Partikkelteorien – en kort oppsummering

  • Alt stoff er bygd opp av partikler (molekyler eller ioner). Det er partiklene som er selve stoffet.
  • Partiklene tiltrekker hverandre. Tiltrekkinga vil variere med hvilke kjemiske stoff som inngår og hvilken aggregattilstand stoffet er i.
  • Hvert enkelt kjemisk stoff består av sin unike partikkel (molekyler for molekylære stoff) eller sine unike partikler (ioner for salter). For ett kjemisk stoff er alle partiklene eksakt like.
  • Partiklene vil alltid være i konstant bevegelse, de vil vibrere, rotere og flytte seg rundt. Det er en sammenheng mellom temperaturen til stoffet og hvor kraftig bevegelsene til partiklene er. Tilstanden bestemmer hvordan de beveger seg.
  • Da partiklene alltid har en uregelmessig form, vil det alltid være noe rom mellom dem. Dette rommet vil være fullstendig tomt.
  • Det er forholdet mellom tiltrekkingskreftene og hvor kraftig partiklene beveger seg, altså temperaturen, som bestemmer hvilken tilstand stoffet opptrer i.
  • Partiklene forandrer seg ikke (form, vekt etc.) ved fysiske forandringer av stoffet.
  • Vekten til en stoffprøve er summen av vekten av alle partiklene. Selv det minste støvkorn eller den minste dråpe med stoff som vi kan se, alltid består av milliarder på milliarder av partikler – molekyler eller ioner.

Selv det minste støvkorn eller den minste dråpe med stoff som vi kan se, alltid består av milliarder på milliarder av partikler – molekyler eller ioner.

Fast stoff

  • Dersom tiltrekningskreftene mellom partiklene er sterke, vil smeltepunktet til stoffet være høyt. Stoffet vil med stor sannsynlighet foreligge som fast stoff ved romtemperatur.
  • I fast stoff vil partiklene ligge i faste posisjoner. Partiklene vil være i konstant vibrerende bevegelse. De vil vibrere i alle plan.
  • Partiklene ligger så nær hverandre som de kan. Det er ikke mulig å komprimere stoffprøven.
  • Partiklene er harde og stive.

Væske

  • Dersom tiltrekningskreftene mellom partiklene er moderate, vil smeltepunktet til stoffet være ”midt på treet”. Stoffet vil med en viss sannsynlighet foreligge som væske ved romtemperatur.
  • I væske vil partiklene ikke ligge i faste posisjoner. De vil flytte seg i forhold til hverandre. Tiltrekningskreftene er sterke nok til å holde partiklene samla, men ikke sterke nok til å holde dem i faste posisjoner.
  • Partiklene vil være i konstant bevegelse. De vil vibrere og rotere samtidig som de flytter seg rundt.
  • Partiklene er ligger så nær hverandre som de kan. Det er ikke mulig å komprimere stoffprøven. I vann ligger partiklene nærmere hverandre enn i is.
  • Partiklene er harde og stive.

Gass

  • Dersom tiltrekningskreftene mellom partiklene er svake, vil smelte- og kokepunktene være lave. Stoffet vil sannsynligvis foreligge som gass ved romtemperatur. Tiltrekningskreftene er ikke sterke nok til å holde partiklene samla.
  • I gass er avstanden mellom partiklene stor. For f eks. vann vil volumet øke 1000 til 1200 ganger ved overgang fra væske til damp. Det er mulig å komprimere stoffet. • Partiklene vil fare av gårde i tilfeldige retninger til de kolliderer med andre partikler eller med veggene. Da forandrer de retning. Farten er stor: ca 200 m/s til 600 m/s i luft ved romtemperatur.
  • Partiklene vil rotere samtidig som de flytter seg rundt. • Partiklene er harde og stive.

Legg merke til avstanden mellom partiklene. I fast stoff og væske ligger de helt inntil hverandre. I gass er avstanden stor.

Avansert del

  • Partiklene (molekylene, ionene...…) som et kjemisk stoff består av, er bygd opp av atomer.
  • Så lenge et kjemisk stoff ikke gjennomgår kjemiske reaksjoner, henger atomene så godt sammen at de enkelte partiklene ikke forandrer seg. Atomene vil ikke ”slippe taket” for så å gå sammen igjen. De henger sammen hele tida.
  • F eks. består hvert vannmolekyl av et oksygenatom og to hydrogenatomer uansett tilstand, i is, vann eller damp.
  • I naturen er det ca 90 forskjellige typer atomer. Under normale tilstander forblir de uforandret.
  • Disse 90 forskjellige atomtypene er satt sammen på mange forskjellige måter. I dag kjenner vi til og har beskrevet mer enn en million forskjellige kjemiske stoffer.
  • Den kjemiske formelen forteller sammensetningen til partiklene i de forskjellige kjemiske stoffene, altså hvilke og hvor mange atomer som inngår.