"Den lever i hånda mi" – Magiske smådyr på land

Idéer til innsamling og aktiviteter med insekter og små dyr i barnehagen

Små dyr - magisk for barn, men utfordrende for en del voksne. Insekter og små dyr er det overalt, de er enkle å fange, og vi kan få dem på nært i et terrarium. Jo mer vi oppdager og lærer om insekter og små dyr, desto mer forundret blir vi.

Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

Arbeid med insekter og små dyr i barnehagen – hva kan vi oppnå?

Hva kan vi oppnå i arbeidet med disse magiske dyrene?

• Vi kan styrke barnas evne til å observere og å trekke slutninger

Den som har opplevd noe, har alltid noe å fortelle. Å nevne noe ved navn betyr å se, det utvikler oppmerksomheten, observasjonsevnen, nysgjerrigheten - og språket. Evnen til å observere og å stille spørsmål ved det vi observerer, er verdifull, og den kan sløves eller øves opp. Barn er gode observatører. Du blir ofte forbauset over hva barn finner av små dyr og hvilke detaljer de oppdager. De trenger gode spørsmål som ikke stilles som en unnskyldning for selv å kunne gi et svar. Her er det ikke ”fasiten” som er målet, snarere en diskusjon rundt observasjonene der barnas beskrivelser og begrunnelser er det viktige.

• Vi kan styrke barns selvaktelse

Det er en stor glede å gjøre sine egne observasjoner og erfare at det hjelper å tenke dersom man skal finne ut noe. Det er for eksempel en stor glede å kunne skille dyrene fra hverandre, lære seg navn på dem, og senere gjenkjenne dem. Slikt påvirker barnets selvaktelse.

• Vi kan påvirke barnas språkutvikling

Det er en nær sammenheng mellom presise observasjoner og et presist språk. Om vi nøyer oss med å snakke om ”..det krypet der..” – hvilke observasjoner ligger til grunn for det? – Noe lite? Som beveger seg? Straks en omtaler dyret som for eksempel et insekt, ligger det atskillig mer presise observasjoner til grunn. Og omvendt: jo mer en observerer de små dyra og snakker om dem – om form, bevegelse og oppførsel, desto sterkere framstår forskjellene mellom dem og behovet for å skille mellom dem. Et mer presist språk tvinger seg fram.

Toril M Olsen, stipendiat ved UiA, forsker i barns ordforråd. Hun mener at det er i følelsesmessig viktige samtaler med interesserte voksne om noe som opptar barna, at ordforrådet økes. Hun peker på at språklig skjer det mye i barns tidlige år, og mener at ambisjonsnivået vårt er for lavt (pers. medd.) Noe kan jo tyde på det når vi ser på TV at to-åringer skiller mellom 20 bilmerker! De barna vi har fulgt kan rope strålende ut at de har funnet Rhyacophila fasciata (en vårflueart) – barn elsker rare ord. Når det gjelder små dyr, kan de voksnes begrensninger blir barnas begrensninger.

• Vi kan påvirke barnas respekt for liv

Å følge dyr over tid, kan øke respekten for liv. Det er ikke alltid vi tenker på at små dyr også er liv som skal behandles med respekt. Barnehager som arbeider mye med små dyr, rapporterer om at det vokser fram en omsorg for disse dyra der det før ble plukket bein og vinger av insekter, og meitemark som rømte en vasstrukken jord ble gruset.

Vi tror at praktiske aktiviteter med små dyr og insekter i barnehagen styrker kunnskapene om dem og kan gi et verdifullt utgangspunkt for å forstå viktige biologi- og økologibegreper som habitat, nisje, næringskjede, tilpasninger og evolusjon. Det er i barnehagen vi legger grunnlaget for naturforståelsen.

Smådyr på land - innsamling og aktiviteter

Sommerfuglhåven

En god sommerfuglhåv er laget av mykt, hvitt stoff, som er skånsomt mot insektene og lett å se gjennom. Håven bør ha en vid åpning (40 - 50 cm) og for ikke å miste sommerfuglen, må håven være så dyp at du kan lage ”en pose” av håven når du vrir på den. Sommerfuglehåven hører med til det faste turutstyret, i hvert fall på dager da det er tørt vær og høy temperatur!

Sommerfuglhåv. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Sommerfuglhåv. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

Dukker det opp en sommerfugl, er det bare å begynne løpe.… Ofte hviler sommerfuglene på bakken. Da kan vi liste oss så nær som mulig og hurtig legge håven over. Vi tar tak i håvposen og løfter den opp. Fordi insektene alltid vil søke opp fra bakken og mot lyset er det lett å få den i nettet. Det er morsomt for barn - i alle aldre - å jakte på insekter med en god sommerfuglhåv!

Slaghåven

Ringen i slaghåven er mer robust enn i sommerfuglhåven, og den har en kraftigere sydd pose. Passende diameter er 35 cm. Vi samler insekter ved å dra eller slå håven gjennom vegetasjonen.

Slaghåv som føres gjennom graset. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Slaghåv som føres gjennom graset. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

Dra slaghåven gjennom blåbærlyng, gjennom gras eller vegetasjon på en blomstereng en dag med tørt vær, legg håven på bakken, samle barna rundt og trekk fram håvposen litt etter litt. Dette er spennende; finner vi noe? Slaghåven er effektiv, og det er utrolig hva vi kan finne av insekter og smådyr på denne måten!

Fallfeller

Fallfella består av en 10 cm lang bit av et PVC-rør, med ytre diameter 7,5 cm, som er gravd ned, slik at øverste kant flukter med skogbunnen. Ned i røret firer vi ned et tomt plastbeger, for eksempel et youghurtbeger. For å beskytte mot regn og strøfall fra trærne, setter vi over en liten treplate. Fallfellene samler smådyr som er aktive på jordoverflaten, de er effektive og det går alltid noen i dem, sommer som vinter! Sett fellene ut i forskjellige naturtyper, i granskog, i furuskog, i løvskog, på en hogstflate eller på ei eng og sammenlign fangsten.

PVC-røret med plastbeger nedi. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm PVC-røret med plastbeger nedi. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Treplate med fire korte bein som beskytter fallfellen. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Treplate med fire korte bein som beskytter fallfellen. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

Potetfelle

Del en stor potet (”bakepotet”) i to deler med et vannrett snitt og hul ut kjøttet i begge halvdelene. Lag fire hull i den øverste delen, hullene blir inngangene til fella. Den nederste delen av poteten graver dere ned i jorda slik at det blir en jevn overgang mellom jordoverflaten og kanten på poteten. Den øverste halvdelen av poteten blir som et”lokk”.

potetfelle2

For å holde fella på plass, setter vi et par spiker gjennom poteten og ned i jorda. Dyra blir tiltrukket av poteten og kryper inn i hulrommet for å spise. Det fine med potetfella er at den samler dyr om dagen. Vi kan ha den stående ute, mens vi er opptatt med andre aktiviteter.

Potetfelle. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Potetfelle. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

 

På jakt etter dyr i råtnende ved

Bevæpnet med sløve kjøkkenkniver er det alltid spennende å undersøke om vi finner smådyr i tørre og råtnende trær og stubber. Det fine med å ha barn med ut for å lete etter smådyr, er at det er mange øyne som ser og mange hender som leter. Samler vi dyr fritt, under steiner, under løs bark eller i strøfallet på skogbunnen, kan du være sikker på at det alltid dukker opp noe spennende!

Hva gjør vi med dyra vi finner?

Linseboks. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Linseboks. Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

Det er spennende å samle insekter og smådyr, men like morsomt er det å studere dem på nært hold. Da har vi god nytte av linseboksene.

Terrarier

Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

Det kan være smart å legge litt lys akvariegrus i bunnen; da blir dyra mer synlige. Ta med ungene på råd: Hva skal vi ha i terrariet for at dyra skal trives? En stein, en liten trebit, litt passende mat og – selvfølgelig – vann.

Terrariet har vi mellom oss når vi spiser. Vi kan ta ut dyr og studere dem nærmere når de beveger seg over en hvit plastduk, og vi kan forsøke å bestemme hva slags dyr det er.

Ta med terrariet tilbake til barnehagen og la det stå noen dager. Barna får ansvar for stellet av dyra: det betyr å lage til skjuleplasser og sørge for at de får mat og vann.

Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Foto: Silje Lindblad Nordstrøm Foto: Silje Lindblad Nordstrøm

 

 

 

 

 

Nettressurser

(brage.bibsys.no)
Denne artikkelen er et utdrag fra dette heftet.