Rollespill og kreativitet i naturfag

Kunstfagene og naturvitenskap har tradisjonelt vært ansett som to svært forskjellige fagområder med ulike kulturer, både i akademia og skolen. Men ser vi litt forbi det ytre har de også mye til felles.

Fra Gen-gangere. En dramaklasse har laget et skuespill som utforsker sammenhengen mellom Ibsens karakterer og bioteknologi. Fra Gen-gangere. En dramaklasse har laget et skuespill som utforsker sammenhengen mellom Ibsens karakterer og bioteknologi. Foto: Ståle Skogstad

Forestillingsevne og kreativitet spiller en kritisk rolle både når man skal uttrykke seg gjennom kunstformer som drama og teater og når man skal bygge naturvitenskapelig kunnskap. Så, hvordan kan disse to fagområdene gjensidig inspirere og hjelpe hverandre?

Teater og teori har felles etymologiske røtter i det gamle greske verbet theorein, som betyr: å se på, å betrakte, å spekulere, å eksaminere. I theatron i gamle Hellas fordypet man seg i dramaer av hverdagssituasjoner (for både mennesker og guder riktignok) og prøvde å trekke ut sannheter om det å være menneske. Denne måten å bygge kunnskap på, å prøve å finne universelle sannheter om naturen basert på spesielle observasjoner, er sett på som en sentral epistemisk egenskap ved naturvitenskapelige forklaringer også. Forskjellen er at i naturvitenskap er observasjonene systematisk innhentet på en annen måte. Ingen vil påstå at teater og vitenskap er det samme, men de er beslektet gjennom bruk av kreativitet og refleksjon. Og bruken av drama, teater og rollespill på en gjennomtenkt måte, og under veiledning av kompetente naturfaglærere, kan bidra til innsiktsfullt læringsmiljø for elever.

Ulike perspektiver i undervisningen

Det finnes mange ulike eksempler på hvordan drama og rollespill kan brukes i naturfagundervisningen (se figur under). Det mest tradisjonelle er at elever utforsker faktakunnskaper og naturfaglige begreper som forklarer naturlige fenomener ved å lage ulike typer rollespill. Vi kan si at de dramatiserer modeller av naturvitenskapens produkter. Elever kan for eksempel spille elektroner i en krets for å illustrere og få en dypere forståelse av det vitenskapelige begrepet elektrisitet. Eller de kan dramatisere proteinsyntesen. Det å overføre en modell eller en forklaring fra læreboka til en tredimensjonal levende representasjon, krever at elevene bearbeider sin egen kunnskap. Gjennom kreativitet og sosial interaksjon som innebærer både verbale og fysiske aktiviteter, øker elevene sin forståelse. I tillegg får lærere en økt tilgang på elevers forståelse underveis i læringsaktiviteten ved at den blir visualisert, og kan gi tilbakemelding for å øke og fordype elevers forståelse.

Oversikt over ulike perspektiver og grad av utforsking ved bruk av rollespill i naturfagundervisning, fra Ødegaard (2015). Oversikt over ulike perspektiver og grad av utforsking ved bruk av rollespill i naturfagundervisning, fra Ødegaard (2015).

Forskerspiren er et annet viktig område innen naturfagundervisning som krever litt andre typer rollespill. Der er det viktig å belyse vitenskapelige prosesser og å forstå vitenskapelige praksiser og hva som kjennetegner naturvitenskap. Naturfag har alltid vært et praktisk fag, men det elever oftest har erfaringer fra, er elevøvelser med ferdige oppskrifter og ferdige svar. De er dårlig egna til å gi innsikt i de kreative delene av naturvitenskapelige forskningsprosesser. Ved å bli kjent med historier fra vitenskapelig liv og erfaringer i å spille forskere som utforsker fenomener, tilbys elever muligheter for å få innsikt i kreative praksiser knyttet til naturvitenskap. De får innsikt i både eksperimentelle sider av forskeres arbeid i laboratoriet og sosiale sider av forskeres arbeid knyttet til konferanser, forskningsformidling og argumentasjon av arbeidets betydning.

Gjennom rike og komplekse situasjoner får elever føle på kroppen hva det kan innebære å være forsker, noe som kan gi dypere innsikt enn å bare lese om det i læreboka eller steder. Mange elever uttrykker også at drama-metoder er levende og involverende, noe som gjør aktivitetene lette å huske.

Rollespill i klasserommet og teaterrelaterte aktiviteter har også fordeler når det kommer til samfunnsrelaterte og sosio-vitenskapelige temaer i naturfag. Akkurat som i naturfag hvor vi simulerer naturlige fenomener i laboratoriet, kan vi simulere demokratiske prosesser som involverer naturvitenskap, som en internasjonal miljøkonferanse, en nasjonal TV-debatt om bioteknologi eller et lokalt folkemøte om ulvejakt. Den virkelige verden blir brakt inn i klasserommet med en demokratisk aktivitet som kontekst. Elever kan ta roller som delegater fra ulike land, eller som personer fra ulike interessegrupper. Ved å ta rolle som debattleder eller liknende kan læreren delvis styre retningen rollespillet tar og passe på at alle elever og synspunkter kommer til orde. Motstridende interesser og etiske konflikter er sentrale i demokratiske beslutningsprosesser. Det er det også i gode skuespill og dramaer. I rollespill er det konfliktene og de personlige erfaringene elevene får, knyttet til temaet, som setter dem i stand til å handle. Ved hjelp av fantasi og kreativitet utforsker elevene situasjoner som skaper empati og identifikasjon. De spiller personer med en fortid og en framtid, og dermed blir tanker, kunnskaper og følelser stimulert og gir rom for handling. Det å tilegne seg naturfaglig kunnskap får en hensikt, og kunnskapen får verdi ved at den blir brukt i rollespillsituasjonen. Det tverrfaglige potensialet i rollespill gir mulighet for læring som ikke nødvendigvis stykker opp kunnskap og ferdigheter i kunstige enheter, men tillater utforskning av verden på en helhetlig måte hvor fagområder utfyller hverandre.

Elever som spiller forskere på en bleieforskningskonferanse. Elever som spiller forskere på en bleieforskningskonferanse. Foto: Marianne Ødegaard

Rollespill som utforskende aktivitet

Vygotskij definerer kreativitet som evnen til å kombinere etablerte elementer på nye måter. I utforskende aktiviteter må elever bruke nysgjerrighet og fantasi til å løse oppgaver ved hjelp av å samle inn observasjoner, målinger eller annen informasjon. Åpne oppgaver er således mer utforskende enn strukturerte oppgaver. Jo mer utforskende en aktivitet er, jo flere koblinger må elevene gjøre selv, og elevene får utfordret sin egen kreativitet.

Rollespill kan variere og ta mange ulike former i klasserommet. Dramaet kan struktureres på en måte hvor elever kan spille ferdig utarbeidete roller (av lærer) innen et kjent rammeverk av f.eks. vitenskapelige teorier (f.eks. spille elektroner i en elektronisk krets). Dette kan sammenliknes med en elevøvelse med få frihetsgrader, altså hvor lærer guider elever gjennom en dramatisering og oppgir hvordan elever skal spille en rolle (se nederst til venstre i figuren over). Hvis elevene selv finner ut hvordan de skal dramatisere f.eks. oksygenets kretsløp, vil forløpet være mer utforskende med flere frihetsgrader. En gruppe elever som lager sin egen modell av et naturfaglig begrep, bygger kunnskap sammen, og ved hjelp av hverandres fantasi og kreativitet styrker de sin egen begrepsforståelse (se øverst til venstre i figuren over). Det kan være nødvendig for lærere å gi elever litt ekstra støtte når det gjelder komplekse naturvitenskapelige temaer. Dramatiseringen gjør elevenes forståelse mer synlig og legger dessuten til rette for vurdering underveis.

Et rollespill kan også være spontant og impulsivt. Det vil si at det skaper øyeblikket der og da. Elevene improviserer og finner på hvem de er og hva de skal si. Et slikt rollespill passer best når vi har med menneskelige relasjoner å gjøre. I naturfag kan dette være i forbindelse med f.eks. etiske diskusjoner, debatter om naturforvaltning eller demokratiske forhandlinger hvor naturvitenskap inngår (se øverst til høyre i figuren over).

Mellom strukturerte og spontane rollespill er det selvsagt en rekke mer eller mindre improviserte former for rollespill. En mellomliggende form kan være et improvisert rollespill med en strukturert ramme. Et eksempel er et rollespill om genetisk testing av ufødte barn, hvor elevene får rollekort som beskriver de deltakende rollene, hvor selve diskusjonen og avgjørelsen bestemmes av elevene (se naturfag.no/gentesting).

 

Rollespill og skuespill i naturfag

Et strukturert rollespill som øves inn og presenteres for andre har mange teatrale egenskaper og kan ses på som et skuespill. Når en liten gruppe elever dramatiserer et naturfaglig begrep (f.eks. lager en meiose-ballett), er formålet ofte å kommunisere til andre elever, lærere eller foreldre. Elever kan også se på et skuespill/rollespill laget av andre, noe som gir elevene en felles referanse videre i undervisningen. Et skuespill som «Copenhagen» (av Michael Frayn), om utvikling av atombomben, illustrerer forskeres arbeid og etiske ansvar.

Erfarte rollespill uten publikum vil på en annen side ha søkelys på å gjennomleve en hendelse og utforske en mening eller holdning (f.eks. rollespill med rollekort om etiske spørsmål i bioteknologi). Flere grupper utfører rollespillet parallelt, og elevene er hverandres publikum mens de spiller. Men selv når elever lager et skuespill av et naturfaglig tema, vil det være en utforskende prosess, hvor fantasi og kreativitet spiller en avgjørende rolle for å lage representasjoner av naturfaglige begreper.

Naturfag er en arena hvor elever kan utøve mye kreativitet ved f.eks. praktiske utforskninger og eksperimentering. Rollespill er en annen måte å fordype seg i naturfaglige temaer på, og åpner for at elever kan trekke inn opplevelser og kunnskap fra hverdagen i sin kreative utforskning.

Referanser

Ødegaard, M. (2001). The drama of science education. How public understanding of biotechnology and drama as a learning activity may enhance a critical and inclusive science education. Dr.scient. dissertation, University of Oslo
Ødegaard, M. (2003) Dramatic Science. A Critical Review of Drama in Science Education. Studies in Science Education, 39: 1, 75–101
Ødegaard, M. (2015) Drama / Theatre in Science Education in R. Gunstone (ed.) Encyclopedia of Science Education. Dordrecht: Springer 928–930


Naturfag 1/17 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 1/17. Utgaven har temaet "Kreativitet i naturfag".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.