Hopp til hovedinnhold

Sikkerhet og etikk ved forsøk med blod

Praktisk arbeid som involverer bruk av elevenes eget blod, kan være spennende og motiverende. Men det er også etiske og praktiske aspekter man må vurdere før man gjør slike forsøk.

Frivillig å delta

Informer elevene om muligheten til å avstå fra å delta. Elevens blod er personlig, og det skal være frivillig å delta med eget blod. Det kan være mange grunner til å ikke ønske å bruke eget blod, som sykdom, bekymring for hva man kan finne og frykt for å stikke seg i fingeren. Mange reagerer også fysisk på blod. Dette må man ta høyde for og snakke med elevene om på forhånd, både i forhold til hva man gjør hvis man skulle reagere og at det ikke er flaut eller unormalt å eventuelt få en slik reaksjon. Et tips for å involvere alle elevene er å fordele oppgaver i gruppen, slik at elever som ikke tar blod av seg selv for eksempel noterer, tar bilder, leser instruks eller liknende. Dette kan bidra til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø.

Hygiene og avfallshåndtering

Blod kan inneholde smittestoffer som kan være farlige for både lærere og elever. Hygieniske tiltak ved forsøk med blod er viktig for å minimere risikoen for smitteoverføring. Ved å sørge for god hygiene og desinfeksjon av utstyr og hender, reduserer man sjansen for at noen blir utsatt for disse smittestoffene og viser at man tar elevenes trygghet på alvor.

Gul beholder for smittefarlig avfall. Foto Avfall fra forsøk med blod er risikoavfall som skal kastes i egen beholder for smittefarlig avfall og avhendes i henhold til gjeldende forskrifter for sortering og håndtering av farlig avfall. For å tydelig skille smittefarlig avfall fra annet avfall, bør beholderen være gul eller merket med gule symboler, og det må fremgå tydelig hva beholderen inneholder. Emballasjen må være egnet til formålet, slik at den både egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare.

Feilkilder og naturlig variasjon

Ønsker man for eksempel å teste blodtype, må man snakke med elevene om feilkilder. En test gjort av elevene på denne måten kan gi uriktige resultater, slik at ingen skal bli usikker på eget slektskap ut fra denne testen. Tilsvarende gjelder dersom man ser på blodceller i mikroskop. Ser cellene unormale ut, er det høyst sannsynlig forurensning av prøven, luftbobler eller andre feilkilder.  

Ønsker man å gjøre målinger av blodsukker, eller andre fysiologiske forsøk, er det greit å vite på forhånd om noen i klassen er diabetikere. Før forsøket er det viktig å snakke med elevene om naturlig variasjon i blodsukkernivå.

Rutiner ved praktisk arbeid med blod 

Gjør en risikovurdering av aktiviteten. I den kan du også notere hvor mange elever du tenker bør delta i forsøket for det praktiske arbeidet alltid blir forsvarlig gjennomført og at det blir en positiv opplevelse for elevene.

Når det kommer til rutiner rundt behandling av blod, kan dette være en grei metode:

  • Elevene skal bare jobbe med egne blodprøver.
  • Vask hendene grundig med såpe og tørk godt med engangs papirhåndkle før og etter aktiviteten.
  • Ha god avstand mellom elevene.
  • Desinfiser stikksted og ha plaster tilgjengelig.
  • Bruk sterile blodlansetter eller blodstikkere til engangsbruk.
  • Sett plaster på stikkstedet for å hindre blodsøl.
  • Blodstikkere, lansetter, objektglass og strips skal i beholderen for smittefarlig avfall og ikke kastes i restavfallet.
  • Hvis det kommer blod på benker eller utstyr skal du rengjøre og desinfisere området:
    • Ta på engangshansker.
    • Tørk flaten med engangsklut eller papir slik at alt synlig søl fjernes. Om nødvendig, fukt kluten eller papiret.
    • Desinfiser deretter flaten med 70 % etanol.
    • Kast brukte kluter og brukt papir i beholderen for smittefarlig avfall.
    • Vask hendene med såpe og vann.

 

Dette dokumentet er sist oppdatert 25.10.2024. Universitetet i Oslo kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjonen.