Undervisningsopplegg

Passer for

  • ungdomstrinn 8-10
  • vg1

Tidsbruk

  • 3–4 timer

Grøt kokt på vitenskapelig vis

I dette undervisningsopplegget kan elevene ta del i en for lengst avsluttet strid som raste i norske medier på 1860-tallet, men der siste ord fremdeles kanskje gjenstår å bli sagt. Den vekket engasjement da og kan forhåpentligvis engasjere også i dag.

Elevene skal lage grøt, vurdere argumenter og undersøke egenskaper ved grøt. Ikke minst er det en god anledning til å kose seg med en porsjon vassgraut. Dette utforskende naturfagopplegget er særlig yrkesrettet for elever på restaurant- og matfag (Vg1), men vil også være egnet i studieretningsfag som teknologi og forskningslære.

FYR_grautstriden_evt

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

  • Kosthald og livsstil
    • Kosthald og livsstil
      • lage tradisjonsmat frå ulike område i Noreg og mat frå ulike kulturar, og drøfte kva måltidet har å seie som kulturberar
  • Råstoff og produksjon
    • Råstoff og produksjon
      • gjere greie for råvarer, mat og drikke som inngår i restaurant- og matfaga, næringsinnhald, eigenskapar og bruksområde
      • følgje og justere reseptar og rekne ut mengder og kostnader

Læreplan i mat og helse

  • Etter 10. årssteget
    • Mat og livsstil
      • planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
    • Mat og kultur
      • gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk
      • skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

Læreplan i naturfag

  • Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram
    • Forskerspiren
      • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder
    • Ernæring og helse
      • beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen
      • gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene
      • forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen
  • Etter Vg1 - yrkesfaglige utdanningsprogram
    • Forskerspiren
      • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder
    • Ernæring og helse
      • beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen
      • gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene
      • forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen

Materialer og utstyr

  • kjøkken med utstyr til å koke grøt
  • kaliumjodid
  • reagensglass
  • dråpeteller
  • amylase
  • kiwi eller ananas

 

Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • amylaser
    enzymer som bryter ned karbohydrater (polysakkarider og disakkarider) i mindre sakkarider
  • denaturering
    når et protein får endret opprinnelige form etter å ha blitt utsatt for varme, høy/lav pH eller høy konsentrasjon av salt. Enzymet mister da dermed også sin funksjonsevne.
  • enzymer
    proteiner som styrer nesten alle kjemiske prosesser i levende celler. Enzymer virker som katalysatorer, altså at de får kjemiske reaksjoner til å gå lettere.
  • fordøyelse
    mekanisk og kjemisk nedbryting av maten når den går gjennom fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmen. De nedbrutte næringsstoffene tas opp av kroppen og utnyttes i stoffskiftet og til oppbygging.
  • karbohydrater
    energirike organiske stoffer som er viktig energikilde for kroppen
    I mat omfatter karbohydratene kostfiber, stivelse og ulike sukkerarter.
  • næringsstoffer
    kjemiske forbindelser og grunnstoffer som kroppen trenger å vokse og for å få energi.
  • proteaser
    enzymer som spalter proteiner/peptidkjeder til mindre peptidkjeder
  • proteiner
    stor gruppe store molekyler som har ulike funksjoner i kroppen, slik som byggestein, næring og som enzymer
    De er bygd opp av en eller flere foldete og spiralsnodde kjeder av aminosyrer.
  • påvisning
    kjemiske reaksjoner som brukes for å bekrefte eller avkrefte at bestemte stoffer er tilstede
  • spalting
    oppdeling av stoffer i mindre bestanddeler
  • stivelse
    En type karbohydrat bestående av lange kjeder av monosakkaridet glukose. Fungerer som energilager for mange planter.

Forskerspirebegrep

  • hypotese
    en mulig forklaring som kan bli testet i en undersøkelse
  • naturvitenskap
    studiet av verden gjennom observasjoner og undersøkelser
  • observere
    å bruke sansene til å få informasjon om noe
  • sammenligne
    å se etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
  • slutning
    noe du kommer fram til ved å bruke bevis
  • undersøke
    å studere eller prøve å finne ut mer om noe
  • utforske
    å studere eller prøve å finne ut mer om noe