Argumentasjon i grubletegninger

Grubletegninger er illustrasjoner av personer som utrykker sine tanker om et naturfenomen. Grubletegningene er oversatt til norsk fra de engelske Concept cartoons som er utviklet av forskerne Brenda Keogh og Stuart Naylor. 

Utsagnene utrykker meninger som synliggjør både alternative forestillinger og en naturfaglig forklaring. Meningene uttrykkes med lite tekst, og dette kan være en fordel for lesesvake elever. Mange av utsagnene har utgangspunkt i hverdagsforestillinger og egne erfaringer som barn og voksne har om fenomener i naturen. Disse alternative forestillingene kan noen elever kjenne igjen. Det kan gjøre det lettere for dem å komme med sine forklaringer og argumenter på det de tror, selv om det strider imot naturfaglige ”korrekte” svar. Alle tegningene legger dermed opp til diskusjon mellom elevene ettersom utsagna er motstridende, og en argumentasjon må til for å komme nærmere en løsning / svar på problemet i tegninga.

Argumentering i grubletegninger

Her ser vi nærmere på argumenteringer i to grubletegninger; en om endring i vekt av fugleegg etter hvert som kyllingen utvikler seg og en om å se ei katte i et mørkt rom.

grubletegninger1

Situasjonen reiser spørsmål om bevaringen av masse, med en ekstra komplikasjon med stoffskifte i utviklingen av kyllingen. I dette tilfellet er utsagn C det riktige; ettersom kyllingen vokser vil noe av materialet omdannes til karbondioksid og vann for å frigi energi til vekst. Egget er porøst og karbondioksid og vanndamp kan forlate egget gjennom skallet og egget vil derfor bli lettere ettersom tiden går.

I utsagn A sier gutten at eggene vil bli tyngre. Hvorfor tror han det? En forklaring kan være at han har erfart at når noen vokser (dyr eller mennesker), blir de tyngre, og gutten vil dermed argumentere uti fra denne erfaringen. Jenta med langt hår i utsagn B mener eggene vil være like tunge; hva kan være hennes forklaring? Hennes forklaring kan for eksempel være at eggene er hele og ingenting kommer ut av eggene og heller ikke inn i eggene ettersom de er helt tette. Jenta i utsagn C mener eggene blir lettere. Hvordan vet hun det? Det kan for eksempel hende at hun har lest seg til dette, eller fått det med seg fra undervisning på skolen. Det kan også hende at jenta kommer fra et sted hvor en driver med eggsanking, hvor en ”sømmer” egga for å finne ut om de er ”strøpne”. Når vi ”sømmer” egg, sjekker vi egget ved å legge det i en bøtte med vann. Flyter egget, er det ”strøpent”, det vil si at egget er ikke ferskt lenger - det er i ferd med å utvikle seg til kylling. Synker egget er det ferskt nok til å spises. Ei jente med ei slik erfaring vil kunne argumentere med at egg blir lettere etter hvert som kyllingen utvikler seg, fordi de flyter. Det en ser her er at en grubletegning med tre forskjellige utsagn kan få fram elevers ulike erfaringer og kunnskaper, som en kan bygge videre på. En får i gang en diskusjon over et tema som en kanskje ikke har tenkt på. Elever må høre andres argumenter og må selv argumentere for sitt eget syn. Elevene vil oppleve at alle svar ikke kan være like riktige og det oppstår et ønske om å løse problemet. Her kan forskerspiren komme inn, og elever kan være med å foreslå hvordan en kan finne ut av dette (eksperimentere med egg, hente inn fakta om egg/kyllingutvikling i egget…). Elever må dermed samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i tekstene og videre argumentere med nye kunnskaper.

grubletegninger2

Også i denne grubletegninga kan en tenke seg at elevene har ulike erfaringer og kunnskaper og dermed argumenterer veldig forskjellig. Flere elever har nok vært ute og kjørt i mørke og sett lyset fra katteøynene. Andre har kanskje erfaringer med at noe som er hvitt, ses lettere i skumring/mørke enn det som har andre farger. I hverdagen snakker vi også om at det blir lysere når det er snø ute. Dette gjør vi uten å si at snøen reflekterer mesteparten av lyset. Andre igjen har erfaringer med reflekser og vet at de er viktige fordi de ”lyser” i mørket, ikke alle har erfart/lært at det må være en lyskilde for at refleksen skal sende lys tilbake. Det viktige her blir å få fram elevers kunnskaper for å kunne bygge videre på dem eller endre dem i tråd med naturvitenskapelige forklaringer. Denne tegninga kan for eksempel brukes i undervisninga som en start om lys og refleksjon, som utgangspunkt for uttesting/gjøre forsøk eller en kan bruke den som en test for å se om elever etter en undervisningsøkt kan overføre kunnskaper om lys til en hverdagssituasjon.

Grubletegningene - muligheter

Grubletegningene tar utgangspunkt i hverdagssituasjoner som ikke nødvendigvis ligner naturvitenskap slik den framstilles i skolen. Slik sett kan tegningene ha overføringsverdi fra hverdagssituasjonen til å se verden med ”naturfagbriller” - lære det naturfaglige språket. Selv om noen av utsagna strider mot det naturvitenskapelige mest korrekte, kan de stimulere til faglige diskusjoner og få fram elevers tanker og ideer.

Selv har jeg gode erfaringer med bruk av grubletegninger som ”idekilde” når jeg bruker handdukker i naturfagundervisningen. Flere lærere har også gitt uttrykk for at grubletegningene er en god ressurs som gir dem ideer til faglige diskusjoner i naturfag. Lærere er også positive til at en gjennom de ulike utsagna får et innblikk i hvilke hverdagsforestillinger elever kan ha, som en kan bygge videre på i læringssituasjoner.

Forskning og grubletegninger

Grubletegningene kan være en strategi for å lære naturfag, men det finnes lite forskning på området. Hvordan brukes grubletegningene i undervisningssituasjoner og hvordan er læringsutbytte? Ettersom det er lite forskning, ønsker Naturfagsenteret uttesting av grubletegninger i ”egen” praksis (fra undervisningssituasjoner). For dere som er interesserte, er det mulighet for forskningssamarbeid med Naturfagsenteret.

Er del av

Læringsressurs

Nettressurser

(millgatehouse.co.uk)