Hopp til hovedinnhold

Berggrunn og vannkvalitet

Kalkholdig berggrunn og jord nøytraliserer sure stoffer i nedbøren i stor grad. I områder med kvartsrik berggrunn og tynt dekke av jord som har liten bufferevne, blir lite av nedbørens surhet nøytralisert, og vatnet i vassdrag blir også surt.

Berggrunn og fiskedød

For fisken i elver og innsjøer spiller surhetsgraden i vatnet en stor rolle. I deler av Norge som har fått mye syre med nedbøren, og som samtidig har berggrunn og jord som ikke er i stand til å nøytralisere surheten, har vatnet i mange år vært for surt til at ørret kan leve der. Mange steder har elver og vatn blitt kalket for å holde høg nok pH i vatnet til at ørreten og dens byttedyr kan leve der. Grunnen til at særlig ørretyngelen får problemer i surt vatn, er at det er mye aluminium oppløst i vatnet når pH er låg. Aluminiumionene skader hjellene på fisken, slik at den ”kveles” av mangel på oksygen.

Berggrunn og drikkevatn

Mange i Norge får drikkevatn fra borebrønner i fjell. Det kjemiske innholdet i vatnet i disse brønnene blir preget av mineralsammensetningen i berggrunnen som vatnet hentes fra.

Et visst innhold i drikkevatnet av de vanlige grunnstoffene i mineralene er en fordel. Særlig er det gunstig med mindre aluminium og mer kalsium oppløst i grunnvatnet enn det som er i overflatevatn de fleste steder.

Fluor fins i mineralet flusspat, noen ganger også i apatitt og andre mineraler. Et innhold på opp til 1 mg fluor per liter vatn kan være gunstig for å motvirke tannråte. Men det er en fordel å kjenne til fluorinnholdet i grunnvannet. Der fluorinnholdet i drikkevannet er høgt, bør barn ikke bruke fluortabletter i tillegg.