1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).

2. Les artikkelen om marsmysteriet og skriv den ut til hvert elevpar. Vi anbefaler i utgangspunktet versjonen oversatt til norsk for elevene.

Bevis forskerne fant:

• Funnet lignet en bakteriecelle eller noe annet levende.
• Størrelsen på funnet var 80 μm langt og 60 μm bredt, dette er større enn de fleste bakterier på jorda, men på størrelse med encella organismer med kjerne.
• Inneholder jern og andre mineraler.

Slutninger de trakk basert på bevisene:

• Mest sannsynlig er den dannet av geologiske prosesser, ikke biologiske.
• Funnet er antagelig dannet når stoffer ble fylt inn i en blære (som en gassboble) i steinen.
• Kan ikke utelukke at noe levende har vært involvert i å lage strukturen, men det er veldig usannsynlig at strukturen selv var en organisme.

Se gjerne også på den opprinnelige forskningsartikkelen

3. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen, hvis du vil bruke den.

4. Skriv ut elevarket med venn-diagrammet til hvert elevpar.

5. Sjekk om alle spørsmålene som elevene hadde på elevarka i økt 2 er kommentert og besvart. 

6. Skriv ut begrepslapper til to og to elevpar. Klipp ut lappene, laminer dem om du vil og legg dem i en konvolutt.

La alle cellemodellene stå til utstilling. 

Gjette hvilken celletype modellen viser. La hver gruppe etter tur vise fram cellemodellen sin (uten tekstplakaten). Be alle tenke gjennom hvilken celletype de tror modellen viser. Ta en håndsopprekning på de som tror at det er en dyrecelle osv. Spør til hver modell: Hva var det som gjorde at dere så hvilken celletype det var? Be noen begrunne hvorfor de mener at modellen viser denne celletypen.

Presentere tekstplakat. Be deretter elevene legge på tekstplakatene til sin modell, og la elevene gå rundt for å se på alle modellene og lese tekstplakatene. Eller la gruppene etter tur vise fram og fortelle om sin tekstplakat, eventuelt vise film hvis de har laget det.

Vurdere modellene i plenum. Repeter at alle modeller har sine styrker og svakheter. Be elevene se på alle cellemodellene. Spør: På hvilke måter ligner de ulike modellene ordentlige celler? Hva viser modellene og hva viser de ikke? Spør om det er noen av modellene som viser at cella har en tredimensjonal form. Presiser at modeller som er i 2D viser et tverrsnitt av cella (cella er ikke flat). Be elevene trekke fram andre eksempler på hva egne og andres modeller viser og hva de ikke viser. Få fram at cellemodeller ikke er direkte kopier av celler, men brukes for å forenkle de komplekse cellene og for å uttrykke hvordan cellene fungerer. Presiser også at elevene nå har sammenlignet ulike modeller og vurdert hva de ulike modellene viser og hva de ikke viser. 

Del ut elevark 11: Sammenligne funnet i meteoritten med celler. 

Ark 1 i PowerPoint. Si: Nå skal dere sammenligne funnet i meteoritten med celler. Dere skal bruke et venn-diagram der dere i den ene sirkelen skriver alle observasjonene deres om celler og i den andre sirkelen observasjonene deres om meteorittfunnet. Like observasjoner plasseres i feltet i midten. 

La elevene arbeide individuelt først. Si: Nå skal dere konkludere om dere mener at funnet i meteoritten er spor av noe levende eller ikke.  

Ark 2 i PowerPoint. Be elevene bruke disse spørsmålene som utgangspunkt for å forberede seg individuelt på å begrunne påstanden sin:  

• Forklar hvorfor du tror at ...
• Hva er beviset ditt for det?
• Hvordan støtter beviset forklaringen din?
• Hvordan kan du bli enda sikrere?

Elevene skal så to og to fortelle hverandre hva de har konkludert og bruke bevis for konklusjonen sin. Ha en felles oppsummering der du spør enkelte elever hvilken konklusjon de hadde og hva som var bevisene for denne konklusjonen. Spør i plenum: Var dere enige eller uenige? Her er ikke poenget at alle skal være enige, men at de kan bruke bevis for å begrunne konklusjonen sin.

Før lesing

Si: Nå skal vi lese en artikkel som forteller om forskningen som er gjort på meteorittfunnet. Det blir spennende å se om de har funnet ut det samme som dere. 

Si: Forskerne trekker slutninger basert på bevis, slik som vi har gjort. Til slutt samler de seg om en konklusjon som sammenfatter det de mener at de har funnet ut. Leseoppdraget er å finne ut hva som er forskernes konklusjon. Poengter at det ikke er nødvendig å forstå alt i artikkelen.

Under lesing

Velg om elevene leser artikkelen hver for seg eller om du leser høyt mens de følger med i teksten.

Be elevene streke under setninger som sier noe om hva forskerne fant ut.

Etter lesing

Be elevene diskutere hva som er bevis og hva som er slutningene forskerne trekker basert på bevisene.

En ekstra utfordring er å be elever skrive en kort oppsummerende tekst om meteorittfunnet som både har med deres egen konklusjon og forskernes.

Sjekk at alle spørsmålene som elevene hadde på elevarka i økt 2 er kommentert og besvart.

Spør: Hva har dere lært gjennom hele dette opplegget? Bruk tenk-par-del .

Minn eventuelt elevene på viktige stikkord som:

• celle
• system
• modell
• bevis

Spill ordforklaringsspill (à la Alias): Fortell at de skal bruke begrepene de har jobbet med. La for eksempel to og to elevpar spille mot hverandre. Forklar at en elev av gangen skal trekke begrepslapper og prøve å forklare til den/de andre på laget, så mange begrep som mulig i løpet av ett minutt. Lappene som gjettes riktig skal samles i en bunke, mens lapper som den/de andre ikke klarer å gjette, skal legges tilbake. Etter ett minutt er det det andre lagets tur. Dette gjentas til alle lappene er brukt opp. Det er om å gjøre å samle flest mulig lapper. For hver runde må lagene bytte på hvem som forklarer. Del ut begrepslappene og la elevene sette i gang. 

Nå kan cellemodellene spises!