Hopp til hovedinnhold

Derfor har vi forskjellig hudfarge!

Hvorfor har noen mørk hud og andre lys? Og hva med alle nyansene imellom? Svaret finnes i evolusjonen, i utviklingen av hudens beskyttelse mot solens stråler og kroppens behov for vitaminer. Det er en sammenheng mellom hudfarge og solstråling.

Huden er vår innpakning, synlig for alle. Evolusjonen har gitt oss fargenyanser fra nesten svart til nesten hvitt, tilpasset til det beste for oss etter hvor vi bor – eller rettere sagt: etter hvor forfedrene og formødrene våre har bodd. Der det er mye sol gjennom året har fargen blitt mørk, mens der det er mindre sol har mennesker utviklet lysere hud. Men hvorfor?

Fargerike hender og fargerike håndavtrykk! Disse håndavtrykkene kan du lese mer om på naturfag.no/håndavtrykk. Fargerike hender og fargerike håndavtrykk! Disse håndavtrykkene kan du lese mer om på naturfag.no/håndavtrykk. Foto: Eldri Scheie

Vandring endret hudfarge

De første menneskene levde i et solrikt område med raske naturforandringer i Afrika. Under Afrikas stekende sol møtte de tidlige hominidene (menneskets utdødde forfedre) to utfordringer: å holde hodet kaldt og å beskytte huden mot UV-stråling. Forandringene i naturen krevde at menneskene tilpasset seg raskt, over få generasjoner. Det lønte seg evolusjonsmessig å ha gode hjernefunksjoner, noe som igjen krevde jevn kroppstemperatur. Det meste av håret forsvant gjennom flere generasjoner, og flere svettekjertler ble utviklet. Svettekjertlene og blodårene i den mer og mer hårløse huden ble lett skadet av ekvatorsolen, og evolusjonen av mørk hud startet. Mørk hud beskytter blodårer i huden og stoffer som B-vitamin i blodet. Mørk hud tåler opptil ti ganger så mye sol som lys hud før den blir brent!

Menneskenes vandringer kan kartlegges ved å se på gener. Noen mennesker vandret rett østover fra Afrika mot Indonesia, holdt seg hele tiden i tropene og beholdt en mørkere hudfarge. Andre vandret nordover. Vandringer nordover har forekommet flere ganger, og hver gang ble huden gradvis lysere, slik at nok D-vitamin skulle bli dannet. De med veldig mørk hud trenger seks ganger mer sol enn de med veldig lys hud for å få dannet nok D-vitamin. Til gjengjeld har de mindre sjanse for å få hudkreft. Alvoret av D-vitaminmangel kommer til uttrykk gjennom sykdommen rakitt, «den engelske syke». Sykdommen kom i kjølvannet av den industrielle revolusjonen, og var i 250 år en stor utfordring i storbyene der lite sol slapp til for barn og voksne som arbeidet innendørs. Nye landsmenn med mørk hud møter i dag det samme problemet når de kommer til vårt solfattige land. 

Vi kan også følge hudfargeforandringene under menneskenes gradvise ferd nordover mot Øst-Asia, over Beringstredet og sørover helt mot ekvator på det amerikanske kontinentet. Hos urfolk i Sør-Amerika har huden ennå ikke rukket å bli helt mørk. De 15 000–20 000 årene de har vært der, er for kort tid.

Forfedrene til inuittene bosatte seg på Grønland. De har beholdt en litt mørkere hudfarge, fordi de spiste D-vitaminrik sjømat. Kosten gjorde at lys hud ikke var livsnødvendig for dem.

Inuitter betyr folket. Inuittene bor i arktiske områder på Grønland, i Canada og i Alaska. Inuitter betyr folket. Inuittene bor i arktiske områder på Grønland, i Canada og i Alaska. Foto: Ansgar Walk, CC BY 2.5

Jordbruksrevolusjonen kom fra Midtøsten for ca. 11 000 år siden og førte med seg kosthold av korn og kjøtt på bekostning av fisk. Sannsynligvis lysnet huden veldig raskt i evolusjonær sammenheng, for at nok D-vitamin skulle bli dannet når kostinntaket av fisk var lavt.

Kvinner i de fleste befolkninger er gjennomsnittlig lysere enn menn. Det kan henge sammen med at vitamin D er viktig i graviditet og under amming.

D-vitamin og sollys

Både UVA- og UVB-stråling fra solen gjør oss brune. Brunfargen kommer av fargestoffet melanin i huden. UVA-stråling bruner allerede eksisterende melanin, mens UVB-stråling stimulerer produksjon av mer melanin. Det er melaninproduksjonen som beskytter huden mot ytterligere UV-stråling. UVA kan bidra til tidligere aldring av huden, mens UVB gjør at vi blir solbrente. Begge kan føre til utvikling av kreft. Derfor er det viktig å bruke solkrem som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler.

Den mest veldokumenterte positive effekten av UV-stråling er dannelse av D-vitamin. Med lys hud trengs det bare kort tid i solen for å få dannet tilstrekkelig med dette vitaminet. Sommerstid mellom kl. 11–15 er 15 minutter daglig soling av hender, armer og ansikt nok. Det er bare UVB-stråling som fører til D-vitaminproduksjon.

D-vitamin kan redusere høyt kolesterol og forekomsten av hjerte- og karsykdommer, motvirke sukkersyke, og ha god virkning på sykdommer knyttet til immunsystemet som psoriasis, multippel sklerose, leddgikt og Crohns sykdom. Symptomene ved den gåtefulle sykdommen fibrositt kan også mildnes. Kreftrisikoen kan reduseres, og mange mener også at D-vitamin mildner flere typer psykiske lidelser.

I vintermånedene inneholder ikke naturlig UV-stråling på våre nordlige breddegrader nok UVB-stråling til at det dannes tilstrekkelig med D-vitamin i huden vår. Vi må da sørge for å få vitaminet gjennom kosten, for eksempel ved å ta tran eller D-vitamindråper.

Sola står lavt om vinteren. Sola står lavt om vinteren. Foto: Aud Ragnhild Skår

Test deg selv: Hvilken hudtype har du?

Svar på spørsmålene i tabellen under og legg sammen poengene fra alle tre delene.

test deg selv hudtype

Når du har lagt sammen poengene, ser du i tabellen under hvilken hudtype du har. Kanskje får du en poengsum som er på grensen mellom to hudtyper.

Poeng Hudtype
0–6 I
7–13 II
14–20 III
21–27 IV
28–34 V
35+ VI


Noen hudtyper tåler mer UV-stråling enn andre. Tabellen under viser kort hvordan vi skiller mellom de ulike hudtypene. Fitzpatricks klassifisering forteller hvordan huden reagerer på sollys. Skalaen tar utgangspunkt i hvor lett huden blir brent og brun (dannelse av pigment) når vi soler oss.

test deg selv hudtype 2

  armer hudfarger Foto: José Carlos Firme

Referanser

A.Juzeniene, R.Setlow, A.Porojnicu, A.H.Steindal and J.Moan (2009) Development of different human skin colors. A review highlighting photobiological and photobiophysical aspects. J. Photochem. Photobiol. B. Biol. 96, 93-100.
J.Moan and A.C.Porojnicu (2006) D-vitaminets fotobiologi – ny aktualitet [The photobiology of vitamin D – a topic of renewed focus]. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 126(8), 1048-1052.