Den samiske stjernehimmelen

I den samiske tradisjonen er stjernehimmelen en kosmisk jaktscene. I mørketiden og med et liv i nær kontakt med naturen, har samene fått et bevisst forhold til stjernehimmelen. Samene har levd av reinsdyr og jakt, og samenes stjernebilder gjenspeiler dette. Vi finner igjen reinen, jegere og jaktredskaper blant stjernene på himmelen.

Det viktigste samiske stjernebildet er Sarvvis - reinokse/villrein/elgokse (nordsamane: reinokse, villrein eller elg, sørsamene og østsamene: elg). Sarvvis er et stort stjernebilde som tilsvarer mange greske stjernebilder. De takkete hornene tilsvarer stjernebildet Kassiopeia og beina utgjør stjernebildene Perseus og Kusken.

Fávdna, stjernen Arcturus, er en av jegerne som jakter på Sarvvis. Fávdna bruker pil og bue i jakten og buen kalles Fávdnadávgi.Den utgjør håndtaket i Karlsvogna og er alltid rettet mot Sarvvis.

Andre jegere er de tre brødrene Gállábártnit. De finner du igjen som Orions belte i gresk mytologi. De er kjent for sine skyteferdigheter og himmelvelvingens beste skiløpere. Med seg har de kniv, spyd og gryte som du finner igjen som de tre stjernene under Orions belte.

Faren til Gállábártnit heter Gállá og er Sirius, den mest lyssterke stjernen på vår himmel.

Boares Áhkku er en gammel kone med en hundeflokk. De utgjør til sammen det greske stjernebildet Pleiadene. De har som oppgave å skremme Sarvvis og har med seg en gryte for å koke reiskjøttet i.

Čuoigit er to skiløpere som prøver å skremme Sarvvis mot Fávdna. Skiløperne er stjernene Castor og Pollux i Tvillingene fra Dyrekretsen.

Det samiske navnet på Polarstjernen er Boahji. Det betyr naglen som holder himmelen oppe (himmelnaglen). Den finnes alltid på samme sted uavhengig av de andre stjernene bevegelse, og har fått en spesiell rolle i den kosmiske jaktscenen.

Jaktscenen

Selve jaktscenen begynner tidlig på kvelden hvor jegerne kommer til syne på himmelvelvingen en etter en. Fávdna står klar med buen Fávdnadávgi og sikter på Sarvvis, mens de andre jegerne, skiløperne og kona prøver å hjelpe til slik at Fávdna kommer i skuddhold. Fávdna har spendt buen, men tør ikke skyte for mellom ham og Sarvvis står Boahji, himmelnaglen. Hvis den blir truffet, vil himmelen falle ned og alt liv på jorden vil opphøre. I løpet av en natt med intens jakt må de innse at Sarvvis er vanskelig å ta. En etter en må jegerne gi seg, Gállá først og sistemann er Fávdna. Slik fortsetter Sarvvis sin beiting inn i morgendagen.

Samene har i mørketida brukt kunnskapen om stjernenes sin systematiske bevegelse på himmelen både som klokke og kompass.

Kilde: Sara Gaup Vars: Den samiske stjernehimmlelen, Ikke en stjerne tapt. Atronomi 4/01

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 4. årstrinn
    • Fenomener og stoffer
      • gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, og gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon

Er bakgrunnsstoff for