Forsøk og praktisk arbeid

Passer for

  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7

Værvarsel

Følg med på værvarslene i media i flere dager.

  1. Finn værvarselet for området hvor skolen din ligger for neste dag. Bruk nettstedet til en avis, en TV-stasjon eller kartiskolen.no og yr.no.
  2. Klipp og lim inn værvarselet i en digital værbok. Bruk symboler og begreper som dere finner på nettsidene. Oppgi hvilket nettsted dere har brukt.
  3. Lag en digital presentasjon av værvarslet for hver dag.
  4. Sammenlign værvarselet med en gruppe som har fulgt et annet nettsted. Hvor godt stemmer de overens? Hva kan grunnen være til at de avviker noe?
  5. Gjør samme oppgave noen dager fremover.
Værvarsel fra Storm Weather Center Værvarsel fra Storm Weather Center Værvarsel fra yr.no Værvarsel fra yr.no

Faglig forklaring

Om værvarsling

For å lage et værvarsel må meteorologene ha best mulig værobservasjoner for et meget stort område til samme tid. Derfor er det hundrevis av observasjonspunkter bare i Norge. Slik er det i de fleste andre land også. Observasjonene må gjøres flere ganger i døgnet. Når man gjør observasjoner måler man blant annet temperatur, nedbør, lufttrykk, fuktighet, vindstyrke, vindretning, vanndamp ogskyer. Meteorologene får også observasjoner fra skip, fly og værballonger. Alle målingene sendes inn til noen av verdens kraftigste datamaskiner. Her beregnes været matematisk ved hjelp av naturlover og digitale terrengmodeller. Ut fra disse beregningene får meteorologene flere værkart (se eksempler: yr.no/verkart) som forteller hvordan været er nå i hele observasjonsområdet, og hvordan det sannsynligvis vil bli de nærmeste dagene. På yr.no kan vi hente værvarsel for mer enn syv millioner steder i Norge og hele verden for mange dager fremover. Det er bare mulig fordi datamaskinene gir svaret ut fra værkartene de selv har laget. Når vi hører meteorologene presentere varslet på TV eller i radio, eller vi leser tekstvarslet på yr.no, har meteorologene brukt sine fagkunnskaper og erfaringer til å vurdere værkartene fra datamaskinene og informasjon fra blant annet satellittbilder (yr.no/satellitt) og radarbilder (yr.no/radar). Derfor er slike varsler sikrere (har mindre usikkerhet) enn de som kommer direkte fra datamaskinene. Varslene er sikrest for de nærmeste dagene. Nedbør er vanskeligst å varsle. Etter syv dager kan man egentlig ikke si noe særlig sikkert om nedbør. Usikkerhet i temperaturvarsler er +/-2 grader for neste dag. For et syvdagers varsel er uskikerheten +/-3 grader, og for tidagersvarsel +/- 3,5 grader.

Kommentarer/praktiske tips

Ulike gruppene bør bruke ulike kilder for å finne værvarsel. Hver dag kan en gruppe plukkes ut til å presentere varslene. Presentasjonen bør være muntlig med støtte av en digital presentasjon.

Spørsmål til diskusjon:

  • Hvorfor kan værvarsel fra to nettsteder være forskjellige?
  • Hvorfor hender det at et værvarsel stemmer bra eller stemmer veldig dårlig?

 

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Forskerspiren
      • innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene
    • Fenomener og stoffer
      • registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk
  • Etter 7. årstrinn
    • Forskerspiren
      • bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid

Nettressurser

(kartiskolen.no)
(yr.no)