Modell for eksternt samarbeid

Det første læreren bør gjøre er å velge et overordnet tema for samarbeidet. Hvilke arbeidsplasser finnes i nærheten som jobber med noe som kan være relevant?

I møte med samarbeidspartneren blir gjerne temaet justert ut fra hvilke hvilke prosjekter eller problemstillinger arbeidsplassen jobber med nå. Er det kanskje områder arbeidsplassen kunne tenke seg å få innspill fra elevene på eller noe de ønsker hjelp til? 

Temaet skal altså være interessant både for læreren, samarbeidspartneren og elevene. Samtidig skal det være relevant for læreplanen i ett eller flere av realfagene.

Når temaet er bestemt, og samarbeidspartneren er på plass, er neste trinn i modellen at læreren og samarbeidspartneren skal diskutere seg fram til et reelt oppdrag elevene skal løse. Et oppdrag bør følge disse fem kriteriene for å fungere etter hensikten:

• Samarbeidspartneren er avsender av oppdraget og mottaker av elevenes løsning
• Oppdraget ligner på problemstillinger som samarbeidspartneren jobber med
• Oppdraget viser hvordan realfag brukes i arbeidslivet og at realfag har en nytteverdi for samfunnet
• Oppdraget krever at elevene anvender kunnskaper og ferdigheter i realfag (de kan ikke bare «google» svaret)
• Oppdraget åpner for at elevene kan gjøre egne valg

Innholdet i og formuleringen av oppdraget, og hvordan dette presenteres for elevene, påvirker elevenes motivasjon. I dokumentet Formulering av oppdrag (SETT INN LENKE) har vi satt opp noen punkter vi har sett at det er lurt å ha med i oppdragsteksten. Du kan også fritt bruke oppdragene som ligger på nettsiden vår.

Hvorfor oppdrag?

Oppdraget kan gjøre det lettere å skape sammenheng mellom det som skjer i og utenfor klasserommet og legger samtidig til rette for at elevene må delta aktivt i undervisningen. Andre fordeler med oppdrag er at realfag på skolen kobles til reelle utfordringer i samfunnet, noe som kan føre til at elevene ser nytteverdien av realfag og at undervisningen oppleves mer meningsfull og relevant. For å oppnå disse fordelene er det viktig at oppdraget brukes aktivt i undervisningen og knyttes til det elevene jobber med i timene.

Når oppdraget er bestemt, bør læreren avdekke hva elevene trenger av kunnskaper og ferdigheter for å løse oppdraget. Dette danner grunnlaget for å utforme selve undervisningsopplegget. Jo mer konkret man klarer å beskrive kunnskapene og ferdighetene, jo tydeligere ser man hvilke aktiviteter elevene bør gjennomføre.

Kunnskaper

Med kunnskaper menes sentrale begreper, prinsipper, faktaopplysninger o.l. som elevene må kunne for å løse oppdraget.

Ferdigheter

Med ferdigheter menes oppgaver elevene må kunne utføre for å løse oppdraget. Dette kan for eksempel være å samle inn ulik type informasjon, registrere og analysere data eller argumentere for valg de tar underveis. I tillegg må elevene kunne presentere løsningen sin på en hensiktsmessig måte.

Etter at læreren har satt opp hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene trenger, bør det vurderes om disse samsvarer med det man ønsker at elevene skal lære. Dersom svaret er nei må læreren gå tilbake og justere oppdraget.

Når man er fornøyd er det viktig at læreren selv går igjennom oppdraget og tenker over hva en god løsning bør inneholde og hvilke kriterier som skal brukes for å vurdere elevenes kompetanse. Dette må diskuteres med/gjøres kjent for elevene.

Når oppdraget er på plass, og nødvendige kunnskaper og ferdigheter er beskrevet, er det på tide å konkretisere hvordan samarbeidspartneren skal bidra inn i undervisningsopplegget.

Det er viktig å snakke med samarbeidspartneren om hva som er det spesielle med arbeidsplassen. Hva kan de tilby elevene som ikke skolen kan? Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet til vanlig? Det er disse bidragene vi ønsker å dra fordel av for å øke elevenes motivasjon og læring.

Eksempler på hva samarbeidspartneren kan bidra med:

• Skaffe autentiske data, tallmateriale etc. som elevene kan jobbe med
• Veilede elevene mens de jobber med en løsning på oppdraget
• Låne bort utstyr, objekter etc. som skolen ikke har selv
• La elevene besøke arbeidsplassen
• Stille med ansatte som kan fungere som rollemodeller for utdanningsvalg og karriere

I en idéfase er det naturlig å lufte mange ulike bidrag, men det er viktig å tenke gjennom hva elevene faktisk trenger for å kunne løse oppdraget.

Når læreren har jobbet seg gjennom de fire første punktene i modellen er rammen for undervisningsopplegget på plass, og man kan starte planleggingen av selve undervisningsopplegget.

Kunnskapene og ferdighetene beskrevet i punkt 3 legger grunnlaget for å planlegge de ulike aktivitetene elevene skal gjennomføre. Hvilke aktiviteter trenger elevene å ta del i for å kunne løse oppdraget? Gjennom hvilke aktiviteter skal elevene få vist hva de forstår slik at de kan veiledes underveis? Hvilke aktiviteter bør gjøres i klasserommet og hvilke bør gjøres utenfor? Hva bør gjøres i samarbeid med partneren? 

Elevene må få nok tid til å jobbe med oppdraget. Hvor mye tid kommer an på hvor krevende oppdraget er for elevene og hvor mye læreren og samarbeidspartneren forventer av elevenes løsning. Uavhengig av oppdragets omfang kan det være nyttig å dele undervisningsopplegget inn i ulike faser:

• Fase 1: Samarbeidspartneren introduserer oppdraget for elevene. Elevene setter seg inn i hva oppdraget betyr – hva er det egentlig de skal gjøre, og hva trenger de da å lære?
• Fase 2: Elevene jobber med ulike aktiviteter i og utenfor klasserommet for å tilegne seg kunnskapene og ferdighetene de trenger for å løse oppdraget 
• Fase 3: Elevene anvender det de har lært til å utforme og presentere sin løsning på oppdraget

Aktiviteter som bygger forståelse

De ulike aktivitetene elevene skal gjennomføre må utfordre dem utover å memorere faktakunnskap eller kopiere svar fra lærebøker og internett. For å sette elevene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter er man avhengig av at aktivitetene bidrar til å bygge elevenes forståelse. Et kontrollspørsmål læreren bør stille seg er: Kan elevene gjøre aktiviteten uten å forstå?

Det har vist seg at aktiviteter som bidrar til at elevene forstår noe nytt karakteriseres av at de får elevene til å gjøre en eller flere av følgende tankeprosesser (Ritchhart, Church & Morrison, 2011):

• Observere nøye og beskrive det som er der
• Bygge forklaringer og tolkninger
• Resonnere basert på bevis (evidens)
• Gjøre koblinger
• Vurdere ulike synspunkter og perspektiver
• Fange essensen og formulere konklusjoner
• Undre seg og stille spørsmål
• Avdekke kompleksitet og gå i dybden

Denne listen med tankeprosesser kan derfor brukes som et verktøy for å sjekke om aktivitetene som planlegges legger til rette for å bygge forståelse. En mer utfyllende beskrivelse av tankeprosessene og hvordan du kan planlegge aktiviteter som bidrar til å bygge elevenes forståelse kan du lese her. 

Modellen for eksternt samarbeid er basert på teoretiske perspektiver og studier, samt erfaringer og forskningsresultater fra en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter. Under er referanser til utvalgte artikler og bøker for de som vil lese mer om undervisning på andre læringsarenaer, samarbeid med arbeidslivet og bakgrunnen for modellen.

Litteraturliste