Hamar Naturskole – «det virkelige livet»

Leder av Hamar Naturskole gir i denne artikkelen et personlig innblikk i hvordan en naturskole kan oppstå, utvikle seg og tilføre elever og andre noe verdifullt i et lokalmiljø.

I 1992 gikk jeg til daværende skolesjef i Hamar og sa jeg hadde en idé, en visjon, ja, nærmest en drøm. Skolesjefen var en tålmodig mann, lyttet interessert og sa, da jeg var ferdig med å snakke både på innpust og utpust, at «dette gjør vi!». Jeg fikk 2 timer nedsatt lesetid fra min hele stilling som lærer på en barneskole, og så var det i gang; prosjektet fikk navnet Hamar Naturskole, med undertittelen: Faglige kunnskaper og gode opplevelser.

Foto: Hamar Naturskole Foto: Hamar Naturskole

Idéen

Det hele startet egentlig lenge før 1993, faktisk den første høsten jeg var lærer på en skole «langt ut i svarteste skogen». Jeg var selvfølgelig uerfaren som lærer, men utrolig motivert for kapittelet skulle vi begynne på i boka andre uka i september: nemlig «Dyra i skogen». Interessert i natur som jeg var, og fordi jeg hadde hatt mange gode opplevelser i naturen, gledet jeg meg til å formidle mine kunnskaper til de små håpefulle. Skuffelsen var stor da elevene ikke «tente» på emnet. De virket uinteresserte og ikke minst uinspirerte. Skuffet, desillusjonert og grublende gikk jeg hjem fra skolen den dagen. Til de grader i mine egne tanker og grublende gikk jeg den korte veien gjennom skogen fra skolen til lærerhybelen, at jeg knapt la merke til at jeg – utrolig nok – nesten gikk rett på en svær elgokse. Jeg skvatt der den sto rett foran meg med de digre skålhorna sine. Så spennende! Og da var det gjort ...

Elevene måtte selvfølgelig oppleve det virkelige livet UTE, der det virkelige livet foregikk. I naturen! Tegninger og bilder og fakta på tavla var greit nok, men lite spennende, og forferdelig uinspirerende. Vi måtte ut! Rett utafor skoledøra. Det var der det skjedde.

Neste dag «jaktet» vi på elgoksen. Hvor stor var den, hva spiste den, var den farlig, kunne vi jakte ordenlig på den, osv osv. Spørsmålene haglet. Vi måtte undersøke. Jeg visste jo ikke alt. Siden har jeg vært ute….

Da jeg midt på 80-tallet også fikk anledning til å dra til Danmark for å se og lære hvordan danskene drev sine Naturskoler, skjønte jeg at vi måtte lage en slik i Hamar også. En skole som formidlet praktiske naturkunnskaper sammen med gode naturopplevelser i et system der naturskolebesøket inngikk som en del av elevenes undervisningsforløp. En skole som formidlet forståelse og innlevelse for naturen i naturen. Endelig fikk jeg satt tankene, ideene og praksisen min fra uteundervisningen i et system.

Foto: Hamar Naturskole Foto: Hamar Naturskole

Fra visjon til virkelighet

Fra å ha 150 elever innom naturskolens opplegg våren 1993 til 15000 elever i 2010 har det skjedd mye. Men det en person brenner for, får han til. Et nei er ikke et nei, men et kanskje, og et kanskje er ikke et kanskje, men et ja. En annen ting som har vært viktig i oppbyggingen av naturskolen, er ei klar målsetting. Hva var det jeg ville med en naturskole?

Opp gjennom årene har naturskolen hatt mange besøkende fra nær og fjern. Skolefolk, politikere, organisasjoner, kommuneadministrasjoner, folk fra departementer, statsråder og byråkrater har spurt hvordan Hamar har fått det til. Hvordan er vi administrert, organisert, og ikke minst hvordan er vi finansiert. Og hva gjør vi? Alt dette er viktig selvsagt, men det viktigste for oss alle som etter hvert jobber i Hamar Naturskole, er et brennende ønske om å la barn og unge (elevene, altså) få oppleve nærnaturen og gjennom denne lære og forstå hvordan alt funker der ute, hvordan det virkelige livet er. Dette er hele tida motivasjonen. Ikke fordi jeg selv liker å være ute (selv om det selvsagt er kjempeviktig), ikke fordi jeg er gått trøtt av den «vanlige» undervisningshverdagen og vil drive med noe annet, ikke fordi elevene har godt av å få et «break» ved å være ute en dag i uka, ikke fordi jeg føler jeg «må» fordi planen sier det, men et brennende indre ønske om å tilføre barn og unge både kunnskaper og gode opplevelser som er viktig for å forvalte naturen i en framtidig bærekraftig utvikling.

Entusiasme er også en viktig faktor. Entusiasme er et ord som ofte går igjen fra folk vi har kontakt med, enten i et formidlingsøyemed, gjennom foredrag og gjennom kurs og møter. Entusiasmen er der alltid. Og den smitter.

I tillegg er det viktig selvsagt å bygge en organisering rundt det hele. Og her har hele Hamar vært positive, alt fra politikere, kommuneadministrasjon, skolesjef, rektorer, lærere, foreldre og ikke minst elevene selv. Derfor har vi fått det til på Hamar.

Foto: Hamar Naturskole Foto: Hamar Naturskole

Slik funker det

Vi kan ofte gå oss vill i begrepene; naturskole, leirskole, miljøskole, friluftskole og uteskole er begreper som er kjente nok, men folk flest blander dem ofte sammen. Alt er friluftsliv, liksom. Uten å definere de andre skoletypene, er faktaboksen til høyre et forsøk på en definisjon av en naturskole.

Dette er en viktig definisjon, fordi den gjør naturskolen til en del av elevens daglige undervisning. Et besøk på naturskolen inngår som en praktisk del av undervisningsforløpet i et aktuelt tema som har med natur og miljø å gjøre. Vi ønsker å formidle kunnskap, og vi tror det har vi sett mange eksempler på at gjennom kunnskaper kommer de gode opplevelsene og forståelsen.

Det krever også at vi som jobber på naturskolen har kunnskaper, ikke bare de faglige, men også de pedagogiske kunnskapene som en slik formidlingsmåte krever, slik at vi kan tilføre elevene noe ekstra. Og altså - en viss porsjon smittsom entusiasme for det vi holder på med ... med lyst til å lære. Hvor mange dager hører læreren eleven si: «Dette var jammen morsomt». «Dette var interessant». «I dag har vi jammen lært mye». «Når skal vi på naturskolen igjen?» «Kan vi komme hit etter skolen også?» På naturskolen hører vi det hver dag. Hele året. Er det noe rart vi synes dette er inspirerende og morsomt?

Foto: Hamar Naturskole Foto: Hamar Naturskole


Effekten

Hva slags faglig effekt har slik pratisk undervisning på elevene i forhold til klasseromsundervisningen? Er det målbart? Naturskolen fikk studenter på Høgskolen i Hedmark til å gjøre en undersøkelse der de spurte elever i videregående

1. hva de husket best av naturfagundervisningen på barneskolen
2. om de husket hva de hadde lært
3. hvorfor de husket dette

Svarene varierte selvfølgelig, men nærmere 80 % husket best de gangene de hadde vært på naturskolebesøk, nærmere 90 % husket godt hva de hadde lært, og av disse svarte nærmere 100 % at de husket dette fordi de fikk arbeide praktisk på ulike måter og da forsto de det bedre.

Klassene som besøker Naturskolen er stort sett på dagsbesøk, 23 dager per år. Effekten av disse dagene er imidlertid stor fordi medfølgende lærere ser interessen, nysgjerrigheten og den positive læringen som skjer. Dette har ført til at mange lærere som besøker naturskolen med sine klasse har tatt i bruk naturen rundt egen skole til undervisningsformål. De fleste skolene her på Hedmarken som Hamar naturskole server (ca 50), har også i sitt eget nærmiljø som er gåavstand for de minste, og sykkelavstand for de største - et tilrettelagt område med egen gapahuk. Etter hvert har vi laget begrepet «gapahukpedagogikk», fordi det også skjer mye annen aktivitet og læring rundt denne. Fysisk aktivitet, nye sosiale konstellasjoner, emosjonell utvikling, elevenes andre kvaliteter dukker opp, forhold lærer/elev dyrkes på enn annen måte enn i klasserommet, samarbeidsformer gror, de fysiske og sosiale utfordringene er større, grensene pushes og selvtilliten og selvbildet vokser. Hvor har du en slik arena som gir elevene så mye – på en gang? Derfor er det også blitt naturskolens misjon og misjonere ut mulighetene til lærere – og ikke minst til foreldrene – disse mulighetene i form av kurs for lærer og foredrag på foreldremøter. Da er det også moro å møte igjen eleven med foreldrene på tur i skogen (før var det jo omvendt) der eleven stolt står og forteller sitt opphav om det han har lært på naturskolen.

Naturskoler i Norge

I andre land dukker naturskolene opp som sopp i fuktig skog. Danmark har vel 100 (hadde før organiseringen av amt og kommuner 300), Sverige likeså, Island har noen få, Finland rundt 20 og i Baltikum vokser og gror det – men ikke i Norge. Og spørsmålet er hvorfor ikke?

Det er selvsagt mange svar på det som jeg ikke skal spekulere over her, men hvis svaret er hva vi fikk for noen år siden i et visst departement om «at det er liksom en nedarvet friluftslivskultur i det norske folk som skolen må ta med seg», så er i alle fall det en kultur som dessverre er i ferd med å bli borte for barn og unge.

Naturskoler kan være ett av virkemidlene til å snu denne trenden, med da trenger entusiastene noen støttespillere rundt omkring! Velkommen etter!

Foto: Hamar Naturskole Foto: Hamar Naturskole