Monsterskjelett Mario – Et møte mellom kunstfaglig undring og naturvitenskaplig realisme

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur som et av sine hovedtiltak. Prisen går nå inn i sitt fjerde år og til sammen har nesten to hundre barnehager søkt på Barnehageprisen.

Formålet med tiltaket er å samle inn og spre eksempler på hvordan barnehagene jobber godt og mangfoldig med rammeplanens fagområder kunst, kultur og kreativitet. Spennvidden på prosjektene som sendes inn, er stor, og vi ser hvordan barn får utfolde seg i en skapende hverdag fylt med undring, medvirkning, læring og kreativ utfoldelse. I tillegg fremheves personalets kompetanse, holdninger og vilje til å satse kvalitativt og helhetlig på kunstfaglig arbeid i mange av prosjektene.

Barnehageprisens søknader viser også gode eksempler på hvordan kunstfagene legger grunnlag for tverrfaglige prosjekter hvor læring på de ulike fagområdene gir barna mulighet til å utfolde seg innenfor alle sine ”hundre språk”. I følge Reggio Emilia filosofien har barn hundre forskjellige språk, men frarøves nittini. Pedagogen Loris Malaguzzi var en stor inspirasjonskilde og drivkraft til denne filosofien og skrev diktet på neste side.

Skal vi følge denne tankegangen videre, er det essensielt for barn at de i sin hverdag får tilgang til mangfoldige arbeidsmåter, materialer og virkemidler som nettopp gir grunnlag for å uttrykke seg med ”hundre språk”. Å arbeide kunstfaglig og tverrfaglig kan åpne opp for at barn involverer hele sanseapparatet i sine læringsprosesser gjennom å se, f

øle, lukte, lytte, smake og skape. I følge førsteamanuensis i drama Aud Berggraf Sæbø er kunstfagene spesielt egnet til å ivareta dette perspektivet:

Noe som er særegent med kunstfagene, er at det kommunikative aspektet foregår på to nivå. Barna kommuniserer på det symbolske nivået som kunstuttrykket representerer med bevegelse i dans, med roller i drama og med lyd i musikk-, samtidig som de kommuniserer på det sosiale planet med hverdagens gester og ord (Berggraf Sæbø, 2011).

Ved å inkludere andre fagområder som blant annet naturfag, til kunstfaglige prosjekter og arbeid i barnehagen, vil vi ytterliggere forsterke barnas muligheter til å uttrykke seg og skape innenfor varierte former.

Kunst og kultursenteret ønsker her å illustrere hvordan et av vinnerprosjektene til Den nasjonale barnehageprisen fokuserer på å la barna utfolde seg innenfor sine hundre språk ved å jobbe tverrfaglig med utgangspunkt i kunstfaglig undring og naturvitenskaplig realisme.

”Monsterskjellett Mario” – et tverrfaglig kunst- og kulturprosjekt

Monsterskjelett2

Prosjektet ”Monsterskjelett Mario” kom til på initiativ fra noen av de eldste barna ved en av avdelingene på Svartlamon Kunstog kulturbarnehage i Trondheim vinteren 2008. Barna var i denne perioden opptatt med å tegne monstre og skjeletter – og skjelettene skulle være grusomme og motbydelige! Interessen for skjelletter ble vakt da et av barna brakk kragebenet og de undret
seg over hva et skjelett er. For å gripe fatt i og stimulere denne interessen lot personalet barna få tilgang til modeller av menneskeskjeletter, døde hoder av saueskjellett og forskjellige kjøttbein som de studerte og forsket på. En modell av hjerne utlånt fra Senter for hukommelsesbiologi/NTNU og en anatomisk dukke fra Vitenssenteret ved NTNU ble også objekter for nysgjerrige blikk og spørsmål. I tillegg oppmuntret personalet barna til å hente informasjon og
tegninger av skjeletter fra Internett.

På denne tiden var de også i ferd med å åpne det kreative gjenbrukssenteret ReMida. Senteret som blant annet er støttet
av Trondheim kommune, samler inn og tilbyr et mangfold av materialer til bruk i kreative utdanningsprosjekter. Personalet ved barnehagen visste at senteret ville bli en viktig ressurs i deres arbeid med materialer og spurte derfor om barna kunne tenke seg å gi en gave til ReMida i forbindelse med åpningen.
Det ville de, og barna bestemte selv at de skulle lage et stort monsterskjelett i gave. På denne måten ble prosjektet ”Monsterskjelett Mario” en realitet og arbeidet varte hele vinteren og våren. Pedagogene og den ansatte kunstneren i barnehagen var underveis aktive støttespillere som veiledet og inspirerte barna ved å stille spørsmål og tilrettelegge for ulik materialbruk som skjelettet kunne bygges med. Barna selv var derimot pådriverne for prosjektet og hadde stadig vekk nye ideer og forslag til utbedring av figuren.

Gjennom prosessen med å skape ”Mario”, var barna og personalet gjennom ulike arbeidsmåter og fagområder før de til slutt kunne overrekke sitt eget monster i gave til ReMida-senteret. Med utgangspunkt i modellene, skissene og beinmaterialene tegnet barna sine egne monstre. Disse tegningene dannet grunnlag for en felles skisse som en lokal sveiser brukte som modell i produksjonen av monsterskjellettets ”ramme”. Barna studerte videre den lånte hjernen og anatomiske dukken for å forstå hvordan kroppen er bygd opp. Over en lengre periode besøkte de også et dansestudio i barnehagens nabolokale hvor barna gjennom undring, lek, bevegelse og dans fikk et forhold til hvordan kroppen fungerer fysiologisk. En yogainstruktør hadde i tillegg samlinger på en halvtime med barna hvor de utforsket pust, avslapping og muskler gjennom hele vinteren. Da en ferdigsveiset Mario kom tilbake, tilførte barna monsteret ?blodsystem og indre organer? gjennom gjenbruksmaterialer fra ReMidasenteret. Under overrekkelsen av skjellettet fremførte barna egne sanger og uttrykte stolthet over selv å ha skapt et motbydelig monster!

Blodsystemet: ”blodet går ned igjennom beina og helt ut i foten” Blodsystemet: ”blodet går ned igjennom beina og helt ut i foten”

Svartlamon kunst- og kulturbarnehage sitt arbeid med prosjektet ”Monsterskjellett Mario” viser en skapende prosess hvor barna tilegner seg naturvitenskapelig kunnskap om anatomi og kropp, på samme tid som de undrer seg gjennom kunstfaglige områder som dans, tegning, forming, sang og kreative samtaler. Til sammen gir dette barna en helhetlig lærings- og utforskningsprosess som tar hensyn til et mylder av ”språk”, både i konkret og abstrakt form.

Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia tankegangen, og styrer Ann Sylvi Olsen sier at alle barn er ulike og har forskjellige måter
å uttrykke seg på. Dette er noe pedagogene legger til grunn når nye prosjekter igangsettes, –og det tverrfaglige får ofte stor plass. Olsen formulerer seg slik:


”Jo flere innfallsvinkler og måter å se tingene på, desto større sjanse er det for at alle barna kan finne sitt eget uttrykk eller språk”.

Gå inn på Kunst og kultursenteret sine hjemmesider for å lese mer om dette eller andre prosjekter. Dere er også hjertelig velkommen til å formidle arbeid eller prosjekter som deres barnehage jobber med ved å søke på Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur (www.kunstkultursenteret.no). For spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med cathrine@kunstkultursenteret.no.

Litteratur


Berggraf Sæbø,(red) 2011. Kunst, kultur og kreativitet. Bergen:Fagbokforlaget