Insekters vekst og utvikling

Å studere insekter er å få innsikt i en spennende og mangfoldig verden. Det er mange forskjellige typer insekter, og de har mange forskjellige måter å utvikle seg og leve på. Her skal vi se litt på hvordan insekter vokser og veien deres fra egg til voksent individ.

Morfologi og hudskifte

Insekter deles systematisk inn etter blant annet hvordan de utvikler seg fra egg til voksent individ. Før vi går inn på hvordan de ulike mønstrene ser ut, skal vi se litt på insektenes morfologi. Systematisk hører klassen insekter til hos rekken leddyr. Felles for leddyrene er at kroppen er delt inn i segmenter eller ledd. Insektene er en av fem dyregrupper innen leddyrene, og de hører sammen med tusenbein, skolopender, krepsdyr og edderkoppdyr.

Spesielt for leddyrenes og da insektenes morfologi, er at de har myke deler inni og harde delene utenpå. Det er motsatt hos pattedyr som har et hardt skjelett inni og mykere vev utenpå. De harde delene er en hard hud som fungerer som skall rundt dyret. Huden består av en overhud (epidermis) som skiller ut kutikula. Denne kutikulaen er den harde delen av huden og varierer i tykkelse. Biller er eksempler på insekter med tykk kutikula og larver har som oftest en tynn mykere kutikula. Det harde i kutikula består av stoffet kitin, et meget sterkt og bestandig stoff. Huden er satt sammen av segmenter, og det er bevegelige og tynnere deler mellom disse segmentene slik at insektene kan bevege seg. For at et insekt skal kunne vokse, må de skifte hud. Ved hudskifte sprekker den gamle huden opp, og ny myk hud kommer til syne under. Insektet blåser seg opp for å bli større enn forrige gang, og huden størkner. Insektet beholder denne størrelsen til neste hudskifte. Det er store variasjoner i antall hudskifter hos ulike insekter.

De ulike utviklingsmønstrene

  • Direkte utvikling (Ametabol utvikling)
  • Ufullstendig forvandling (Hemimetabol utvikling)
  • Fullstendig forvandling (Holometabol utvikling)

De tre ulike utviklingsmønstrene skilles ved å se på hudskiftene. To av dem utvikler seg ved et varierende antall hudskifter, og det siste mønsteret har i tillegg et stadium der det spinnes en kokong/puppe hvor insektene fullfører sin forvandling (metamorfose). Insekter med direkte utvikling (Ametabol utvikling) tilhører de mer primitive urinsektene. Når egget klekker kommer en miniatyrutgave av det voksne individet ut. Larvestadiet ligner mye på voksenstadiet (imago), og det eneste som skjer er vekst og kjønnsmodning. Eksempler er spretthaler og børstehaler. Sølvkre er et velkjent insekt, ofte funnet ved fuktige steder i huset som kjeller og bad. Denne har ametabol utvikling.

Utviklingens gang
Egg →larve →imago

Insekter med ufullstendig forvandling (Hemimetabol utvikling) har etter klekking ulike nymfestadier før den til slutt blir voksen. Her ligner nymfene på de voksne, men enkelte deler av dyret som for eksempel vinger, er ikke utviklet. For hvert hudskifte vil nymfene ligne litt mer på imago. Hvor stor forskjell det er mellom 1. nymfestadium og imago varierer fra gruppe til gruppe. Hos noen teger og gresshopper er det små forskjeller, mens hos for eksempel øyenstikkere har nymfestadiene og det voksne individet mange ulikheter både i utseende og levevis. Andre eksempler på hemimetabole insekter er teger, døgnfluer og gresshopper.

Utviklingens gang
Egg → 1. nymfestadie → 2. nymfestadie → … → imago

Holometabole insekter gjennomgår det som kalles en fullstendig forvandling. Det som er typisk for disse insektene er at de har et puppestadium og at de i utseende er helt forskjellig i alle stadiene. Her kalles ungestadiet for larver, til forskjell fra de hemimetabole hvor det kalles nymfer. I larvestadiet spiser og vokser larven seg stor, og gjør seg klar til å forpuppe seg. Når den er klar, spinner den et skall rundt seg som stivner. Dette kalles en puppe. I puppestadiet forvandles larven til et ferdig voksent individ gjennom at organsystemene og de ytre delene endres totalt. Indre og ytre organer tilpasses et nytt levevis, siden
larve og imago har helt ulike næringsveier og morfologi. Fra en lang segmetert larvekropp forvandles den seg til den kjente tredelte insektkroppen med seks bein og vinger. Puppene hos ulike insekter har forskjellig utforming. Biller har ofte det som kalles en fri puppe. Her kan vi kjenne igjen konturene av hode,
bein og kropp, og disse henger utenpå. En annen type puppe er mumiepuppe. Her kan vi kjenne igjen noen deler av dyret, men alt sitter fast i puppen som en helhet. Sommerfugler har mumiepupper. En tredje type er tønnepupper, som blant annet fluer har. Dette er bare et hylster hvor vi ikke kan skille noen deler av dyret fra hverandre. Inni puppen forvandler larven seg til imago, som er helt forskjellig fra larven i utseende. Eksempler her er biller, tovinger, årevinger (veps) og sommerfugler.

Utviklingens gang
Egg → larve → puppe → imago

Bakgrunnsstoff