjonen videre i arbeidet. Elevene skal også diskutere hvordan de som forbrukere kan påvirke klimaavtrykk og dyrevelferd, noe som engasjerer mange ungdommer.  

Progresjon og vurdering

Alle begrepene til utforskinga er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Vær nøye på å bruke begrepene riktig. Du kan gjerne gjenta de ofte, og utfordre elevene i å bruke fagbegrepene selv. Da blir det en progresjon gjennom utforskinga der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.

Etter hver økt skal elevene diskutere og notere hva de har lært og hva av dette de skal bruke videre i arbeidet med kostholdsrådet. Skjemaet Hva har vi lært? ligger i elevheftet etter hver økt. Denne oppsummeringa er et godt utgangspunkt for underveisvurdering. 

Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er særlig knyttet til kjerneelementene kropp og helse og jorda og livet på jorda. I elevheftet ligger det forslag til kjennetegn på måloppnåelse. Dette er en progresjonstabell som læreren kan bruke for å gi tilbakemeldinger og veilede elevene gjennom arbeidet med oppdraget. Progresjonstabellen kan også brukes som støtte til sluttvurdering av elevenes arbeid. Det er viktig at elevene får anledning til å bli kjent med innholdet i tabellen allerede i første økt, slik at de vet hva som er forventet av dem og hva de skal gjøre for å oppnå læringsmålene.

I den avsluttende oppsummeringen brukes tenk-par-del, der det er viktig å gi nok tid til tenke-delen, slik at alle rekker å tenke. Dette er viktig for å gi en tilpasset opplæring. 

Språk og kommunikasjon

Det er god variasjon mellom muntlige, skriftlige og digitale aktiviteter gjennom hele opplegget. Elevene må bruke naturfaglige begreper både skriftlig og muntlig for å beskrive og diskutere faginnhold, begrunne valg eller synspunkter og argumentere for disse. Elevene skal også bruke digitale kalkulatorer for å beregne næringsinnhold i menyer og for å beregne klimaavtrykk for ulike matvarer. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold.

Utforskende arbeidsmåter

Utforskende aktiviteter er gjennomgående i hele opplegget. Gjennom digitale kalkulatorer finner elevene mye av informasjonen de trenger for å vurdere ulike løsninger på oppdraget. Det legges vekt på at elevene gjennom ulike typer gruppeaktiviteter og diskusjoner får tid til å samarbeide om å komme fram til et felles forslag til løsning.