DNA-analyser

Analyse av DNA-profiler er standardprosedyre i kriminalsaker og andre saker der det er behov for å identifisere personer.

Vi har rundt 3 millioner basepar i arvestoffet vårt. Mer enn 99,5 prosent av dette varierer mellom mennesker. Områder som varierer spesielt mye brukes i analysene. Disse områdene ligger utenfor genene og er derfor ikke koblet til egenskaper hos oss.

Alle personer har en unik DNA-profil. Analyse av DNA-profiler er derfor et svært kraftig verktøy for å identifisere personer i etterforskning av kriminalsaker, ved store ulykker, i immigrasjonssaker og i farskapssaker. DNA-analyser brukes for å finne slektskap mellom mennesker.

På et åsted finner man gjerne små biologiske spor som blod sæd, hår, spytt, bein og hud. Fra dette materialet kan vi isolere DNA selv fra ørsmå spor fordi vi i prinsippet kan kopiere opp DNA-et fra en enkeltcelle. Et ørlite biologisk spor på åstedet kan derfor være nok til å finne skyldige i en kriminalsak. DNA-profilen man får fra sporet på åstedet kan sammenlignes med DNA-profiler fra mistenkte eller DNA-profiler i et DNA-register. DNA-registeret inneholder nemlig DNA-profiler fra tidligere dømte personer eller fra spor på åsted.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i biologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

  • Biologi 2
    • Bioteknologi
      • gjere greie for framstilling av genetiske fingeravtrykk, og korleis dei kan brukast i rettsmedisin og i studium av slektskap mellom individ og grupper av organismar

Er bakgrunnsstoff for

Nettressurser

(bion.no)
Her kan du lese hvordan man bruker metoden og hvordan analysene utføres, samt om etiske problemstillinger og norsk lovgivning.