Diskusjonsoppgave

Passer for

  • ungdomstrinn 8-10

Rullebrett

Diskuter utsegnene i grubleteikninga om kva krefter som verkar på eit rullebrett, og finn ut kva du meiner.

Faglig forklaring

Det kan kanskje høyrast rart ut at ein gjenstand blir verande i ro sjølv om det verkar krefter på han. Dersom vi tenkjer oss at to like krefter dreg kvar sin veg, vil gjenstanden framleis liggje i ro.

Det kan verke sjølvmotseiande, men ein gjenstand fortset den rettlinja rørsla si sjølv om det ikkje verkar nokre krefter i rørsleretninga. At det ikkje verkar nokre krefter i rørsleretninga, betyr at det heller ikkje verkar nokon friksjon som bremsar rørsla. Dersom rørsla ikkje blir bremsa opp, vil ein gjenstand som er i rørsle fortsetje rørsla rett framover. I situasjonen med rullebrettet er det luftmotstand som får brettet til å stoppe opp, men det er friksjonen frå bakken mot hjula som gjer at hjula rullar; utan friksjon ville hjula glidd. Jenta på rullebrettet skuver på brettet når ho har beinet i bakken, men det verkar inga skuvekraft i rørsleretninga når ho står oppe på brettet mens det rullar (då er det berre friksjonen som verkar i rørsleretninga).

Kommentarer/praktiske tips

Situasjonen på biletet kan undersøkjast ved å skuve til gjenstandar slik at dei begynner å trille eller gli. Elevane kan utforske effekten av å skuve med stor og lita kraft og sjå at gjenstanden trillar eller glir lengre dersom skuven er kraftig. Ved å skuve på ein gjenstand på forskjellig underlag, kan elevane utforske effekten av stor og liten friksjon.

Grunnleggende ferdigheter

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Elevar er vanlegvis ikkje gode lyttarar, og det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

  • Del klassa inn i grupper på tre elevar.
  • Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
  • Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
  • Elev 3 skal summere opp.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon