Hva er jord, egentlig?

Jord er noe vi blir skitne av, noe vi tråkker på og noen ganger drar med oss inn i huset. Men jord er så mye mer. I denne artikkelen presenteres ulike begreper knyttet til jord.

Hva er egentlig jord? For å svare på det, kan det være nyttig å skille mellom jord og jordsmonn:

  • Jord er alt løst materiale (løsmasser) over berggrunnen, av mineralsk eller organisk opphav.
  • Jordsmonn er den delen av jorda som plantene har røttene i.

Jordarter

Jord er dannet på ulike måter, gjennom ulike geologiske prosesser. Vi deler jorda inn i ulike jordarter etter dannelsesmåte (se tabellen under).

Jordart Observerbare kjennetegn Dannelsesmåte
Morenejord Blanding av alle kornstørrelser. Ikke noen lagdeling. Steiner har avrunda kanter og er forskjellige berg-
arter. Skarpt skille mellom jord og berggrunnen under.
Løsmasser som ligger igjen etter isbreers bevegelse gjennom landskapet.
Breelvavsetninger Grus og sand dominerer. De fineste kornstørrelsene (silt og leir) mangler. Lagdeling vanlig. Steiner er godt avrunda. Materiale fraktet til avsetningsstedet av de store mengdene smeltevann ved slutten av siste istid (for ca. 10–12 000 år siden)
Havavsetninger Leirjord, det vil si at innholdet av små leirpartikler gjør at jorda er plastisk i fuktig tilstand. Bunnfelt i saltvann, og finnes på land i dag på grunn av landheving.
Elveavsetninger Jord på elvesletter, som regel dominert av fin sand. Sedimenter som legges igjen av elvene, særlig under flom.
Forvitringsjord Uklar grense mellom berggrunn og jord. Skarpe kanter på steinene, som alle er fra berggrunnen på stedet. Jorda som dannes etter at berggrunnen på stedet smuldrer opp. Oppsmuldringen skyldes biologiske, kjemiske og/eller mekaniske prosesser.
Torv Skiller seg klart ut ved at jorda ikke er oppsmuldret berggrunn, men rester av mose, andre planter og også dyr. Opphoping av rester av døde sumpplanter og andre organismer på fuktige steder.

Dannelsesmåten sier noe om egenskapene til jordarten og den geologiske historien – hvilke geologiske prosesser som har pågått på stedet. Noen ganger brukes begrepene løsmassetyper og avsetningstyper i stedet for jordarter. Vi kan finne ut hvilken jordart det er ved å studere kjennetegn som kornfordeling, sortering, lag-deling, pakking og kornenes rundhet.

Et kart som viser utbredelsen av jordarter, kalles et kvartærgeologisk kart, fordi det omfatter geologiske prosesser i kvartærtiden – den yngste geologiske perioden som vi fortsatt er i.

kartiskolen finnmark

Hva brukes jord til?

Jord har mange ulike funksjoner. Her er seks funksjoner som er viktige for mennesker, dyr og planter:

  • Voksemedium for planter, både de som vokser vilt og kulturplanter. Vi kommer nærmere inn på denne funksjonen når vi skal se på jordsmonn.
  • Filter og buffer som beskytter mot forurensning av grunnvann, næringskjeder, organismer og atmosfære. Jordsmonnet er et bufferlager av karbon; det er mer karbon i verdens jordsmonn enn i all overjordisk biomasse til sammen.
  • Leveområde for mange organismer. Jordsmonnet inneholder flere arter enn alle andre økosystemer til sammen.
  • Byggegrunn for hus, transportårer, rekreasjonsområder og avfallsdeponier.
  • Råstoffkilde for blant annet sand, grus og grunnvann.
  • Historisk arkiv, både naturhistorisk og arkeologisk.

Jordsmonn – som planter kan vokse i

I dagligtalen bruker vi ordet jord om noe som planter kan vokse i. For å presisere at det er i denne meningen vi bruker ordet jord, kan vi si jordsmonn. Å studere jordsmonn er en egen vitenskap.

Et godt jordsmonn for planter har følgende betingelser:

  • Røttene må ha noe å feste seg i, som regel hulrom.
  • Røttene må få tak i vann.
  • Røttene trenger luft.
  • Det må være plantenæringsstoffer å finne.
  • Temperaturen må ikke være for lav eller for høy.
  • Røttene må ikke bli hemmet av skadelige stoffer.

Hvordan dannes et godt jordsmonn?

  • Tilførsel av plante- og dyrerester. Ferskt organisk materiale brytes etter hvert ned, og de mest stabile restene – det som kalles humus – blir en del av jordsmonnet. Noen ganger fins det meste av humusen som et sjikt oppå mineraljorda, for eksempel i det som kalles podsoljord og er vanlig i barskog. Andre ganger er den blandet inn i mineraljorda, for eksempel i det som kalles brunjord eller moldjord og er vanlig i løvskog.
  • Hulrom, eller porer, dannes i jord som opprinnelig var kompakt. Tørking og oppfukting, frysing og tining, meitemarkganger og rotkanaler hjelper til med å lage hulrom.
  • Vann siger nedover i jorda og tar med seg oppløste stoffer. Vann som ikke fordamper eller renner av på overflata, trenger nedover i jorda – såkalt sigevann. Surt organisk stoff nær overflata som vannet renner gjennom, gjør sigevannet surt. Jo surere vann og jo større mengde sigevann, jo mer lettløselige stoffer tapes fra det øverste av mineraljorda og tas med nedover i bakken. Noen av disse stoffene kan bli liggende igjen – de felles ut – lenger nede i jorda.

Dette viten-objektet handler om jord, jordarter og jordsmonn.

www.viten.no/?jord

 

Er bakgrunnsstoff for

Læremiddel

Nettressurser

(kartiskolen.no)
(earthlearningidea.com)
(viten.no)