Forsøk og praktisk arbeid

Hvor

  • Ute

Passer for

  • barnetrinn 1-2
  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7
  • ungdomstrinn 8-10
  • fysikk 1
  • fysikk 2

Husker I

Aktivitetene i huskene på lekeplassen, enda så enkle de er, inneholder massevis av fysikk. Når elevene har forstått huskens bevegelser, har du ikke bare lagt et godt fundament for forståelsen av Newtons lover, men også for andre områder innen fysikken.

Start aktiviteten med et tankeeksperiment. Tenk igjennom hva som skjer, hvordan og hvorfor det skjer, FØR dere går igang med aktivitetene. Elevene kan lage sine egne hypoteser og finne måter for hvordan de selv kan undersøke om de er gode hypoteser eller ikke.

Sett deg i husken og "ta fart". Lukk øynene et øyeblikk og kjenn vekslingen mellom fram og tilbake, tung og lett.

  • Når kjenner du deg lett?
  • Når kjenner du deg tung?

Dra ut hver deres huske, like langt og slipp dem samtidig.

Hvis lekeplassen har mer en én huske, kan du sette to husker i sving samtidig. To elever går sammen og drar ut hver sin huske like langt og slipper dem samtidig.  

  • Fortsetter huskene å huske sammen?

Å huske sammen på denne måten, når huskene svinger i takt,  kalles av og til for å tvillinghuske.

  • Kan du tvillinghuske med en tom huske? Klarer du det når du bare lar husken svinge, uten at du selv gjør noe for å opprettholde svingingen?
  • Kan du tvillinghuske stående med en tom huske? Klarer du det når du bare lar husken svinge, uten at du selv gjør noe for å opprettholde svingingen?

To elever går sammen og drar ut hver sin huske, men ikke like langt. Huskene slippes samtidig.

  • Kommer de tilbake samtidig? Hvis ikke, hvilken huske kommer tilbake først, den som ble dratt lengst ut, eller den som ble dratt kortest ut?

Nå kan to elever prøve å tvillinghuske med hver sin huske. De må bruke kropp og bein slik at huskene får fin fart. Når elevene får til å tvillinghuske, skal de slutte å bruke kroppen og beina på likt, slik at utslagene huskene gjør blir mindre og mindre.

  • Fortsetter huskene å tvillinghuske når begge sitter?
  • Hva skjer hvis den ene eleven sitter og den andre står?

 

Barn som husker sammen - tvillinghusking.

Faglig forklaring

Når du sitter på husken, kan du kjenne presset fra husken på deg mot baken og baksiden av lårene dine. Husken virker på deg med en kraft. Samtidig virker tyngden på deg. Du er med andre ord utsatt for to krefter. Så lenge husken er i ro, er disse kreftene like store. Tyngden din forandrer seg ikke, den er konstant. Når du har fått fart på husken, vil kraften fra husken på deg variere med farten. Dette kan du kjenne ved at presset fra husken på deg blir større og mindre. Når farten øker, øker presset fra husken på deg. Når farten minker, minker presset fra husken på deg. Når kraften øker, føler du deg tyngre på grunn av farten. Når kraften minker, føler du deg lettere.

Tyngden din har ikke noe å si for farten til husken, men det krever mer kraft å dytte eller dra ut en huske med en tung person like langt som en huske som er tom. Derfor kan en tung og en lett person  tvillinghuske sammen uten å gjøre noe for å opprettholde svingningen,  en liten stund.  Ved å tilpasse hvor mye man tar i går det helt fint å tvillinghuske med en tom huske eller med venner. Se bildet av barna. Større barn kan prøve å tvillinghuske uten å bruke kroppen eller beina. Hvis man ikke gjør noe for å opprettholde svingningen, vil utslagene blir mindre og mindre og husken vil etter hvert stoppe helt opp. Dette skyldes luftmotstand og friksjon i opphengspunktene. Ved hvert utslag stjeler luftmotstanden og friksjonen litt av energien slik at utslagene blir mindre for hver gang.   Elevene oppdager at utslagene blir fortere mindre for en som står enn for en som sitter og at de også blir fortere mindre for en tung enn for en lett person. Luftmotstanden er større for en som står enn for en som sitter og  friksjonen er større for en tung enn for en lett person.

 

Kommentarer/praktiske tips

En huske fungerer som en pendel, se aktiviteten Husker II.  For små utslag, mindre enn ca. 20 grader, har ikke utslaget noe å si for tiden det tar for huskene å komme tilbake til utgangspunktet. For større utslag, vil den husken som er trukket lengst ut bruke mindre tid. Man kan fundere over hvorfor det er slik. Husken som er trukket lengst ut har jo lengre vei å gå? Men fartsøkningen som følge av den bratte banen er stor nok til at husken bruker kortere tid.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 2. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert
  • Etter 7. årstrinn
    • Forskerspiren
      • formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
  • Etter 10. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon
      • gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt

Materialer og utstyr

to husker

Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • Friksjon