Hopp til hovedinnhold

På sporet av fysikk i Fortet naturbarnehage

Vi er på besøk i Fortet Naturbarnehage i Nittedal. En barnehage som har det meste av aktivitetene ute i friluft. Vi besøker disse fortellerlystne, vinterkledde barna på en kald januardag. 18 barn, 3 voksne samt pensjonisten Roar Bilet, som har tittelen huåndefører, tar i mot oss med kalde hender og varme smil.

Ishender Se på ishendene våre! De er laget av vann som er frosset. Min henger der, tror jeg, men jeg vet ikke helt. De er jo laget av is, så da går det ikke an å skrive på dem.

Vindmølla

Ekteparet og styrerne Dag og Gro Fredriksen er i full sving med å legge siste hånd på vingene til vindmølla som barnehagen har laget. Naturfags utsendte blir nysgjerrig på denne doningen som måler flere meter i diameter: Hva fikk dere til å lage en vindmølle?

- Vi satte i gang dette prosjektet med vindmølla for å la barna få oppleve sammenhengen mellom vindkraft og strøm, forteller de to.

Vindmølla har vingeblad av tøy og tårn av trestokker. - Det er et viktig prinsipp å bruke materialer som vi har rundt oss. Når vi bruker materialer som barna kjenner, oppleves ikke prosjektet så komplisert. Redskapene er håndbor og håndsag, og målingene og beregningene er gjort uten avanserte hjelpemidler. På den måten kan barna selv være med i prosessen på nært hold. De får tid til å lære og å forstå hvordan en for eksempel bruker et tau for å finne midten på en trestokk, og fag som matematikk og norsk blir også trukket inn i prosessen. Slike erfaringer fører til læring.

Se så fin vindmøllen vår er


Miljøvennlig kraftverk

Vindmølla er plassert på en høyde og var ment som en del av et kraftverk basert på fornybar energi, men prosjektet har foreløpig strandet. Vinteren kom og vannet ble til is.

- Kanskje tok vi litt vann over hodet, innrømmer Dag, men han forteller oss gjerne om planene. Vindmølla er laget etter en gammel gresk modell. I Hellas og andre steder med lite fosser og elver frakter man gjerne vann opp på en høyde, før en lar vannet renne ned som drikkevann. Dag så for seg at kraften fra vindmølla kunne få fraktet vannet opp i høyden, og så tilbake ned i skovlehjul for å bli omsatt til strøm.

- Denne strømmen skulle bli til lys i vinduene til byen vår, sier han og peker på en modellby med malte miniatyrhus i tre som barna har laget. Materialene til modellbyen har barnehagen fått av en gruppe fra arbeidsmarkedstiltaket i kommunen. Barna har montert plankebitene til hus. Men nå står altså byen der uten lys. Bare en liten diode lyser fra ett vindu. Den får lys fra et mini - solcellepanel på taket.

Engasjementet smitter på barna. Elias forteller oss at han vil lage en lignende kraftstasjon på hytta. ”Den skal være like stor som deg”, sier han og peker på Gro. ”Oi, den blir stor”, sier Gro smilende.


Lar barna slippe til

Når Fortet naturbarnehage setter i gang et prosjekt, er det viktig for Gro og Dag at barna er med på hele prosessen, fra en idé oppstår til ferdig produkt. Ofte er det nettopp barnas interesse og spørsmål som inspirerer de voksne til å starte på et nytt prosjekt.


Barna ved Fortet barnehage har laget en sivbåt- For eksempel da vi var på Kon-Tiki museet og så sivbåten Ra ble ungene så interesserte i konstruksjonen, at de ble liggende på gulvet og tegne. En gruppe turister fra Nederland ble så fascinert av de engasjerte barna at barna gjorde mer inntrykk på dem enn båtene, forteller Gro.

- Når vi kommer tilbake til Fortet etter en slik ekskursjon, setter vi oss ikke ned for å lese om Reveenka, legger Dag til. Da tar vi tak i det vi har sett og opplevd. Resultatet ble et halvannet års prosjekt om sivbåter som endte med en høytidelig sjøsetting av sivbåten Ra III på Bygdøy. Selveste bror til Thor Heyerdahl kom for å døpe båten. Verken barna eller de voksne visste at sivet som de hadde plukket, tørket og formet ville det flyte? Likevel klarte de ikke la være å prøve.


Prøving og feiling

Det er viktig å prøve og ikke gi opp selv om løsningen synes å være langt unna. Det kan føre til mye god læring når barn og voksne sammen kan stille spørsmål, få ideer, prøve ut, erfare og vurdere. Å gi mulighet til å feile er et viktig prinsipp. Det er lov å si at denne vindmølla må vi gjøre noe med. Den første vi laget hadde nemlig vingeblad laget av tøy som ikke var sydd i kantene. Det ble for svakt, så vi måtte lage den på nytt med sydde kanter.

Det samme gjelder for karusellen, sier Dag og tar oss med til en liten åpen plass skjult bak noen busker og trær. Midt på plassen står et solid furutre som danner fundamentet for karusellen. Selve karusellen er stokker som ved hjelp av solide tauverk er festet rundt stammen i en firkant. Når en snurrer på karusellen med håndkraft, snurrer tauet seg rundt stammen. Etter en omdreining rundt stammen, slipper en taket, og karusellen får fart på seg. Barna hyler av glede mens luene blåser av hodene, og mange står i kø for å prøve. Likevel er ikke Dag helt fornøyd.

- Den er laget med stokker som er kuttet på langs, men de hadde glidd lettere mot trestammen hvis de var runde, mener Dag. Det skal vi ordne på, legger han til.

Karusellen er ofte i bruk


En kjedelig barndom?

Når Dag forteller er det ikke vanskelig å se at han er brennende engasjert. Vi lurer på om Fortet barnehage er guttedrømmen som er realisert, og vi våger oss til å spørre.

- Mange tror at jeg har hatt en kjedelig barndom, men jeg vil heller si tvert i mot. Jeg har opplevd utrolig mye spennende, så Fortet naturbarnehage er mer en videreføring av min egen oppvekst enn at jeg tar igjen en tapt barndom. Han innrømmer imidlertid at han har kjedet seg innimellom som barn, men det er han faktisk glad for: Jeg prøver å lære barna at det å kjede seg er en del av livet, og ikke minst en viktig kilde til nysgjerrighet, kreativitet og idéskaping.


Hva er det med disse barna?

Hvilke spor har denne barnehagen satt i barna som går der?

- Se, da! Jeg får glitter på meg når jeg suger på ishånden. Helene viser stolt fram sine glitrende lepper. De tilsatte glitter og farge i vannet før de frøs det ned. Helene har også mer på hjertet: - Kom skal jeg vise deg noe, sier hun og løper bort til en snøflekk.

Jeg har funnet spor! Hvem er det som har laget sporene, sier hun forventningsfullt?Naturfags utsendte blir nysgjerrig. Kan det være rådyr, tro?

- Vi så rådyr her i fjor… - Og elg, legger Dag til. Hare blir også foreslått. Etter hvert ser vi også avgnagde kvister som ved nærmere øyesyn viser de seg å stamme fra rådyr eller hjort.

Spor kan være på så mange måter, men svaret på spørsmålet gir seg selv når vi ser Helenes ansiktsutrykk. – Det var jeg som fant sporene, gjentar hun hoppende glad.

Besøket er slutt. Vi drar tilbake til byen og kontoret med ordet erfaringslæring klingende i hodet. Vi må fastslå at Helene og de andre barna får gjøre erfaringer og oppdagelser som utvilsomt vil bli til varig læring.