Hjelp fuglene – og lær

Vinteren er den vanskeligste tida for fuglene, og mange dør. Ved å fôre fuglene kan vi hjelpe flere til å overleve. Foring på våren og i ungeperioden kan hjelpe fuglene å få flere unger og bidra til at flere av dem overlever og vokser opp.

Bildet viser ringmerking av fugl. Barnehagen kan prøve å få kontakt med en ringmerker som kan merke fuglene i barnehagens fuglekasser eller ta barnehagen med til et sted hvor det merkes fugl. Foto: Anne Kolstad Bildet viser ringmerking av fugl. Barnehagen kan prøve å få kontakt med en ringmerker som kan merke fuglene i barnehagens fuglekasser eller ta barnehagen med til et sted hvor det merkes fugl. Foto: Anne Kolstad

Barnehagen må gjerne fôre fugler på et sted som ofte blir besøkt.Det bør være noen trær eller busker i området som fuglene kanskjule seg i når de ikke er på fôringa. Et solid fôringsbrett medtak kan dere snekre selv og feste på en rundstokk. Når vi begynnerå fôre fugler på et nytt sted, kan det ta litt tid før fuglenefinner maten. Maten bør ikke inneholde salt, fordi det vil føre til økt behov for vann. Fôr gjerne fuglene med fett, solsikkefrø,havre, brød, frukt og bær. Barna kan lære at rester av brød ogfrukt som blir til overs i barnehagen kan bli mat for fuglene på fôringsplassen. Brødrester er også glimrende mat til andefugler og svaner dersom barnehagen har slike fugler i sitt nærområde. Andefugler som fôres på vinteren, kan bli så tamme at de spiser fra hånden.

Mating av ærfugler på vinteren. Fuglene kan spise brød av hånden din. Foto: Halvor Sørhuus Mating av ærfugler på vinteren. Fuglene kan spise brød av hånden din. Foto: Halvor Sørhuus

På høsten kan dere lage kornband av havre dersom dere er heldig å ha en åker i nærheten og har fått tillatelse fra grunneieren. Dette er populær fuglemat vinterstid. Rognebær kan fryses ned og legges på fuglebrettet, eller dere kan sy kjeder av bærene og henge dem opp i trærne til vinteren.

Ingrid Lovise 6 år ser på fugler gjennom et teleskop. Teleskopet gjør at fuglene kommer nært og detaljene i fjærdrakten kommer godt fram. Foto: Anne Kolstad Ingrid Lovise 6 år ser på fugler gjennom et teleskop. Teleskopet gjør at fuglene kommer nært og detaljene i fjærdrakten kommer godt fram. Foto: Anne Kolstad

Snekring av fuglekasser er en fin aktivitet som de eldste barna kan klare med litt hjelp av en voksen. Dere bør på forhånd ha kappet til delene av litt tykke (19-22 mm), uhøvlede bord. Småfuglkasser med flygehull som er 3,2 cm i diameter er aktuelle over hele landet. Kassene bør utformes så innholdet kan kontrolleres. De behøver ikke å henge høyere enn 1,5 m opp fra bakken. Kassene festets helst til en grenfri trestamme med tau eller ståltråd, og det bør være minst 30 meter mellom hver kasse. Det er lurt å henge kassene i nærheten av fôringsplassen. Fuglekasser kan brukes som skjulested og gi fuglene ly for vær og vind om vinteren. Hulerugende fugler kan ikke hekke dersom de ikke finner en fuglekasse eller et naturlig egnet reirhull.

Bildet viser Ida som holder en fugl i forbindelse med ringmerking. Barnehagen kan prøve å få kontakt med en ringmerker som kan merke fugleungene i barnehagens fuglekasser eller ta barnehagen med til en
merkeplass for fugler. Foto: Halvor Sørhuus Bildet viser Ida som holder en fugl i forbindelse med ringmerking. Barnehagen kan prøve å få kontakt med en ringmerker som kan merke fugleungene i barnehagens fuglekasser eller ta barnehagen med til en merkeplass for fugler. Foto: Halvor Sørhuus

Meiseboller og fuglekasser bør plasseres på en slik måte at barna ikke kommer i direkte kontakt med snøen under. Avføring fra fuglene kan inneholde for eksempel salmonella som kan gi alvorlige infeksjoner. Vær nøye med renholdet. Ved å være bevisst ved innkjøp av bøker, puslespill og leker kan dere gi barna flere muligheter til å lære artskunnskap. Jeg synes det er litt trist om barna bare får bilder og modeller av fantasinatur. Plysjfugler med naturlig utseende og lyd kan for eksempel brukes til konkretisering under lek og i samlingsstund.

Det å hjelpe fuglene er et godt utgangspunkt for å skape interesse for og tilegne seg kunnskap om naturen, utvikle forståelse for bærekraftig utvikling og respekt for liv. Det danner en meningsfull ramme for formingsaktiviteter og gir muligheter for å knytte sammen opplevelser og erfaringsbasert kunnskap ute med aktiviteter, faktakunnskap i samtaler og samlingsstund inne. Fuglefôring og fuglekasser er prosjekter som er fine å kombinere og er særlig aktuelle vinter og vår. Slike aktiviteter gir mulighet til fine næropplevelser med fuglene. Fuglefôring kan gjerne være en fast og integrert del av turaktiviteten eller utetida hele året.Ungene kan lage sine egne meiseboller av matfett og solsikkefrø. Bunnen av store melkekartonger kan gjenbrukes til dette formålet, og kartongen kan på forhånd dekoreres i flotte farger. En hyssing knytes fast i en fyrstikk i den ene enden, og den andre enden stikkes inn fra undersiden av bunnen med en nål for å gi et solid oppheng. Hyssingene må gjerne være litt lange. Ungene legger solsikkefrø i kartongene og en voksen smelter fettet i en kasserolle og heller det over frøene. Kartongene settes til avkjøling til fettet har stivnet og er da klare for å henges opp i trærne ved fôringsplassen. Som et alternativ kan en putte havregryn, brødsmuler, korn eller nøtter i noen meiseboller og se hvilke boller fuglene spiser først.

På nettstedet fuglevennen.no finner dere fuglebilder, informasjon om fugler og fuglefôring, mål på fuglekasser og mulighet til å stille spørsmål til en ornitolog. Dere kan registrere egne fugleobservasjoner ved fôringsplassen og aktiviteten i egne fuglekasser. Opplysningene som registreres på denne siden, legges inn i databasen til Miljolære.no. Da blir de også tilgjengelige for forskere og forvaltning i arts-kart, og slik kan barnehager og skoler være med og bidra til kunnskapsbasert forvaltning. Fuglevennen er et samarbeid mellom Norsk Ornitologisk Forening, Miljolare.no, Agder Naturmuseum og Høgskolen i Hedmark.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Mangfold i naturen
      • gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig
      • gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper
  • Etter 4. årstrinn
    • Mangfold i naturen
      • samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter
      • fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger
  • Etter 7. årstrinn
    • Mangfold i naturen
      • beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk

Nettressurser

(miljolare.no)
(fuglevennen.no)