Elsikkerhet i naturfagrom

Når er strøm gjennom kroppen farlig?

Når strøm ledes gjennom en persons kropp, for eksempel fra hånd til hånd eller hånd til fot, kalles det strømgjennomgang eller elektrisk sjokk. Kroppen blir en del av strømkretsen, og da er strømstyrke og strømvei avgjørende for skadegraden. Blir strømmen sterkere enn 30 mA og går gjennom hjerteområdet, kan det gi hjerteflimmer. Dette er en livstruende tilstand. Selv en strøm på 6 mA kan føre til muskelkramper, og med 15 mA kan musklene bli så sterkt påvirket at personen ikke klarer å slippe det som strømmen kommer fra.

Farlig grense for personer med normal helse er 30 mA. Spenninger opp til 50 V vekselstrøm (AC) eller 120 V likestrøm (DC) vil normalt ikke gi høyere strømmer gjennom kroppen enn 30 mA. De fleste jordfeilbrytere slår ut ved maks 30 mA lekkasjestrøm mot jord.

Ved elevøvinger der elevene bruker transformatorer til å endre spenningen, må spenningen på sekundærsiden (den siden der spenningen er endret) ikke overstige 50 V selv om transformatoren feilkoples.

Strømulykker

Strømulykker kan typisk skje dersom man berører to deler som har en spenning som overstiger 50 V vekselstrøm eller 120 V likestrøm. Dette kan for eksempel oppstå når spenningen overstiger nevnte verdier og en person tar på to strømførende deler samtidig med hver hånd eller står på et elektrisk ledende gulv og tar på en strømførende del.

Alle som har vært utsatt for en strømgjennomgang må først og fremst ta kontakt med helsevesenet. Hvis en person blir skadet av strøm, skal skaden meldes til DSB via dette elektroniske skjemaet. Hvis skaden skjer i arbeidstiden eller på en arbeidsplass skal det i tillegg meldes til arbeidstilsynet og politiet, avhengig av alvorlighetsgraden. Vær oppmerksom på at ved ulykker med lav elektrisk spenning er det ikke alltid lett å bedømme skadeomfang og alvorlighetsgrad. Selv uten brannsår kan man ha store indre forbrenninger og ha fare for utvikling av nerveskade senere.

Egen instruks for førstehjelp ved strømulykker skal innarbeides i skolens sikkerhetsarbeid dersom undervisninga er av slik karakter at dette anses som nødvendig. 

Sikkerhet og vedlikehold

Sikkerheten ved elektriske installasjoner i naturfagrom er i første rekke basert på jording av utstyr og dobbeltisolasjon. De som har prosjektert og installert det elektriske anlegget vil ha gjort en risikovurdering og utstedt en erklæring som skal være overlevert eier av anlegget om at det oppfyller sikkerhetskrav i lover og forskrifter (for eksempel forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) og bransjenorm (NEK400 og NEK 405). Her er noen eksempler på løsninger noen har valgt og som kan være gode anbefalinger:

• Sikringsskapet (fordelingstavla) er montert i undervisningsrommet. 
• Fordeling av det vanlige strømnettet (230 V) til elevbord foregår via en fordelingstavle med automatsikringer og er tilkoplet jordfeilbryter som løser ut på maks 30 mA jordfeilstrøm.
• Jordfeilbryter kopler ut strømforsyningen til hele rommet med unntak av den generelle belysningen i rommet.
• Det er to nødutkoplingsbrytere, en foran i rommet og en bak i rommet. Bryteren er låsbar slik at gjeninnkopling av strømmen må foregå ved hjelp av nøkkel. Nøkkel må IKKE stå i nødstoppbryter da dette vil hindre rask utkopling av strømmen.

Eier av det elektriske anlegget skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Vedlikeholdsrutiner skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. En egenkontroll etter sjekkliste kan f.eks. gjennomføres i forbindelse med vernerunder/brannvernrunder. Det skal være definert hvor ofte kontrollene skal gjennomføres, hvem som skal utføre kontrollen og hvem som har ansvaret for å følge opp de avvikene som eventuelt avdekkes. Bruken av og kompleksiteten til de elektriske anleggene bør avgjøre hvor hyppig egenkontroll skal utføres.

• Eksempel på elsikkerhetsinstruks og sjekkliste for egenkontroll finnes på elsikkerhetsportalen.no/hms.
• Mal: ​​Risikovurdering (Word)

Ifølge forskrift om elektriske lavspenningsanlegg skal det ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegg vises aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom. Lærer har et eget ansvar for å rapportere mulige mangler til ansvarlig for utstyret. Hvis det blir oppdaget feil eller skader på utstyret, må det ikke brukes før det er reparert eller vurdert av kyndig person. For å avverge mulige farer er det viktig at utstyr, installasjoner og ledninger sjekkes for eventuelle skader før bruk. Dette kan være

• knuste deksler på støpsler og stikkontakter
• skader på isolasjon på ledninger
• ledninger som ikke er ordentlig festet i plugg eller støpsel
• skader på kapsling til utstyr

Unngå at skjøteledninger ligger løst på gulvet, det gir fare for snubling og skader på ledning og utstyr. Støpsler (plugger) som er beregnet for ujordet stikkontakt må IKKE modifiseres for å passe i jordet stikkontakt!  

Bruk og avhending av batterier

Bruk av batterier med lav spenning (for eksempel 4,5 V eller 9 V) utgjør ingen direkte helsefare, men dersom de kortsluttes, kan det oppstå brann.  Når brukte batterier oppbevares sammen, kan polene deres komme i kontakt med hverandre, og det kan genereres varme som fører til brannfare. Derfor bør man teipe over batteripolene med vanlig husholdningsteip før batteriet legges bort.

• Alle litium-batterier (ofte merket Litium eller Li-Mn) skal teipes.
• Alle knappcellebatteri skal teipes. NB: Hele oversiden og undersiden av disse batteriene bør teipes.
• Alle 9 V batterier skal teipes.
• Alkaliske batterier er ikke like brannfarlige som litium-batterier, men bør også teipes.

Noen batterier, og da spesielt gamle batterier, kan lekke ut farlig innhold hvis de ikke blir behandlet riktig. Dersom det samles inn batterier som lekker, er det viktig å bruke hansker.

Om noen kommer i kontakt med batteriinnhold, gjelder følgende:

• Om noen får batteriinnhold på huden, nøytraliser huden umiddelbart med såpe og skyll grundig med vann.
• Om noen får batteriinnhold i øynene, skyll grundig med rent vann og kontakt lege umiddelbart.
• Om noen svelger et batteri eller batteriinnhold, kontakt lege umiddelbart.

Alle kasserte batterier må oppbevares på en trygg måte og leveres til en gjenvinningsstasjon. Av sikkerhetsmessige årsaker bør man ikke oppbevare store mengder kasserte batterier.

Dette dokumentet er sist oppdatert 03.10.2023. Universitetet i Oslo kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjonen.