Bruk av grubletegninger

Lærere og lærerutdannere kan bruke grubletegninger på mange ulike måter i mange ulike situasjoner.

De vanligste grunnene til å bruke dem er for å:

  • gjøre elevenes forestillinger og forståelse mer eksplisitte
  • utfordre og utvikle elevenes forestillinger og forståelse
  • illustrere alternative synspunkter
  • stimulere til argumentasjon og diskusjoner
  • hjelpe elever til å stille sine egne spørsmål
  • ha et utgangspunkt for å starte undersøkelser
  • fremme deltakelse og forsterke motivasjon
  • anvende naturfaglige forklaringer i dagliglivets situasjoner
  • ha et middel for differensiering
  • fremme språkutvikling og forståelse
  • utvide og forsterke aktiviteter
  • oppsummere et emne
  • gi en aktivitet til hjemmearbeid
  • fremme naturfaglige aktiviteter i det offentlige rom

Grubletegningene er laget for å fremme forståelse. De presenterer alternative synspunkter som kanskje ikke har vært framme i diskusjoner tidligere, og de passer både for lærere og for elever. Lærere og studenter synes de er verdifulle for å forsterke og utvikle deres egen naturfagforståelse, ved blant annet å stille spørsmål som de ikke hadde tenkt at de ville vurdere å tenke over. Derfor vil grubletegninger ikke bare avdekke hverdagsforestillinger og usikkerhet som elever har, men de kan bli brukt som et verktøy for å identifisere egne hverdagsforestillinger. Som et ledd i forberedelsene til undervisningen kan lærere bruke grubletegninger til å tenke gjennom sin egen forståelse.

Grubletegning om snømann. Grubletegning om snømann.